Kommentarer
17.03.2021:
Debattinnlegget er formet som en anbefaling for ett medikament, nemlig et bisfosfonat som har så lang halveringstid at det kan gis som årlige infusjoner. Verken virkningsmekanisme eller effekt er sikkert dokumentert å være forskjellig fra andre bisfosfonater, for eksempel Aldendronat, med så kort halveringstid at de må tas som ukentlige tabletter. Et nylig publisert arbeide konkluderer riktignok med at medikamenter gitt som infusjon eller injeksjon synes å ha bedre effekt enn de perorale, men det er flere alternativer til slike (1). Den enkleste av disse, også når det gjelder refusjonsregler...
17.03.2021:
I siste nummer av Tidsskriftet blir det presentert en bemerkelsesverdig publikasjon om en mann i 50 års alderen med utenlandsk opprinnelse. Han tok kontakt med sin fastlege på grunn av tørrhoste og med residiverende feber. Etter påfølgende henvisning til i det lokale sykehus ble det ved røntgenundersøkelse påvist infiltrater i høyre lunges overlapp og høyresidig plevravæske. I forrige århundre ville en kompetent lege oppfatte dette som overveiende sannsynlig lungetuberkulose som krevde adekvat bakteriologisk diagnostikk i form av sputum-mikroskopi og dyrkning. Ved manglende positive funn måtte...
16.03.2021:
Takk for klar og flott artikkel. Men det er vel neppe noe nytt i dette? Hvordan følges denne problemstillingen opp i medisinutdanningene? Hva lærer medisinstudenter om betydningen av god seksuell helse og seksuell nytelse i seg selv? Og om hvorfor og hvordan de kan ta opp temaet med pasienter? Hva skal til for å skape en endring «som monner» innen helsevesenet?
15.03.2021:
Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? En faktasjekk (2) viser at sykefraværet i Norge i 1994 lå på 2,4 %, ifølge...
08.03.2021:
Jeg ble så berørt av lese artikkelen. Utrolig rørende og lærerikt artikkel.
08.03.2021:
Vi leste med stor interesse kasuistikken om en mann i 40 årene med akutt mental og sirkulatorisk påvirkning etter sannsynligvis relativt moderat falltraume, da han ikke hadde synlige skader av det. Forfatterne foreslår kokainforgiftning som en meget plausibel hovedforklaring av forløpet, basert på de kliniske funnene og de toksikologiske analyser. Vi ønsker å påpeke at en kardial beriberi, også kalt Shoshin beriberi (1, 2), også kan være en passende forklaring. Denne muligheten passer sykehistorien av antatt langtkommen kronisk alkoholisme med levercirrhose og akutt sirkulatorisk kollaps...
26.02.2021:
«Dette står i motsetning til kliniske forsøk med friske voksne, der LSD hovedsakelig er rapportert å gi en behagelig rus (13, 14). Negative ruseffekter ses imidlertid oftere ved høye doser (15, 16). At barn som forgiftes med LSD sannsynligvis eksponeres for høyere doser per kilo kroppsvekt enn voksne, kan være en mulig forklaring på hvorfor flertallet i dette materialet opplevde negative effekter.» Det er godt dokumentert at opplevelsen under påvirkning av LSD og andre psykedeliske stoffer påvirkes særdeles sterkt av omgivelsene (set and setting). I de kliniske forsøkene forberedes pasientene...
21.02.2021:
Takk for et fint og viktig innlegg! Anafylaktisk reaksjon er en livstruende bivirkning, og klassifiseres alltid som alvorlig. Helsepersonell har meldeplikt for alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon. Melding skjer elektronisk via melde.no. Folkehelseinstituttet og RELIS behandler meldinger om anafylaksi etter vaksinasjon mot covid-19 og koder de i Bivirkningsregisteret som Legemiddelverket har ansvar for (1). Ifølge nyeste oppsummering av anafylaksi meldt etter mRNA-vaksinasjon i USA (2) er slike reaksjoner fortsatt svært sjeldne. I Storbritannia er det også rapportert om anafylaktiske...
12.02.2021:
Dette bidraget til diskusjon og revisjon av prosessen omkring søknad om uføretrygd gir jeg som tidligere overlege i NAV min fulle tilslutning! Guri Årseth er en klar stemme i forsvaret av pasientens medbestemmelsesrett og går inn for en reduksjon av den paternalistiske overhøyhet legen representerer. Å få frem et tilnærmet balansert likeverd i legens beskrivelse sammenlignet med pasientens egenvurdering av sin funksjonsevne vil være verdifull for NAV og deres bedømmelse. Det synes riktig i et rettsperspektiv og et rettssamfunn. Kanskje det også kan være med å gi et mer lyttende NAV og mindre...
12.02.2021:
Takk til fastlege Fretland for hans innlegg og interesse for temaet. Vi lytter til hans argumenter, men vil samtidig få understreke at dokumentasjonen på LDL kolesterol anbefalingen i vår artikkel er grade 1, level A, dvs. den sterkeste og best dokumenterte anbefalingen. Bivirkningene av statiner er i nylig vist å være mer sjelden enn tidligere antatt (1, 2). Derimot er noceboeffekten av å forvente bivirkninger helt åpenbar (3). Studien fra NORCOR gruppen, som refereres i vårt innlegg, viser at målnivået
12.02.2021:
Arne Høiseth skriver i sin kommentar at «verken helseforskningsloven eller REKs vurdering gjelder for bearbeiding av foreliggende data», og legger til at «også Datatilsynet påpeker dette.» Han synes altså å hevde at dersom man forsker på allerede innsamlede helseopplysninger, så trenger man verken REK-godkjenning eller samtykke. Skulle Høiseth ha rett ville det innebære at debatten om passivt kontra aktivt samtykke i de etiske komiteene er irrelevant. Det ville også innebære at REK- og NEM-systemet har drevet en juridisk feilaktig praksis over flere år. Men Høiseth tar nok feil. Han blander...
12.02.2021:
Svært relevant og fin kronikk! Egenerklæring bør innføres!
10.02.2021:
Mange tenker at de som sliter med selvmordstanker, nødvendigvis har en psykisk lidelse og må settes i kontakt med psykisk helsevern. Det vil si at hvis man selv, eller noen en kjenner opplever selvmordstanker, så skal man gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Dette er bra, og kan være en viktig del av det å få ryddet opp i underliggende psykiske belastninger på sikt. Men hva skjer hvis man sammenstiller denne tenkemåten med artikkelens påstand om at «meningen med livet henger sammen med sosialt felleskap»? Den første tenkemåten har flere konsekvenser: 1. Den som opplever...
10.02.2021:
Vi takker kollega Ragnar Stien for hans innspill om starten på den norske epilepsiomsorgen. Vi er enig i at pedagogen Johan Anton Lippestad fortjener ære for å ha vært den første i Norge til å se at barn med epilepsi hadde særskilte behov som skilte seg fra behovene hos de «aandelig abnorme» barna. Vi er vel kjent med og anerkjenner absolutt Lippestads pionerinnsats (1). Intensjonen med vår artikkel var imidlertid på bakgrunn av de originale kildene vi fant i kjelleren på SSE, å forsøke å gi et innblikk i forløperen for epilepsiinstitusjonen på Solberg gård og de første vanskelige årene ved...
10.02.2021:
Berge Solberg og Hilde Eikemos diskusjonsinnlegg (1) gjelder utelukkende forskning basert på allerede innhentede persondata. De baserer sin diskusjon på at Helseforskningsloven gjelder for slik forskning og at REKs vurdering kreves. Verken Helseforskningsloven eller REKs vurdering gjelder for bearbeiding av foreliggende data. Også Datatilsynet påpeker dette (2). Bearbeiding av persondata er underlagt Personopplysningsloven og «General Data Protection Regulation» (GDPR). Lovene gir personer rettigheter over egne data (kapittel 3 i GDPR), men også betydelige avvik fra disse rettigheter når data...
08.02.2021:
Henning og Nakken har i Tidsskriftet en meget lesverdig artikkel om den tidlige epilepsiomsorg i Norge (1). Forfatterne konsentrerer seg om utviklingen av pleiehjemmet på Solberg gård i Bærum til dagens SSE (Spesialsykehuset for epilepsi). De omtaler diakon Ludvig Waale som startet pleiehjemmet i Kristiania i 1995, og med tittelen på artikkelen angis at dette er starten på den spesialiserte epilepsiomsorgen i Norge. Dette kan ikke være helt korrekt. Æres den som æres bør: Johan Anton Lippestad (1844-1913) var pedagog og en foregangsmann for undervisningen av mentalt tilbakestående barn i Norge...
08.02.2021:
Jeg deler professor Körners oppfatning om at den omtalte studien (1) i seg selv ikke gir grunnlag for endring av praksis. Jeg synes imidlertid at det er verdt å merke seg at det i den siste oppdateringen av World Society of Emergency Surgery fra 2020 (2) anbefales at en konservativ tilnærming diskuteres med alle pasienter som har en ukomplisert appendisitt med fravær av appendikolitt. I den siste PasOpp-undersøkelsen (nasjonal brukererfaringsundersøkelse) fra 2019 (3) angir 68 % av pasientene at de opplevde at legene de møtte var i stor grad eller i svært stor grad interessert i deres...
08.02.2021:
Modig skrevet. Selverkjennelse kan være smertefullt, men skaper utvikling og menneskelig vekst.
08.02.2021:
I kronikken anbefales det meget ambisiøse mål for kolesterolsenking i tråd med retningslinjene til European Society og Cardiology (ESC) og European Atherosclerosis Society (EAS). I praksis viser det seg svært vanskelig å oppnå målene. Pasientene følger dårligere opp behandlingen ved større doser medisin (adherans), det er uproporsjonert frykt for bivirkninger av statiner og behandlende leger er ikke ivrige nok til å følge opp gjeldende retningslinjer (1, 2). En undersøkelse fra Sveits blant 11 779 personer som brukte statiner, viste at bare 49,6 % oppnådde ESCs anbefalte LDL-målverdi i sin...
29.01.2021:
Kjære Espen Husøy, Takk for tankevekkende kommentar. Det er fint å høre at det jeg skriver er gjenkjennelig for andre leger. Ja, forberedelse er et viktig verktøy som kan minske graden av usikkerhet, og som bør tas i bruk når tiden tillater det. Jeg er enig i at det virker som om vanskelighetsgraden og oppgavenes kompleksitet øker med legens ansiennitet. I faget vil det nok alltid være en grad av usikkerhet, og yrket preges på den måten av behovet for å konferere og diskutere faglige, etiske og eksistensielle problemstillinger. Jeg takker for velkomsten og ser ydmykt frem til utfordringene som...
22.01.2021:
Takk for en viktig kommentar og jeg er enig i at påstanden er for kategorisk. Kommentaren gir meg anledning til å nyansere. I en studie av sykefraværet i befolkningen i 2006 (1) sammenlignet vi fordelingen av lette og diffuse psykiatriske diagnoser med diffuse muskel- og skjelettdiagnoser. Antakelsen var at dette er sykdommer som kan være vanskelig å skille fra hverandre, og vi var interessert i om det var systematikk i hvilke yrkesgrupper som hadde hvilken diagnose. Resultatet var klart: høy utdannelse økte signifikant sannsynligheten for en psykiatrisk diagnose sammenlignet med en diffus...
20.01.2021:
Takk for veldig fin artikkel! Det var mye her som ga behagelig gjenklang, ikke minst hvilken kunst det er å utøve hensiktsmessig stillhet og hva det krever av «fingerspitzgefühl». Gjennom mange år som fastlege, og etter å ha jobbet noen år med unge mennesker med rusmiddelproblemer, vil jeg tilsvarende bekrefte at jeg kjenner meg igjen i at stillhet i aller høyeste grad kan være tidsbesparende, samtidig som det krever tålmodighet, trygghet, yrkesstolthet og disiplin av legen/terapeuten. Det hadde vært interessant å snakke mer om betydningen av tilstedeværelse, blikkontakt og annen non-verbal...
20.01.2021:
I et portrettintervju i Tidsskriftet 15. desember hevder Rostrup Nakstad: «… jeg er ikke i tvil om at vår håndtering har spart tusenvis av liv her til lands.» Han peker på rapporten fra Imperial College London, som i mai anslo at man sannsynligvis har spart 12 000 liv på «den norske modellen» (1). Det er bare uker siden at Ulvestad i en grundig artikkel om pandemi-modellering la Nakstads kalkyle over den norske modellens fortreffelighet død (2), og British Medical Journal dokumenterte at eksisterende immunspor fra tidligere koronaforkjølelser dramatisk endrer prediksjonsmodellene (3). Likevel...
20.01.2021:
Takk for en viktig leder. Den norske legeforening og WMA har gjort og gjør en fin jobb for at vi forhåpentlig snart skal få oppleve en tryggere verden fri for atomvåpen.
18.01.2021:
Flott at dere høyt stiller spørsmål og la ut artikkelen. Det trengs så absolutt at enda flere begynner å undre seg både høyere og tydeligere angående alle disse stadige nye EU-forordninger som det forventes at med den største selvfølgelighet, raskt og problemfritt, blir innført som gjeldende standard i det norske samfunnet. Selv om Norges egen befolkning har takket nei til medlemskap i EU to ganger, og selv om forordningene ikke nødvendigvis er til det beste for samfunnet vårt.
18.01.2021:
Takk for at du deler noe jeg tror de aller fleste har kjent på, ønsket om å kunne svare på alt og vite alt under et pasientmøte. Det er virkelig en ubehagelig følelse når man famler rundt etter svar og kjenner at pasienten raskt mister tillit. Målet om å unngå dette ubehaget gjør forhåpentligvis at man finner måter å unngå at det skjer alt for ofte, for eksempel ved å prøve å forberede seg noen minutter hvis man vet hvilken problemstilling som dukker opp. Det er likevel slik at selv om man blir en erfaren lege med 20 års bak seg i yrket, som du sier, så stopper man ikke å spørre kollegaer for...
18.01.2021:
Dersom rekrutten hadde ervervet immunitet ved tidligere gjennomgått infeksjon så forklarer dette prøvesvar ved ankomst til tjeneste. Dersom han ble utsatt for en lav mengde covid-19-smitte under oppholdet så kan dette kanskje forklare en lett stigning i antistoff og en svakt positiv PCR og senere negative PCR (etter at antistoffene og immunsystemet har eliminert eller «coatet» den nye smitten).
18.01.2021:
Mange interessante poenger, men én setning, som Tidsskriftet har valgt å fremheve i teksten, er merkelig: «Diagnoser er ikke objektive sannheter, de skapes i møtet mellom pasient og lege». Vi som daglig jobber med medisinsk diagnostikk vil som regel ha motsatt utgangspunkt, nemlig at diagnoser skal være så objektive og sanne som mulig. Det gjelder enten vi diagnostiserer for eksempel kreft, lungeemboli, appendicitt eller covid-19. Jeg tror alle, ikke minst pasientene, er tjent med at det også gjelder diffus muskel- og skjelettsykdom og depresjon, som brukes som eksempler på diagnoser i...
03.01.2021:
Jørgen G. Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen spør om cannabis er farligere enn tidligere antatt, da en ny metaanalyse anslår forekomsten av avhengighet blant brukere til 13 %, kontra 10 % i tidligere forskning (1). Usikkerheten knyttet til det nye estimatet, 10-15 %, gjør det imidlertid ikke mulig å konstatere en forskjell. Ser man på estimatene for tverrsnittstudier (8-11 %) og observasjonsstudier (9-12 %) hver for seg, er det tilsynelatende ingen forskjell (2). Fremfor å anerkjenne denne usikkerheten, fokuserer Bramness og Bretteville-Jensen på at andelen avhengige er enda høyere –...
Skrøpeligheit og befolkningsdata