Kommentarer

KOMMENTAR
26.04.2021: Nasjonalspråket er del av identiteten vår. Ved sida av flagget er det vårt viktigaste nasjonalsymbol. Språket må vere plastisk og dynamisk for til ei kvar tid å vere ein tenleg kommunikasjonsreiskap. Derfor er nyord naudsynt for å kunne dekkje endringar i samfunnet. Svært få meistrar eit framandspråk like godt som morsmålet. Omsetjing til norsk vil ofte betre forståinga av emnet.
KOMMENTAR
26.04.2021: Jorem og medarbeidere har på en forbilledlig måte diskutert juridiske og etiske aspekter ved tvangsvaksinasjon av individer uten samtykkeevne, der de poengterer at det kun er pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3 som hjemler bruk av tvang ved vaksinasjon, og bare dersom hensikten er å beskytte enkeltindividet mot smitte. Denne problemstillingen er spesielt aktuell i sykehjem, der flertallet av beboerne har kognitiv svikt, og en del disse mangler samtykkeevne. I tillegg til juridiske og etiske aspekter knyttet til tvangsvaksinasjon, for eksempel mot covid-19, vil det fra en sykehjemsleges...
KOMMENTAR
23.04.2021: J. Jorem, J. Dahlberg, R. Pedersen anfører at i «helselovgivningen er pasientens autonomi operasjonalisert gjennom kravet til informert samtykke.» I en komplisert verden kan det være riktig å være bevist på hvilke ord vi bruker. Samtykke forutsetter uansett at den som gir samtykket er informert, men ordsammensetningen «informert samtykke» (informed consent) brukes i lovverket i en avgrenset betydning, nemlig at det foreligger spesielle forhold som forutsetter en grundig informasjon og at samtykket er skriftlig dokumentert (1). En annen type samtykke er definert i Pasient - og...
KOMMENTAR
22.04.2021: Da de første meldingene om tromboser etter AstraZeneca-vaksinen kom, var det danske leger som gikk ut og sa at aksidentell intravasal injeksjon på grunn av manglende aspirasjon i forbindelse med stikket kunne være årsaken til trombosene. Danske myndigheter endret anbefalingene for injeksjonsteknikk ved vaksinering i forbindelse med dette (1). Litteratur 1) Statens Serum Institut. Intramuskulær injektion på børn og voksne. https://www.ssi.dk/vaccinationer/injektionsteknik/intramuskulaer-injektion-beorn-og-voksne Lest 22.04.21
KOMMENTAR
20.04.2021: Vi vil takke Øian med flere som i en velskrevet kronikk diskuterer behovet for kritisk refleksjon når man tar i bruk nytt medisinsk utstyr (1). Forfatterne advarer mot å lese CE-merking som en godkjenning av at effekt og risiko er tilfredsstillende dokumentert, og viser at en villet og trygg innføring av nytt medisinsk utstyr fordrer vurderingsmekanismer utover de regulatoriske. Vi deler kronikkforfatternes syn, og vil fremheve at det allerede finnes et system som kan bidra til å fylle det behovet som kronikkforfatterne peker på. I Nye metoder (et felles system for å beslutte hvilke metoder...
KOMMENTAR
20.04.2021: Takk for innspill. Vi ser at vi burde presisert den internasjonale insidensen siden vi sammenligner med norske tall. Da det var behandlingstjenesten som analyserte de norske tilfellene, var den foreløpige nasjonale insidensen her kjent for oss den 30.03 uten at vi hadde referanse å vise til. Vi ser at vi i ettertid kunne referert til artikkelen av Schultz et al. i New England Journal of Medicine (1) for dette estimatet. Litteratur 1) Schultz NH, Sørvoll IH, Michelsen AE, et al, Thrombosis and Thrombocytopenia after ChAdOx1 nCoV-19 Vaccination, N Engl J Med 2021. DOI: 10.1056/NEJMoa2104882...
KOMMENTAR
19.04.2021: Takk for veldig interessant og spennende artikkel! Jeg har en liten kommentar til utsagnet "Ut ifra internasjonale tall på vaksinerte og antall rapporterte tilfeller synes risikoen svært liten, men tallene fra Norge gir et foreløpig grovt estimat på ca. 1 per 25 000 vaksinerte". Her oppgir dere først en upresis henvisning til internasjonale tall ("svært liten"), der det faktisk er mulig å gi referanse til et nøyaktig estimat (1), og følger så opp med en mye mer presis henvisning til norske tall (1 på 25000), men uten å oppgi referanse. Dette norske tallet, som altså er oppsiktsvekkende høyt...
KOMMENTAR
16.04.2021: Det er viktig å kartlegge hva som kan forklare sosiale helseforskjeller. Derfor er det fortjenestefullt at Søegaard og Kan bringer denne tematikken over på utbredelsen av covid-19-smitte i Oslo (1). I en analyse basert på aggregerte tall for Oslos 15 bydeler, finner de sterke korrelasjoner mellom tre uavhengige variabler og smittegrad: (A) Bydeler med en høyere andel av innvandrere har mer smitte enn bydeler med en lavere andel innvandrere. (B) Bydeler med en høyere andel av folk med høy sosioøkonomisk status har mindre smitte enn bydeler med en lavere andel av folk med høy sosioøkonomisk...
KOMMENTAR
15.04.2021: Denne innsiktsfulle kronikken er i disse tider spesielt relevant for foreldre til utviklingshemmede og autister. Nylig ble Frode Larsen, en 45 år gammel mann med autisme, nektet vaksine av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (1). Bruken av tvang, som var at far skulle holde rundt Frode for å berolige han, sto ikke i forhold til nytten. Fastlegen, personalet i boligen og foreldrene mente at vaksinering ville være til Frodes beste. Om han ikke fikk vaksine kunne annen tvang som isolering bli nødvendig. Det er mulig at Statsforvalteren mente Frode ikke hadde spesiell risiko for å bli syk...
KOMMENTAR
14.04.2021: Jeg vil takke Thorleif Jansen for hans kommentar til min artikkel. Det er flott at temaet engasjerer på tvers av finansieringsordninger. Thorleif Jansen er daglig leder i Kry, en tjeneste som tilbyr 15 minutters legetime over video til opptil dobbel pris av hva det koster hos fastlegen. Kry er åpne om at det ikke er alle medisinske problemer de kan hjelpe med, blir det for sammensatt holder de seg unna (1). Det er gledelig at Jansens medarbeidere er ansvarlige og kjenner til prinsippene om riktig bruk av fellesskapets ressurser. Jansen kjenner derfor helt sikkert til oppslaget «Sju teser for...
KOMMENTAR
13.04.2021: It is unfortunate to see such an unbalanced presentation of such an important issue. It is certainly true that researchers of all kinds now face public discontent with their conclusions on social media, and it's true that this is problematic for the objectivity of science. It is not possible to address this problem, however, without an objective, balanced view of the situation. First, the best-known instance of researcher harassment involves ME/CFS “activists” and researchers connected with the PACE trial (1). In a highly publicized case, a UK Court concluded that “the assessment of activist...
KOMMENTAR
13.04.2021: Redaktør Are Brean tar opp et viktig tema når han skriver om forskere som blir sjikanert og hetses til taushet. Men når Brean nevner miljøet rundt ME, er det grunn til å protestere. Han hevder at forskning knyttet til CFS/ME i flere år har stått i en særstilling når det gjelder mengde og intensitet i press, sjikane og trusler mot forskere. Han påstår at forskningsfinansieringen angripes «der den ikke passer med aktivistenes egen agenda». Brean kommer med en rekke udokumenterte påstander om en hel pasientgruppe. Slik dehumaniserende retorikk blir alvorlig fordi situasjonen er stikk motsatt. I...
KOMMENTAR
12.04.2021: Det anbefales alle å lese Daniel Kahnemanns "Tenke, fort og langsomt" med tanke på å bli kjent med begreper som heuristikk, og for å søke å unngå denne bias.
KOMMENTAR
10.04.2021: Etter hva jeg vet er det ikke publisert noe på sikkerhet eller effektivitet for de ulike vaksinene for mennesker med Downs syndrom. Det er dog ikke vanlig at mennesker med Downs syndrom inkluderes i studier for uttesting av legemidler, så dette er realiteten for de fleste av legemidlene som brukes. Trisomy 21 Research Society (T21RS) har laget denne siden med informasjon om temaet https://www.t21rs.org/covid_vaccination/. Midt på siden er det lagt ut et videoseminar holdt i forbindelse med verdensdagen for Downs syndrom (21.3). Her oppsummeres mye av det man vet om Downs syndrom og covid-19 i...
KOMMENTAR
09.04.2021: Denne artikkelen er noen måneder gammel og jeg lurer på om det er nye erfaringer i forbindelse med vaksinering av personer med Downs syndrom? Jeg vil gjerne vite om nye erfaringer med denne risikogruppen.
KOMMENTAR
09.04.2021: Vi takker forfatterne A. Østrem og T. Øien for deres innspill om muligheten for å behandle allergi med immunterapi. Vi er enige i at mange kolleger i allmennmedisin trygt kan tilby sublingual allergen immunterapi (SLIT) og at dette vil øke tilgjengeligheten av behandlingen. Vi har allikevel noen kommentarer til innlegget. SLIT mot bjørk- og gresspollenallergi kan forskrives av alle leger, men vår erfaring på de regionale sentrene for astma, allergi og annen overfølsomhet (RAAO) er at det er viktig at den som forskriver både har kunnskap og interesse for behandlingen. Det understrekes at det er...
KOMMENTAR
08.04.2021: Jeg takker for innspillet fra Kjersti Helgeland. Dette er viktige spørsmål. Innenfor hvert fag ligger læringsmål og læringsutbytte til grunn for undervisningen på medisinstudiet. Læringsmålene er overordnede og generelt kortfattede, mens læringsutbytte beskriver den kunnskapen og de ferdighetene studenten skal ha tilegnet seg etter undervisningen. Ved UiO er medisinstudiet organisert i 8 moduler. I likhet med Helgeland lurte jeg på om det legges til rette for at en nyutdannet lege har tilstrekkelig kunnskap om seksuell helse og om hvordan han/hun/hen skal snakke om sex på en god måte med...
KOMMENTAR
08.04.2021: Takk for mange tilbakemeldinger gjennom Tidsskriftet og andre kanaler. Et hyppig forekommende spørsmål har vært test for multikollinearitet. Under fagfellevurdering og manuskriptbearbeiding ble også eksterne statistikere konsultert. Cut-off for toleranse for multikollinearitet var satt til
KOMMENTAR
08.04.2021: Denne artikkelen er et illustrerende eksempel på at innvandrere blir beskyldt for smittespredning av Covid-19, noe som dels forankres i en bred (og stigmatiserende) oppfatning av spesifikke etniske grupper. Vi retter søkelyset særlig på tre problematiske forhold: 1) Forfatterne velger å «predikere» infeksjonsrater i bydeler i Oslo gjennom å analysere offentlig tilgjengelig data på tre høyst kollineære variabler som ble samlet inn under samme periode (innvandrerandel, sosioøkonomisk status og husstandstetthet). Dette uten a) å starte med en hypotese, b) en analyseplan som viste at de ikke...
KOMMENTAR
07.04.2021: I Tidsskriftet 21/0213, beskriver medisinsk redaktør Øyvind Stople Sivertsen, i en lederartikkel, skvisen fastleger blir satt i når de møter krav og forventninger om å få attest for å få trene på delvis koronastengte treningssenter. I forbindelse med dette skriver han: "...Og blir man en streng lege, er dynamikken kjent. «Alle andre» får jo lov, så da går pasienten i stedet til en av de andre gruppene som tillates å lage attester. Eller en annen lege, for eksempel en av de mange tilgjengelige engangslegene, der det meste kan løses for de som har penger. Noen velger å se gjennom fingrene med...
KOMMENTAR
31.03.2021: Det er et stort problem i ME-debatten når kritikk mot tvilsomme forskningsmetoder avvises som angrep på den frie forskningen. Hets og trakassering er selvsagt uakseptabelt. Brean går imidlertid videre og hevder at «også forskningsfinansieringen angripes der den ikke passer med aktivistenes egen agenda». Referansen er forskningsrådets BEHOV-ME program fra 2016 og et leserinnlegg fra en av søkerne (forskergruppe fra Ahus) som ikke fikk støtte. Jeg var en av to representanter fra Norges ME-forening i det rådgivende brukerpanelet i forskningsrådet på 15 personer, og argumenterte for å prioritere...
KOMMENTAR
30.03.2021: Sjefredaktør Are Brean antyder i Tidsskriftet 5/21 at ME-foreningen bidrar til ufri forskning. Begrunnelsen ser ut til å være at vi nekter å svare på om vi er aktivister og koordinerer innsending av klager. Vi vil først si det helt krystallklart: ME-foreningen er ikke aktivister, og koordinerer ikke innsending av klager, til verken forskere eller institusjoner. Vi tar avstand fra all påstått hets, hatmeldinger og sjikane av forskere. Brean henviser til et oppslag i Dagbladet Magasinet i 2020, der ME-foreningen valgte å svare på en rekke tendensiøse spørsmål om blant annet koordinering av...
KOMMENTAR
30.03.2021: Takk for en spennende artikkel som forsøker å belyse viktige elementer i håndtering av smittsomme sykdommer, her covid. I denne sammenheng er det riktig å også ta med «politisk ukorrekte» variabler om de ansees som viktige for å slå ned smitten. Mange forklaringsvariabler korrelerer, men å ta med ekstremt sterkt (rho>0.9) korrelerte variabler i en multivariabel regresjonsanalyse gir store utfordringer med tolkningen. Personlig tror jeg det hadde blitt bedre å utelatt innvandrer i den multivariable regresjonsanalysen og heller kommentert etterpå at innvandrer i Oslo er sterkt korrelert med både...
KOMMENTAR
30.03.2021: Som den forrige kommentaren til artikkelen peker på, finner man en høy korrelasjon mellom de variablene som har vært brukt som prediktorvariabler. Dette innebærer en betydelig multikollinearitet (graden av lineær sammenheng mellom flere forklaringsvariabler i en multippel regresjonsmodell). Multikollinearitet er et godt kjent problem i lineær regresjonsanalyse. Multikollinearitet kan øke variansen til koeffisientestimatene og påvirke den statistiske signifikans av uavhengige variabler (1). Koeffisientestimatene blir da ustabile og følsomme for mindre endringer i modellen. Dette innebærer at...
KOMMENTAR
26.03.2021: Hei, spennende artikkel - takk. Jeg har et par spørsmål fra et statistisk perspektiv, og som innvandrer selv (på forhånd, beklager språkfeil). 1) Hvor mange smittetilfeller var det i disse bydelene? (Altså ikke per 100 000 innbyggere, men faktisk antall. Jeg lette etter N men kunne ikke finne det). 2) Hva med "model fit" av deres justerte analyse? 3) Har dere testet for multicollinearity? Figur 1A og Figur 1C viser en tett sammenheng mellom innvandrerandel og den avhengige variabelen, og mellom husstandstetthet og den avhengige variabelen. Har dere sørget for at disse to uavhengige variablene...
KOMMENTAR
26.03.2021: Angående eksempelet på ME/CFS vil jeg gjerne gjøre noen nyanseringer. Det fremstilles som om det ikke finnes faglig kritikk mot de omtalte forskerne som har gått ut i media om sjikanering, men det er feil. Det har blitt reist betydelig faglig kritikk mot forskningen på gradert treningsterapi og kognitiv adferdsterapi for ME/CFS, som utgår fra teorien om at ME/CFS opprettholdes av «unhelpful illness beliefs» og dekondisjonering (1,2,3). Skepsis er en naturlig del av den vitenskapelige metode. Kritikk må lyttes til for å gjøre vitenskapen bedre. Å se på vitenskapelig kritikk som hets blir feil...
KOMMENTAR
24.03.2021: Vi vil gjerne takke for dette faglige innspillet som åpner opp for at debatten omkring selvmordsforebygging må utvides. Mange pårørende og etterlatte etter selvmord i Norge har lenge visst dette. Antagelsen om all all suicidalitet hører psykiatrien til er gjennomgående i store deler av samfunnet. Selvmordsforebygeende arbeid må foregå på mange parallelle plan, og hvis vi begrenser søkelyset vårt på psykiatriske diagnoser vil vi utelukke mange av de som lider. Vi ser frem til at debatten åpnes opp, i lys av Regjeringens nye nasjonale handlingsplan for selvmordsforebygging, som påpeker nettopp...
KOMMENTAR
23.03.2021: Som tidligere omtalt i Tidsskriftet er en spesialistutdannelse i rettsmedisin (rettspatologi) etterlengtet (1). Men en spesialistutdannelse er ikke det eneste som skal til for å kvalitetssikre den rettsmedisinske tjenesten som leveres i dag – og som er så viktig for rettssikkerheten. Det er verdt å gjøre seg noen refleksjoner. Norsk lovverk innebærer en noe tilfeldig seleksjon av dødsfall til rettslig eller medisinsk obduksjon (2, 3) . En stor andel av dødsfallene som obduseres på rettsmedisin, skyldes naturlig død. Derfor må rettsmedisinere, i tillegg til å ha kompetanse på skadevurdering- og...
KOMMENTAR
20.03.2021: Diagnosen og dermed også artikkelens tittel er dessverre feilstavet. Den korrekte betegnelsen på sykdommen er facioscapulohumeral muskeldystrofi, der den første delen av ordet selvfølgelig henspeiler på affeksjon av ansiktsmuskulatur. Dette har altså ikke noe med fascier å gjøre. Det er litt uheldig at en stavefeil i dette tilfellet endrer betydningen av ordet og dermed beskrivelsen av sykdommen. Misforståelsen er ganske vanlig, men Tidsskriftet burde ikke ha bidratt til å sementere den.