Kommentarer
11.08.2021:
Mette Brekke, Cathrine Ebbing og Torben Wisborg fremfører velformulerte og gode bekymringer for «Legeutdanningen under en pandemi» (1). Det er åpenbart at Covid-19 har medført belastninger på de aller fleste deler av samfunnet – også for legeutdanningen. Over natten måtte man utvikle digitale løsninger, og den ordinære studenthverdagen ble endret radikalt. I artikkelen refereres det til at «I tillegg har sykehusene forståelig nok restriktive med å slippe til studentene på grunn av smitterisikoen» (2). Vi vil gjerne belyse dette med norske, lokale forhold fra Universitet i Oslo. De første...
11.08.2021:
Are Brean har et innlegg i Tidsskriftet den 28.juni hvor han er opptatt av at norske kliniske studier i liten grad rapporteres til forskjellige nasjonale og internasjonale databaser (1). Det gis ingen oppskrift på hvordan dette skal bli bedre, annet enn at «noen» må ta seg sammen og sørge for at slik rapportering gjøres. I praksis vil dette bety at den enkelte forsker skal bruke ytterligere tid på ekstra byråkrati. De siste årene har vi opplevd et stadig økende tilfang av velmente skjemaer som skal fylles ut, instanser som skal informeres og godkjenne, samt omfattende prosedyrer knyttet til...
09.08.2021:
Takk for fint debattinnlegg av Prof. Bjerklund Johansen og medarbeidere. I Norge og mange andre land i Europa gjennomføres ikke rektovaginal GBS screening av gravide kvinner. Veileder i fødselshjelp oppdaterte i 2020 avsnittet om «GBS hos gravide og fødende» (1). I dette avsnittet foreslåes det at asymptomatisk bakteriuri med GBS er en av flere indikasjoner for intrapartum antibiotikabehandling. Ulike strategier av intrapartum antibiotikabehandling ved risiko for GBS infeksjoner hos det nyfødte barnet har vært en stor suksess, og nye data på forekomsten av GBS infeksjoner blant nyfødte i Norge...
02.08.2021:
Patient 2’s d-dimer was not elevated at first presentation. The second presentation has no measure of d-dimer. Was it tested serially over any period of time?
19.07.2021:
Takk til Kjetil Retterstøl for et aktuelt og godt spørsmål. Myokarditt er årsak til 5-15% av plutselig hjertedød hos atleter, men det er usikkerhet knyttet til tallene og de varierer med alder (1). Koblingen mellom myokarditt og mRNA-vaksinene mot Covid-19 er et aktuelt tema. Både amerikanske og israelske helsemyndigheter har slått fast at det er en sannsynlig kobling. Dette synet støttes i hovedsak også av WHO (2). Dersom det er en reell kausal sammenheng, er det primært mistanke om en hypersensitivtetsmyokarditt, en type eosinofil myokarditt. I en case-serie fra det amerikanske forsvaret...
19.07.2021:
Økende byråkrati, inkludert plikten til å rapportere til ulike instanser, krever stadig mer ressurser, ikke minst innen forskningen. Kommersielle sponsorer har store ressurser og kompetanse til å følge opp dette, mens fri ikke-kommersiell forskning blir taperen. Dette gagner ikke pasientene eller forskningen. Kanskje er det vel så relevant å se om kravene til rapportering kan forenkles, som å kritisere forskerne for manglende etterlevelse?
19.07.2021:
Det er umulig å være uenig i at krigføring er helt uakseptabelt, og ikke skal ramme sivile, enda mindre barn, eller sykehus og skoler. Dette er noe som vi ikke kan leve med, og som selvsagt må fordømmes. Forfatterne av denne debattartikkelen (1) har imidlertid ikke klart å la være å ta et merkelig politisk standpunkt. I deres beskrivelse er det Israel som driver med «okkupasjon, landrøveri, Gaza-blokade, forbrytelser mot menneskeheten og apartheidregimet». Merkelig nok skriver de ingenting om Hamas, en ledende politisk organisasjon i Gaza, som i alle år har brukt terror mot sivile i Israel som...
19.07.2021:
Vi leser med undring «analysen» til 17 av våre kollegaer under tittelen «Kollegaer drept i Gaza» i (1). Den fremstår som en ren politisk ytring uten analyse av de underliggende årsakene til konflikten mellom arabere og jøder. Vi mener slike edikter ikke hører hjemme i Tidsskriftets spalter, men når de først trykkes kan de ikke stå uimotsagt. Det er dypt tragisk at sivile liv går tapt i krig og at helsepersonell rammes har ytterligere åpenbare negative konsekvenser. Våre kollegaer bør heller rette kritikken mot terrororganisasjonen Hamas som startet rakettbombardementet mot sivile Israelere og...
16.07.2021:
Veldig bra at du tar opp dette temaet. Det er relevant både innenfor både medisin, psykologi og psykiatri
09.07.2021:
Takk for en interessant og aktuell kronikk med en balansert drøfting av fordeler og ulemper knyttet til kardiovaskulær screening av idrettsutøvere. At insidensen av plutselig hjertedød hos unge fotballspillere er forholdsmessig høyere enn antall unge som døde i trafikken er tankevekkende informasjon. Etter å ha lest kronikken sitter jeg igjen med et spørsmål om hvilken betydning andre intermitterende årsaker kan ha? Altså forhold som ikke avdekkes ved screening. For eksempel en gjennomgått infeksjon, vaksinasjon eller lignende. I forhold til den danske fotballspilleren kan man tenke at en...
08.07.2021:
Det var aldri forventet en slikt vri da jeg startet legestudiet. Vi ble bare kastet inn i et system, selv om vi først var lovet et trekningsbasert turnussystem. Ordningen burde i det minste vært skjøvet frem i tid, slik at studenter som hadde planer om å søke medisinstudiet ville vært klar over hvordan de skulle forholde seg til det nye systemet.
07.07.2021:
Takk til Hilde Engjom for kommentaren til våre studier av hvilken betydning medisinsk teknologi har hatt for perinatal dødelighet. Engjom spør om aborter av fostre med misdanninger, eller analyser av data fra svangerskap med fostremisdanning kan ha påvirket våre resultater. Det er lite trolig. Barn med en registrert misdanning var med i dataanalysene, men utgjorde bare en liten andel av alle barn som døde i perinatalperioden. De fleste barn med misdanninger overlevde. De to første studiene vi gjorde, omfattet alle fødslene i Norge i perioden 1967-1995. Før 1999 ble ikke aborter på grunn av...
06.07.2021:
Jeg sliter med å forstå poenget med dette innlegget. Jeg leser det som en fortelling om en pasient som ikke opplever seg forstått hos legen, og tar det ut på feil sted. Uten at denne teksten gjør saken bedre.
06.07.2021:
Under artikkeltypen "Debatt" går Hanne Heszlein-Lossius og medforfattere til angrep på Israel for det de kaller «Israels krigføring mot Gazas befolkning og helsevesen» (1). Innlegget inviterer ikke til debatt, men til "likes" i et ekkokammer. Forfatterne fremstiller en konflikt der kun én part har rett; et klassisk utgangspunkt for demagogi, ikke debatt. I vår tid har demagogien gode vilkår. På bekostning av debatt. Innlegget inneholder slik jeg leser det alle demagogiens virkemidler: Mangel på historisk kontekst, fordreid kronologi, fastlåst virkelighetsbeskrivelse, forenklinger, appell til...
06.07.2021:
Tidsskriftet publiserer igjen en artikkel om den "skjeve krigføringen i Gaza og Midt-Østen". Det er umulig å være uenig i at det er tragisk når mennesker drepes i krig og konflikter. I flere innlegg har en dog forsøkt å få publisert noen korrektiver mht. bakgrunnen for tragedien, både aktuelle og historiske og i ulike medier, uten at det i særlig grad lykkes å få dette publisert. Selv med verifiserte referanser er den tiltagende skjevheten omkring denne konflikten mer og mer preget av "dagens moteriktige oppfatning". En ser fram til den dagen da hele historien om beboelse, tunneler og...
02.07.2021:
Takk til forfatterne for et viktig og spennende arbeid. Jeg savner informasjon om håndtering av alvorlige medfødte misdannelser i datamaterialet. Er disse svangerskapene ekskludert fra analysene? Bedre undersøkelsene for denne gruppen kan bidra til lavere perinatal dødelighet både gjennom bedre overvåking og planlagt behandling, men også ved påvisning av alvorlige misdannelser der kvinnen søker om å avbryte svangerskapet.
01.07.2021:
Gir redusert inntak av mettet fett på bekostning av flerumettet redusert forekomst av koronare hendelser og død? Dette er det overordnede spørsmålet i vår debattartikkel i Tidsskriftet (1). Kostrådene gir inntrykk av at evidensen er sterk, men i vårt innlegg pekte vi på at konklusjonene ikke stemmer overens med datagrunnlaget. Arnesen m.fl. adresserer ikke dette hovedpoenget. For å gradere evidensen som overbevisende skulle dataene vise konsistente sammenhenger mellom sykdom og eksponering, med lite eller ingen dokumentasjon for det motsatte (2). Men evidensen fra prospektive kohortstudier...
30.06.2021:
Veldig fint at du løfter dette viktige temaet. Det kan være verdt å legge til at selv om studiene publiseres i vitenskapelige tidsskrifter og «kan gjenfinnes ved søk i PubMed eller andre forskningsdatabaser», kan rapporteringen likevel være problematisk selektiv. Flere studier viser at planlagte utfallsmål fjernes og nye legges til i stor skala - uten at det redegjøres for det i artiklene. En studie av blant andre Ben Goldacre viser at omfanget er stort, selv i ledende tidsskrifter (1). Litteratur: 1. Goldacre B, Drysdale H, Dale A et al. COMPare: a prospective cohort study correcting and...
21.06.2021:
Takk for innspill fra Mette Haase Moen om innspill til hva man bør kalle kunstige progestagener (1). Hun viser til at «gestagen» er innarbeidet i relevante fagmiljøer i Norden. Poenget er at «gestagen» har blitt brukt som betegnelse på både progestagener generelt og syntetiske progestagener, og at begrepsbruken er tilfeldig. Hvis en entydig terminologi er ønskelig, er progestin det eneste alternativet. Ved søk på «progestin» i medisinske forskningsdatabaser og på Internettet generelt, vil man nesten utelukkende få treff hvor syntetiske progestagener omtales. Jeg innser at innføring av...
18.06.2021:
I Språkspalten forsøker Guttorm Raknes (1) å rydde opp i terminologien omkring kunstig fremstilt progesteron, blant annet ved å gjennomgå terminologien brukt i engelsk- og tysktalende land. Han konkluderer med at den rette betegnelsen bør være ‘progestin’ for å unngå forvekslinger. Hva mener brukerne? I norske lærebøker i gynekologi og i Norsk legemiddelhåndbok brukes konsekvent ordet gestagen. I Felleskatalogen får man 77 svar ved å søke på gestagen, 14 ved å søke på progestin. I et nettsted for gynekologer med interesse for hormoner stilte jeg 10.juni spørsmålet: Hvilket ord er mest naturlig...
18.06.2021:
Dette var guffen og tankevekkende lesning! Skulle gjerne sett at det ble trykket i noen riksaviser for å nå ut til mange flere, ikke bare spesielt interesserte som kanskje leserne av dette tidsskriftet er.
15.06.2021:
Jeg har av Mette Haase Moen blitt gjort oppmerksom på flere uheldige feil i tabell 1 i min artikkel om progestageners terminologi i Tidsskriftet nr. 9-21 (1). Tabellen er nå rettet i nettversjonen av artikkelen. Inndelingen ble gjort mer på grunnlag av når de ulike progestinene ble utviklet, mer enn den mest vanlige inndelingen i generasjoner. Det er viktig for meg å få presisert at det er andre generasjon av progestiner (levonorgestrel) som har den laveste dokumenterte tromboserisikoen brukt i kombinasjons-p-piller (2). Desogestrel (tredje generasjon) har høyere risiko enn det man kunne få...
14.06.2021:
The article mentions, «there will most likely have been far more than 100 deaths in nursing homes in a close temporal relationship to vaccination in the relevant time period. Our findings cannot therefore be used to estimate the incidence of vaccine-related deaths.» This is a statistical argument. However, the experts examined the clinical histories of each of the 100 residents who died. They also had the event reports from the staff. These data allowed the subsequent causal analysis. Causal analysis disconfirms the purely statistical argument quoted above. The causally derived numbers...
07.06.2021:
Vi vil gjerne takke kollega Frode Johan Gaustad for verdifulle kommentarer og utdypning av den negative påvirkning av synsfunksjonen ved mye skjermbruk blant barn og unge. Vi ønsket også å peke på den gunstige effekten av utendørs aktiviteter, som både begrenser skjermbruk og har positiv innvirkning på barnas helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalte nylig en maksimal daglig skjermtid på én time for barn under fem år, og ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under to år. I Norge diskuteres både positive og negative sider av skjermbruk og mye overlates til foreldrene. Vi er enige med...
04.06.2021:
Selvsagt bør private få anledning til å sette vaksiner mot covid-19. Det er uhørt at staten skal ha monopol på dette. Når mange er vaksinert i Norge, så bør vi ha et privat alternativ. De som av ulike grunner ikke ønsker å la seg vaksinere i det offentlige, bør få anledning til å få sin dose privat. De massive vaksinesentere som er satt opp i dagkan vanskelig opprettholde et nivå på hygiene og generelle smittevernregler, som er en god grunn for at enkelte skal få anledning til å bli vaksinert i mer egnede hygieniske forhold. Det er også slik i dag at mange land tilbyr sine innbyggere å velge...
03.06.2021:
Takker for raske tilbakemeldingen på artikkelen fra FHI og erkjennelsen av risikoen. Som styremedlem i Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) jobber jeg mye opp mot myndighetene og rask reaksjon og erkjennelse, er ikke vi er vant med. At FHI svarer så raskt og at Tidsskriftet tok inn denne artikkelen, må berømmes. Det at FHI er enig i budskapet om at lagring og bruk fortjener mer oppmerksomhet, fortjener honnør. Det er kun ved erkjennelse av et problem/utfordring, at det er villighet til å gjøre noe med dette. At risiko rundt dette skal tydeliggjøres, vil gange hele helsetjenesten. I etterkant...
02.06.2021:
Det er én eneste ting som vil hjelpe fastlegeordningen, og det er PENGER. Mer penger gjør allmennmedisin mer attraktivt for rekruttering, og gjør at de eksisterende leger kan redusere arbeid for tilsvarende omsetning som i dag, slik at også de har overskudd til å ta til seg kompetanse og leve et normalt liv.
02.06.2021:
We thank Dr. Gatrell for his comments on our article (1). Our title is merely descriptive; the residents included in our review actually died shortly after covid-19 vaccination. We agree that epidemiological data on excess mortality in the nursing home population during the period of vaccination would also be interesting. Nevertheless, we feel that such data, in a population with a high short-term mortality and multiple confounding factors, would not made a possible association between vaccination and death clearer. Our main approach was another. We scrutinized available clinical information...
31.05.2021:
Takk, for en fin oppsummering av forhold omkring barn/ungdom og skjerm. Vi har vært opptatt av dette lenge i vår praksis. Dessverre er det slik at pedagogene ivrer etter å få skjermbruk inn så tidlig som mulig i undervisningen. Flere skoler i vår kommune har innført lesebrett fra 1. klasse. Myopiutviklingen er viktig og godt dokumentert. Ett annet aspekt er blått lys-belastningen, som påvirker dag-natt-syklus og som gir søvnforstyrrelser og fatigue. Hos flere barn ser vi at dette er ett tema. Såkalt «virtual screen conjunctivitis» er ett annet økende problem, likeså følgetilstander med vernal...
Svar til Henrik Holmstrøm