Kommentarer
19.11.2021:
I en ellers klar og fornuftig lederartikkel om tiltak ved rastløse bein (1) anbefaler Einar Kinge bruken av opiat som tredjevalg etter gabapentin/pregabalin som førstevalg og dopaminagonister som annetvalg. Rastløse bein er oftest en kronisk tilstand, ikke sjelden sammen med ulike andre plager og lidelser. Opiater er som kjent sterkt avhengighetsfarlige medikamenter, og det er i økende grad klart at bruken så langt mulig skal begrenses til akutte og tidsavgrensete tilstander. Særlig varsomhet bør viser om pasienten har psykiske vansker eller rusproblemer. Einar Kinge nevner ikke noe av dette...
17.11.2021:
Vi er enige med Stubhaug et al. i at vi ikke har en opioidepidemi i Norge, men utsagnet «Opioidkrisen kan avblåses» gir feil signal (1). Vinklingen i debattinnlegget og den tabloide overskriften bidrar til å bagatellisere et alvorlig problem som krever kontinuerlig årvåkenhet og innsats fra alle opioidforskrivende leger. Forfatterne skriver at det etter revisjonen av blåresept-ordningen i 2008 ikke er nødvendig å oppgi diagnose eller smerteårsak for å få godkjent søknad om refusjon (1). Denne praksisen harmonerer dårlig med bl.a. anbefalingene fra ny nasjonal veileder for vanedannende...
16.11.2021:
Bruk av tvang i omsorg og behandling er et evig dilemma. Kjernen i dilemmaet er samfunnets ansvar for å gripe inn i tilfeller der personer påfører seg selv eller andre ubotelige skader, og på den andre siden, individets «frihet» og selvbestemmelse. I mitt arbeid har jeg gjennom flere tiår fulgt med på debatten om tvangsbruk, særlig i tjenesteyting til personer med utviklingshemming. Det er verdt å merke seg at tvangsdefinisjonen i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, som gjelder kun personer med diagnosen psykisk utviklingshemning, er svært vid. Dette innebærer at tiltak som blant annet...
16.11.2021:
Bjorvatn og medarbeidere [1] har publisert en spørreundersøkelse av 2 634 pasienter som ventet på legetime hos sin fastlege og finner at rundt 14% oppfyller kriteriene for diagnosen rastløse bein. Rundt 45% rapporterte at symptomene var moderate til veldig plagsomme, men bare 14% ble medikamentelt behandlet. Bjorvatn og medarbeidere konkluderer med at kunnskapen om rastløse bein er lav hos helsepersonell og at tilstanden trolig er farmakologisk underbehandlet [1]. I en ledsagende lederartikkel omtales rastløse bein som et folkehelseproblem. I denne studien er rastløse bein signifikant...
15.11.2021:
Hva med at helseforetakene "effektiviserer" bort sekretærer slik at leger stadig må gjøre flere administrative oppgaver?
15.11.2021:
Takk for du tør tale Rom midt imot! Og selvfølgelig Sverre Eika! Takk for alt dere gjør og har gjort for de svake som faller på utsiden. Hadde det vært en annen minoritetsgruppe som hadde blitt behandlet sånn hadde det blitt ramaskrik.
15.11.2021:
Takk for en innsiktsfull tekst fra en med pasientens beste i tankene. Jeg vil fortelle om hva som for meg er å være en god lege. I stedet for å utrykke det som å gå inn i forskjellige roller, vil jeg snu det om. Det at legen er seg selv og så "ser "pasienten kan virke som det samme. Det er det ikke. Her ligger mulighetene til å få vekk noe av den gamle tankegangen om at det må være en maktforskjell. Slik blir vi likeverdige mennesker. Det betyr selvfølgelig ikke at legen ikke må ta avgjørelser, komme med råd og være uenig med pasienten. I min egen profesjon, som ikke er lege, har jeg mange av...
12.11.2021:
Urolige bein kan noen ganger bedres av elektrolyttilskudd. Magnesium i vanlig form (magnesiumoksid, magnesiumhydroksid) kan prøves først. Om ikke dette virker kan en organisk bundet form forsøkes (magnesiumcitrat, -biglycinat, -malat). Om det er kramper hovedsakelig i tykkleggen kan kalsiumtilskudd fortrinnsvis forsøkes. For øvrig er det viktig med nok salt (ikke for lite, for mye) og kalium (finnes i så og si all mat, men spesielt grønnsaker er en god kilde).
10.11.2021:
Et hovedproblem ved tvangsutvalget var at det ikke deltok en eneste «kliniker» det vil si psykiatere som har daglig ansvar for driften av sikkerhetsposter - psykoseposter eller akutt-mottaksposter. Eneste psykiater var Trond Aarre som de siste årene har etablert seg som en slags anti-psykiatri-psykiater. Det er helt OK. Folk må få mene det de vil, men utvalget har liten legitimitet så lenge fagfolk er ekskludert fra å ha en stemme i et så viktig utvalg.
08.11.2021:
Tusen takk til forfatterne av artikkelen "Kvaliteten på norske sykehusobduksjoner", publisert i Tidsskriftet den 20.08.21 (1)! Det er en viktig problemstilling som adresseres, men hovedtrekkene i artikkelen er nedslående lesning - lange svartider og feil i obduksjonsrapporter som får konsekvenser for Dødsårsaksstatistikken. Konklusjonene er utelukkende basert på materiale fra 2014, men det blir likevel poengtert at det ikke er «grunn til å tro at det har skjedd endringer i medisinsk obduksjonspraksis i Norge» etter 2014. Sannheten er at mye har endret seg siden 2014, og vi som er...
04.11.2021:
Dette er veldig trist tema selvfølgelig, men å tegne ei jente med dette hodeplagget kan feilkobles til en religion som ikke har noe med omkjæring av kvinner å gjøre. Dette er en tradisjon som var vanlig i noen verdensdeler og du finner ikke et eneste ord i religionen som nevner dette . Håper at vi holder oss til fag og kunnskap i denne foreningen og ikke spiller på menneskelige følelser for en sak som noen politikere vil tjene på. Takk for flott kunst dere viser på andre områder.
01.11.2021:
Takk for god tilbakemelding på veilederen og for kommentar med spørsmål om statistikk på fullamming. Din opplevelse av at det er mange nå som starter med fast føde eller smaksprøver ved fire måneders alder stemmer med funnene fra Spedkost 3 (2018-19) (1). Mødrene som deltok i denne undersøkelsen ble spurt om hvor gammelt barnet var da det første gang fikk fast føde eller annen drikke enn morsmelk. Jeg vil tro at denne spørsmålsformulering har gitt et bra bilde av forekomsten av fullamming. Men om mødre har oppgitt alderen fra da barnet fikk en teskje fast føde eller fra man begynte å trappe...
28.10.2021:
Vi takkar Per Holck for innspelet, og gleder oss over at ein slik framifrå kollega fann interesse i vår artikkel. Dessverre har vi ikkje blitt merksame på Holck sin kommentar før nå. Fleire artiklar gjer greie for skilnaden mellom sebralinjer og Harrislinjer, og nemner det faktum at ein tidvis ser slike sebralinjer også i epifyse og apofyse. Vi har også eksempel frå sistnemnde i eigen praksis. Vi viser til vår referanse 2 i vår artikkel (1), som går djupare inn i denne materien. I artikkelutkastet hadde vi med ein kort passus om Harrislinjer, men blei bedne av fagfelle å anten ta vekk dette...
25.10.2021:
Det var veldig hyggelig å lese intervjuet med deg. Lenge siden vi møttes på Gravdal Sykehus! Leiv Tormod Hansen
25.10.2021:
Nydelig og varmhjertet beskrevet livsløp til en engasjert, reflektert og veldig sympatisk kollega. Takk for det :)
25.10.2021:
Intervjuet var et intervju med en hyggelig mann. Mannen er tydelig engasjert, blant annet i legekunst. Hvorfor får vi ikke høre mer om hvordan legepraksisen og sykehusene har sporet av og f.eks. om hva man kunne ha gjort for å komme tilbake på sporet igjen? Det ville vært interessant!
25.10.2021:
Jeg har ingenting mer å si. Jeg er helt enig med deg.
22.10.2021:
I et debattinnlegg i Tidsskriftet beskriver Solli og Halkinrud (1) hvordan data fra flere helseregistre kan benyttes som kilde til statistikk. Som eksempel presenterer forfatterne hvordan de fikk tilgang til statistikk over komorbiditet blant kvinner med brystkreft. Utvalget ble definert i data fra Kreftregisteret (kvinner med brystkreft) mens data fra Reseptregisteret ble benyttet for komorbiditet. Forfatterne fikk utlevert ferdig statistikk (anonyme opplysninger). Forfatterne har rett i at dette er en metodikk som er lite benyttet, og vi i avdeling helseregistre i Helsedirektoratet er enige...
19.10.2021:
Känner igen mig, delvis. Fick en gång höra att allergitest på ryggen kan vara negativ, men alllergi kan utvecklas lokalt t.ex. på händerna. Jag klarar icke sprit eller klorhexidin på händerna. Barntvål till tvätt är OK. Oftast bara isopropranol rikligt som får torka in före påtagning av handskar. Så har jag gjort som operatör i 30 års tid. Mats E Nilsson, arbetat på ÖNH i Sverige, Norge och Kenya.
18.10.2021:
Børge Lillebo har skrevet en kommentar (1) hvor han ser ut til å ville komplettere informasjonen i en oversiktsartikkel om antikolinerge legemidler (2). Korreksen treffer ikke helt. Orfenadrin er et «dirty drug» som virker på flere reseptorsystemer og har vært brukt på flere ulike indikasjoner. På 1990-tallet var orfenadrin det mest brukte medikamentet for behandling av nevroleptikainduserte ekstrapyramidale bivirkninger. Det var nesten ikke i bruk ved Parkinsons sykdom. Et kombinasjonspreparat med paracetamol ble inntil 1996 markedsført som et analgetikum. I deler av verden selges fortsatt...
15.10.2021:
Som student så finner jeg denne artikkelen relevant. Gjennom de siste to årene som student har pandemien påvirket hvordan vi både leser, lærer og samarbeider på studiene. Spesielt kanskje hvor tett vi er på lærere og hvordan lesestoff blir distribuert.
14.10.2021:
Tusen takk for en utrolig fin artikkel på et vanskelig tema. Viktig for unge leger å ha gode rollemodeller innen legeyrket. Det er ikke en måte som er rett, men mange metoder som må tilpasses hver enkelt pasient sitt behov, der og da. Veldig vondt å se "ego-leger" som gjør ting på sin måte og krever at andre skal tilpasse seg det. Blir da en type makt-utførelse når pasient ikke kan bestemme tempo og delaktig være med på tilvenningen til problemet. Denne tar jeg med meg.
14.10.2021:
Veldig bra oppsummert og illustrert om hvordan helsa påvirkes biopsykososialt. Arven og legningen fra foreldrene gjør oss sårbare - men vi er ikke "dømt" til å aktivere alle positive gener eller sykdomsgener vi har i vår predisposisjon (1). Noen av våre gener kan skru seg av eller på - og det reguleres av våre leveregler, holdninger, eventuell mestringstro og visjon i samspill med foresatte, eventuelle søsken og sosialt miljø (2). Dette er en lærerik bok og den støtter seg på solid forskning bl.a. av skribenten selv. Litteratur 1) 1 Chess S, Thomas A. Temperamental Individuality from Childhood...
14.10.2021:
Ida Wiig Sørensen og kollegaer skriver fint om NIPT-basert trisomitesting (1) og forklarer spesielt godt hvordan testenes prediktive verdier avhenger av tilstandenes hyppighet. Kronikken tar utgangspunkt i det som er dagens praksis: screening for trisomi 13, 18 og 21. En eventuell fremtidig utvidelse av NIPT-basert screening, skriver de, vil kreve nye godkjenningsvedtak. Å utvide screeningtilbudet kan gjøres på to måter: å undersøke flere gravide, og å teste for flere tilstander. Det første har allerede skjedd, og det at NIPT nå er tilgjengelig for alle gravide som selv ønsker det er en viktig...
14.10.2021:
Den 6.10.2021, dvs. 13 dager etter at denne artikkelen ble publisert på tidsskriftet.no (1), offentliggjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) en definisjon av den omtalte tilstanden med betegnelsen post COVID-19 condition (2) (ICD-10-kode U09). Denne betegnelsen var et resultat av en systematisk og strukturert diskusjonsprosess med pasienter, forskere og klinikere over hele verden. På norsk må da tilstanden kalles post-covid-19-tilstand. I praksis vil nok mange stramme inn til post-covid-tilstand og i noen sammenhenger til kun post-covid. Den norske oversettelsen av ICD-10-koden U09 er dog...
08.10.2021:
Takk for en usedvanlig klok betraktning. Bør leses og diskuteres av og blant alle medisinerstudenter.
07.10.2021:
Denne pasienten ble behandlet før koronavaksinene hadde kommet til Norge. Så han var ikke vaksinert.
05.10.2021:
Et vesentlig poeng er utelatt i denne kasuistikken. Var pasienten vaksinert? Jeg kan ikke forstå hvorfor dette poenget er utelatt? Patofysiologien her er jo dårlig forstått, og inntil vi vet mer må vaksinasjonsstatus i allefall oppgis, da den absolutt kan være av betydning. Jeg håper dette blir besvart.
05.10.2021:
Problemstillingen som S. Lydersen (1) diskuterer oppsto sannsynligvis sent på 1960-tallet da «signifikans» ble del av medisinsk forskning. Kunne man si at noe var «signifikant» var publikasjonen sikret. Signifikans kunne oppnås ved forskjellige knep, ofte benevnt "fisking". Data kunne «tortureres» (2), antall observasjoner kunne økes til signifikans oppsto, økt spredning på objektene økte sjansen for en signifikant korrelasjonsfaktor (R), og - jo flere spørsmål eller hypoteser, jo større var sjansen for å finne noe signifikant. For å hindre slik fisking ble det tillatt med kun ett spørsmål per...
Viktig at dere leser artikkelen dere referer til