Kommentarer

KOMMENTAR
20.01.2023: God analogi som bør lyttes til av de som ikke vil lytte!
KOMMENTAR
13.01.2023: Med forbehold om at jeg ikke har lest denne boken tenker jeg at forfatteren har en god og viktig intensjon. Mye av dagens praksis i BUP er svært orientert rundt diagnoser, og det er viktig i en klinisk sammenheng, at dette "blikket" får et lite korrektiv. Det er viktig å huske at veldig mange av de problemene vi møter hos barn og unge i klinikken oppstår og forsterkes i en kontekst - selv om noen selvfølgelig har predisponerte sårbarheter med seg. Det å understreke at ADHD er en utelukkelsesdiagnose er viktig, og bør ikke undervurderes i dagens praksis da dette er en diagnose som vi har nok av...
KOMMENTAR
09.01.2023: Det gikk seks år fra jeg, som privatperson, poengterte hvor urimelig forskjellene i kravene til førerkort for en- og toøyde var til at det nå endelig kommer på dagsorden. I løpet av disse seks årene er sannsynligheten stor for at flere har vært offer for et lite gjennomtenkt regelverk. Og urovekkende er det at dette ikke ble fanget opp av Helsedirektoratet på forhånd.
KOMMENTAR
09.01.2023: Jeg er en lekperson med interesse for feltet skade-erstatning, særlig innenfor helsetjenester. Jeg er enig i at det ikke gir noen mening å forfølge leger som arbeider ved sykehus. Sykehusene må ta det institusjonelle ansvaret for leger som arbeider der, og dermed gi de samme legene formell beskyttelse fra eventuelle søksmål. Feil skjer. Den beste måten å sikre at de ikke skjer igjen, er om de blir åpent diskutert, undersøkt og analysert grundig, og dernest iverksatt tiltak for å unngå gjentakelse. Feil skjer, og sykdom og skade er farlig. Det blir også feil om leger skal holdes ansvarlige for...
KOMMENTAR
06.01.2023: Jeg studerer i Stockholm, og Tidsskriftet har vært med meg under hele studiet. Det er få steder jeg henter så mye matnyttig informasjon som fra Tidsskriftet! Jeg elsker Tidsskriftet, og jeg er sikker på at jeg kommer til å ha glede av avisen også framover når jeg til sommeren tar mine første nervøse steg i rollen som vikarierende 'underläkare'. Tusen takk!
KOMMENTAR
02.01.2023: Takk for velskrevet tekst. Jeg tror årsaken til at dette perspektivet kommer frem for sjeldent, er at det kun kan sees av leger med lang erfaring. Og da slutter de dessverre å skrive...
KOMMENTAR
20.12.2022: Lytt, lytt til denne legens fortelling, verdier og tanker om samhandling. Det blir kvalitet av dette. Må være et forbilde.
KOMMENTAR
20.12.2022: Von Hofacker sin siste uttalelse i artikkelen kan ikke understrekes godt nok. Selv om det er 30 år siden vår familie erfarte nettopp det, glemmes det aldri. Et meget godt samarbeid med helsepersonell på Haukeland sykehus (korrekt navn den gang) og fastlege ga vår sønn (18) en god og verdig palliativ fase hjemme, alt etter eget ønske.
KOMMENTAR
19.12.2022: Takk til kollega Jacobsen (1), samt Hermansen og medarbeidere (2) for å sette søkelyset på misbruk av lystgass. Dette har gått under radaren også hos oss som jobber med akuttmedisin. Men det er viktig å skille mellom misbruk av lystgass (farlig) og medisinsk bruk av lystgass (trygt) (3). Sykepleieradministrert lystgass 50% er en revolusjon i behandlingen av barn og ungdom (4). Frykt, angst og smerte ved diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen er et omfattende problem som har konsekvenser på kort og lang sikt (5). Lystgass har de siste 10 årene spilt en stor rolle i forebygging av...
KOMMENTAR
09.12.2022: Jeg ville bare takke for publikasjonen. Dette var en lærerik case.
KOMMENTAR
09.12.2022: Per Bergsholm kritiserer oss med rette for å ha utelatt mani blant diagnosene som sannsynligvis hadde tålt historisk reiterasjon. Hans henvisning til gresk litteratur, gir oss anledning til å trekke frem hva Sokrates sier om nettopp manien. I «Faidros» påstår Sokrates at «kjærlighet er en slags mani, et vanvidd», og at vanvidd kommer i to former, «én som oppstår av menneskelige sykdommer, og én, som oppstår ved guddommelig forandring av tilvant lov og orden»(1). Med én setning oppsummerer han altså kjernen i vår tids debatt om diagnoser. Den guddommelig inspirerte manien deler han så i fire...
KOMMENTAR
06.12.2022: Fra januar 2023 har jeg skjønt at det vil bli lettere for pasienter som er aktuelle for behandling med PSCK9-hemmer å få medikamentet Praluent på forhåndsgodkjent refusjon (1). Litteratur: 1. Regjeringen.no. Flere pasienter vil få kolesterolsenkende legemidler på blå resept som følge av anbudspilot. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-pasienter-vil-fa-kolesterolsenkende-legemidler-pa-bla-resept-som-folge-av-anbudspilot/id2946763/ Lest 6.12.2022.
KOMMENTAR
01.12.2022: I sin kommentar til Aarre, “Farvel, men på gjensyn,” skriver Malkomsen og Gardsjord (1): “Hadde vi ristet historiens terninger på nytt, ville vi neppe fått nøyaktig de samme diagnosene vi har i dag. Kanskje bør vi redusere antallet og kun beholde de kategoriene som mest sannsynlig ville tålt historisk reiterasjon: avhengighet, psykose, depresjon, angst, personlighetsproblematikk og utviklingsforstyrrelser.” De har utelatt mani (inkl. hypomani, bipolare blandingstilstander og subterskeltilstander) og dermed bipolar lidelse, til tross for at mani var en av de sentrale kategoriene i den greske...
KOMMENTAR
23.11.2022: Takk for kommentar (1) til vår artikkel om Laktat i fosterskalpblodprøve som markør for føtal hypoksi (2). Det er positivt at forekomsten av cerebral parese har gått ned, men det er ikke grunnlag for å si at det kommer av bruk av fosterskalpblodprøve. Det er mange sykehus i Norge som ikke benytter metoden. Ved bruk av fosterskalpblodprøve har prøveresultatet umiddelbar betydning for klinisk beslutning. Det er derfor essensielt at utstyret fungerer som det skal for å gi riktige svar. Imidlertid har metoden stor analytisk usikkerhet. Det finnes heller ingen fasitmetode og ingen eksterne...
KOMMENTAR
16.11.2022: Dette er et svar til Kessler, Yli, Overrein og Laine’s kommentar med overskriften «Ingen grunn til endring av anbefalinger om fosterovervåking» (1). I den opprinnelige artikkelen hevder forfatterne at «evidensgrunnlaget for å ta blodprøver fra fosterskalpen er svakt» (2). Jeg anerkjenner uenighet blant de med kunnskap om dette. Det jeg reagerer på, er overskriften og deler av argumentasjonen i kommentaren. Det finnes etter hvert mye forskning som viser hvor lite hensiktsmessig kontinuerlig overvåking med CTG er under fødsel. I visse situasjoner kan den gi falsk trygghet, og det fører mange...
KOMMENTAR
14.11.2022: Takk for interessant spørsmål om bruk av fiskeolje som støttebehandling ved IgA-nefropati. Vi fikk dessverre ikke anledning til å gå inn på alle detaljer rundt behandling av sykdommen i artikkelen (1). Som du skriver, er bruk av fiskeolje som støttebehandling ved IgA-nefropati omstridt. Enkeltstudier har vist effekt på sykdomsprogresjon hos høyrisikopasienter (2), men resultatene er ikke entydige og den daglige dosen med fiskeolje som er rapportert i forskjellige studier er høy (3 til 12 gram/dag) (3). Behandlingen kan derfor bli kostbar for pasientene. De nylig oppdaterte internasjonale...
KOMMENTAR
11.11.2022: Takk til forfatterne for en flott oversiktsartikkel (1). De nevner imidlertid ikke omega-3 flerumettede fettsyrer (PUFA) som en behandlingsmulighet ved IgA nefropati. Jeg er klar over at det er delte meninger om dette er en effektiv behandling, og at mange mener det ikke er effektivt. Denne behandlingen er imidlertid ganske mye studert, lite toksisk og i noen land anbefales det brukt for å hindre progresjon av kronisk nyresykdom ved IgA nefropati (2). Jeg synes derfor det i en slik oversiktsartikkel ville vært interessant å lese hva forfatterne mener om omega-3 PUFA behandling ved IgA...
KOMMENTAR
07.11.2022: Jeg leser med interesse og forståelse det du skriver (1) og tror man med enkle midler kan løse en del av det du etterlyser. For det første kan man lære seg å diktere journaler og notater. Arbeidsgiver må slutte å tro at vi leger er sekretærer om man er aldri så gode til å skrive på maskin. Oppsigelse av våre støttefunksjoner som det sekretæren representerer, er meningsløs. Så må de unge legene bli flinkere til å bruke bakvaktene og ringe dem når pasienter og arbeid hoper seg opp i akuttmottaket. Jeg har god erfaring som erfaren overlegevakt med å ta en sving innom akutten for å se over, gi råd...
KOMMENTAR
04.11.2022: I mange år har jeg tenkt at det er folks bruk av akutte tjenester som er problemet - noe jeg tror AMK kan bekrefte. Forfatteren har imidlertid gode poeng som går forbi dette; unge leger trenger gode læringssteder for å bli gode leger. Akuttmottaket er et slikt sted. Vi som lærte akuttmedisin omtrent som vi lærte svømming, må innse at tidene er endret. Og at det finnes et legitimt behov for å bli faglig trygg, også som ung lege. Det vil gagne pasienten, som er den vi er der for (når en tenker etter). DRG, personlig prestisje og andre tøvete distraksjonsmomenter må vike. Takk for god lesning...
KOMMENTAR
02.11.2022: I ein kommentar til vår kliniske oversiktsartikkel Hjernemetastasar – diagnostikk og behandling (1) har Yri og hans medforfattarar stilt spørsmål ved vårt utspel om rolla av heilhjernebestråling. Vi har trekt fram visse grupper pasientar der ein i dag framleis nyttar denne modaliteten. Det er ikkje dermed sagt at vi meiner alle desse pasientane skal ha heilhjernebestråling, og vi stiller oss ikkje motstridande til varsemd knytt til denne behandlinga. I EANO/ESMO sine retningslinjer har forfattarane rett i at ein bør vere spesielt varsam kring pasientar med fleire hjernemetastasar og dårleg...
KOMMENTAR
02.11.2022: ICD-10 klassifikasjonen av somatiske (legemlige) sykdommer følger dels et «etiologisk fysiologisk prinsipp», dels et «organprinsipp». Der man ikke har sikre markører, bruker man rene symptombeskrivelser (kapittel R). Psykiatriske diagnoser klassifiseres i prinsippet på samme måte. Kapitlene F0, F1, F7 og F8 omhandler lidelser som primært er forårsaket av organiske lidelser, psykoaktive stoffer, psykisk utviklingshemning og utviklingsforstyrrelser (1). Når Aarre mener at dagens psykiatriske diagnoser mangler validitet og derfor er uegnet som utgangpunkt for behandling (2), antar jeg at det er...
KOMMENTAR
31.10.2022: Dietrichs og medarbeidere har helt rett når de skriver at "det er store inter- og intraindividuelle forskjeller i opptak, metabolisme og andre farmakokinetiske prosesser. Resultatet er at serumkonsentrasjonen varierer for samme dosering" (1). Andre sentrale farmakokinetiske prosesser for psykofarmaka inkluderer transport over blod-hjerne barriéren og grad av binding til målstrukturer i sentralnervesystemet, altså prosesser som for slike midler fremstår som langt mer sentrale og avgjørende enn serumnivå. Dette betyr igjen at effekten ikke bare varierer med samme dosering, men også med samme...
KOMMENTAR
28.10.2022: Vi ønsker å takke Ihle-Hanssen og medarbeidere for en velpresentert kasuistikk som illustrerer en alvorlig, underdiagnostisert og korrigerbar sykdomstilstand: Wernickes encefalopati (1). Dessverre er tittelvalget «Alkoholutløst encefalopati» egnet til å skape misforståelser som i verste fall kan føre til underbehandling av denne pasientgruppen. Som forfatterne forklarer er Wernickes encefalopati en nevrologisk tilstand som tilskrives mangel på tiamin (vitamin B1). Tiamin er en nødvendig kofaktor i flere enzymer i glukoseomsetningen, og mangel fører til potensielt irreversibel skade på sårbare...
KOMMENTAR
25.10.2022: I likhet med en kommentar publisert i 2009 av samme forfatter, antydes det her at dosen av antidepressiver i prinsippet ikke er av betydning for den kliniske responsen pasienten opplever (1). I det vitenskapelige miljøet er det allment akseptert at serumkonsentrasjon er et bedre mål på eksponering for medikament på virkestedet enn det dosen er, ettersom det er store inter- og intraindividuelle forskjeller i opptak, metabolisme og andre farmakokinetiske prosesser. Resultatet er at serumkonsentrasjonen varierer for samme dosering (2). Hvis slike forskjeller ikke fantes, ville legemidler i...
KOMMENTAR
24.10.2022: Takk til professor Waal for nye kommentarer. Han hevder at de negative effekter av nyere antidepressiver overdrives parallelt med at problemene med benzodiazepiner bagatelliseres i en slik grad at det kan skape «uheldige misforståelser». Det som er mer sikkert er at det gjennom fire tiår har vært vanskelig å nå ut med nøktern informasjon om begge preparatgruppene (1, 2). Benzodiazepiner er og har vært et viktig behandlingstilbud ved en rekke somatiske og psykiatriske tilstander. Preparatene har et svært begrenset potensiale for skadelige effekter inkludert misbruk både ved kort- og...
KOMMENTAR
24.10.2022: Takk for en interessant og tankevekkende kasuistikk (1). Det er alltid viktig å huske at psykiske symptomer kan ha "rent" somatiske årsaker. Artikkelen illusterer også viktigheten av å følge nøye opp når man tror at en sykdom har "gått over" og derfor seponerer igangsatt behandling. Foruten hypotyreose kan nevnes diabetes, vitamin B12-mangel og hypertensjon. Litteratur 1. Mydske S, Haukeland IC, Godø AH et al. En kvinne i 20-årene med paranoide vrangforestillinger. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0243
KOMMENTAR
24.10.2022: Takk til professor Bergsholm for nye, språklige kommentarer i debatten. Generelt har han selvsagt rett i at det ikke er fullstendig underordnet hvordan vi benevner et fenomen. Det konkrete problemet i denne saken er imidlertid at begrepsbruken tåkelegger fenomenet. Dette har sannsynligvis også vært hensikten til de som har innført de ulike begrepene (1). Vi kommer likevel ikke unna at problemet er at flere og flere pasienter bruker nyere antidepressiver over lengere og lengere tid. Etter seks måneders bruk er behandlingen uten vitenskapelig dokumentasjon. Den er beheftet med alvorlige...
KOMMENTAR
21.10.2022: Takk for en lettlest og kortfattet oversikt over et stadig mer komplisert fagområde. Vi vil imidlertid påpeke noen forhold som vi mener bør korrigeres. Artikkelen hevder at helhjernebestråling fortsatt spiller en viktig rolle hos pasienter med ukontrollert primærsykdom, omfattende systemiske metastaser, lavt funksjonsnivå eller multiple hjernelesjoner. Vi vil hevde at dette ikke lengre er riktig, og at man tvert imot ikke bør tilby slike pasienter helhjernebestråling. De bør tilbys optimal palliativ behandling. Oppdaterte guidelines fra bla. ASCO/ASTRO og EANO/ESMO (1, 2) støtter også dette...
KOMMENTAR
20.10.2022: «Avhengighet er den fysiologiske konsekvensen av å ta et medikament som medfører at sentralnervesystemet endrer sin struktur og funksjon som en respons på den pågående behandlingen» skriver avdelingsoverlege Arne Vaaler i et tilsvar til Jørgen Bramness i Tidsskriftet (1). Dette er både forenklet og feilaktig. Det er forenklet fordi dette gjelder de aller fleste medikamenter som virker gjennom påvirkning av sentralnervesystemet. Avhengighet blir derved en følgetilstand etter bruk av antiepileptika, antipsykotika, antihistaminer, sedativa og anxiolytika og en rekke andre midler foruten selvsagt...
KOMMENTAR
18.10.2022: Aarseth et al har i en debattartikkel påpekt feil i aldersvurderingen av unge asylsøkere (1). Utlendingsdirektoratet (UDI) v/Ingrid B. Olram (2) hevder at UDI er innforstått med usikkerheten ved BioAlder, men sier samtidig at UDI ikke har forutsetning for å vurdere de framsatte påstandene om usikkerhetsanslagene i BioAlder. Som Aarseth et al påpeker, er usikkerheten ved aldersundersøkelsen avhengig av den ukjente aldersfordelingen i gruppen som testes. Denne usikkerheten framgår ikke av BioAlder, og blir dermed ikke tatt hensyn til av UDI. Olram skriver at «Hvis den oppgitte alderen ikke er...