Kommentarer

11.04.2023: Takk for inspirerende artikkel om ledelse. Det inspirerte til å hente frem noe gullkorn fra min tid som humorlege: Ledelse er tredelt. Det er lett å se bare du ser det på den rette måten: Le - del - se. Å forstå dybden i dette enkle ordet le-del-se, krever modning gjennom års fordypning i hver av de tre delene. Det er ikke nok å le-se seg til kunnskap. Du må forstå og internalisere. Å le er frigjørende. Humor og latter er inkluderende, men kan oppleves både hemmende og ekskluderende. Å bruke humor på en varm og inkluderende måte er en kunst som krever livslang læring. Å dele er å vise omsorg...

11.04.2023: Nei, ikke hvis en ser på internasjonale data (1). De viser snarere en nedgang. Og det er mange flere mennesker på jorden i dag enn for 100 år siden. Litteratur: 1) Our World in Data. Natural Disasters. https://ourworldindata.org/natural-disasters?fbclid=IwAR2C1uQR2N1_jegLjxUHjMuLP_ClFJMz5CHdLuSf5ce9L46yQxe9Ls0H1OE Lest 10.4.2023

31.03.2023: Meget spændende og oplysende artikel om mange af de områder i vor kultur, retspleje, menneskelighed, presse- og lægeetik og syn på svage og socialt udsatte mennesker, som heldigvis har ændret sig meget til det bedre de sidste hundrede år. Man burde - i disse woke-tider - faktisk gerne erindre om denne positive udvikling i vort samfund, ikke mindst til de "snakkende klasser" med deres ofte historieløse samfundssyn og koncentrerede fokus på dagens krænkelser, uretfærdighed, ulighed og rettigheder.

31.03.2023: Medisinere går i flokk fordi det har for store konsekvenser å ikke gjøre det. Ære være de som går i utakt, selv om de også tidvis kan komme til å påføre skade - det må ikke glemmes.

31.03.2023: Takk!

31.03.2023: «Skråblikk» er heldigvis ingen oftalmologisk diagnose. Du ser rett!

30.03.2023: Tusen takk for klar oppfordring til å utrede hyperferretinemi, og ikke minst at det ble gjort klart at alkoholoverforbruk er den hyppigste årsaken. Å usannsynliggjøre jernoverbelastning, alkoholoverforbruk og metabolsk syndrom synes enkelt, leversykdom kanskje noe vanskeligere. Men hvordan er det (rett og) rimelig å gå frem for å påvise eller usannsynliggjøre eventuell malignitet eller inflammasjonstilstand? Hvor langt skal man gå? Og i hvilke utredninger synes rimelig i hvilke aldersgrupper og pasientpopulasjoner? Med en så klar oppfordring til å utrede, hadde jeg ønsket meg en noe klare...

30.03.2023: Dette var fint, og noe av det beste jeg har hørt fra et sykehus på lenge. Du må bevare ditt gode humør og skrå blikk, da kommer du til leve lenge i sykehuset.

28.03.2023: Takk for velskrevet leder, med et poeng som det rasjonelle produksjonsstyrte, DRG drevne og NPM styrte helsevesen er i ferd med å fjerne fra legejobben - å generere håp, å «sminke» de harde talls tale for den syke, og å beholde motivasjonen for å "halde fram", selv når nederlaget er synlig for alle.

22.03.2023: Mette Løkeland-Stai viser til Verdens helseorganisasjons (WHO) nye retningslinje om abort (1, 2). Sentralt står anbefalingen om at landene bør fjerne alle hindre i lovverket for fri tilgang til abort. WHO kritiserer både begrensninger ut fra svangerskapslengde og kriterier for senabort. Det rammer også Norge, der abort er selvbestemt kun de 12 første svangerskapsukene, og deretter frem til levedyktighet innvilges av en nemnd som vurderer om kriterier er oppfylt. WHO går derfor langt i retning av å anbefale fri abort i hele svangerskapet. I norsk sammenheng er det et ytterliggående forslag (3)...

22.03.2023: Mette Løkeland-Stai, overlege ved Kvinneklinikken i Helse Bergen og Abortregistret, har nylig skrevet en leder der hun i lys av Verdens helseorganisasjons (WHO) nye retningslinjer hevder det er behov for revisjon av abortlovgivningen i Norge (1). Begrunnelse for WHOs nye retningslinjer er at det ikke finnes dokumentert at en restriktiv abortlovgivning reduserer antallet aborter, men øker antallet illegale og utrygge aborter. WHO anbefaler ikke noe tidspunkt i svangerskapet som grense for svangerskapsavbrudd (2). Forfatteren beskriver hvordan bruk av abortpillen Mifepriston-prostaglandin har...

22.03.2023: Takk for dette utrolig fine, ærlige og lærerike intervjuet. Jeg ønsker alt det beste for denne psykiateren.

21.03.2023: Helsedirektoratet er enig i de faglige innspillene i kronikken til Birkeland og medarbeidere (1). Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for diabetes fokuserer på pasientens totale risikobilde, ikke bare blodsukkerkontroll. En registerstudie fra Sverige har vist at pasienter som har verdier i målområdet for risikofaktorene langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk, LDL-kolesterol og proteiner i urinen og som ikke røyker, har liten eller ingen økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død sammenliknet med den generelle befolkningen (2). Retningslinjen vektlegger derfor tiltak som...

17.03.2023: Slagstad og medarbeidere konkluderer i Tidsskriftet med “Siden vi på norsk bare har ett ord for kjønn, har vi en unik mulighet til å tenke helhetlig om kjønn i tråd med den biopsykososiale medisinske modellen» (1). Det var George Engel (1913-99) som introduserte den biopsykososiale modellen i medisinen (2). Han har senere utdypet hva han mente (3), og i et intervju i Tidsskriftet beklaget han at han bidro til å skape en misforståelse om at dette var en deskriptiv og kausal helhetsmodell for medisinen (4). Engel var inspirert av Ludwig van Bertalanffy’s (1901-72) generelle systemteori (5). Van...

16.03.2023: Vi leser med glede professor Salvesens og professor Staffs råd om innføring av pre-eklampsi screening ved tidlig ultralyd i Norge (1). Det har lenge vært kjent at lavdose aspirin for høyrisikokvinner reduserer risikoen for preeklampsi. En stor randomisert studie som ble publisert for 4,5 år siden, i august 2017, viste hele 60 % reduksjon (2). Tvilling- og flerlinggravide er ofte ekskludert av denne typen forskning, og de var ikke inkludert i denne studien heller. Dagens norske anbefaling om aspirinprofylakse er basert på en risikokalkulering som inkluderer kjente risikofaktorer for preeklampsi...

10.03.2023: Etter å med interesse ha lest gjennom navnedebatten i tidsskriftet ønsker jeg en mer konkret konklusjon. Korriger meg dersom jeg tar feil i følgende påstander: 1. Pasieten har rett til å vite hvem som som er involvert i helsehjelp. 2. En rettighet gir tilsvarende plikter, og vi har en plikt til å fortelle hvem vi er. At helsepersonell slurver med sine plikter, kanskje i et håp om å fremstå "kul", er mangel på kunnskap. Dette trenger ikke en filosofisk diskusjon, men en korreksjon i form av et fasitsvar (forsøkt gitt ovenfor). Etter at denne "formelle plikten" er unnagjort kan man vel kalle seg...

09.03.2023: Takk for spørsmål og mulighet til å utdype. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, har ikke tilsyns- og kontrollfunksjon. Ukom går ikke inn i enkelthendelser eller tema for å vurdere forsvarligheten eller plassere ansvar i helsehjelpen lokalt. Ukom gjennomfører undersøkelser for læring og forbedring på nasjonalt nivå uavhengig av om det er mistanke om lovbrudd eller ikke. Våre rapporter skal bidra til lokal læring like mye på steder og i virksomheter som ikke har vært rammet av den alvorlige hendelsen som Ukom-undersøkelsen springer ut av. Både Ukom og...

09.03.2023: Hva er begrunnelsen for at Mysimba ikke skal/bør gis til personer som har/har hatt spiseforstyrrelser?

09.03.2023: Nyhlen, Brattgjerd, m.fl. uttrykker i en kommentar bekymring for at et språk som tar sikte på å være inkluderende overfor trans- og intersexpersoner, gir utvannede kjønnsbegreper med negative implikasjoner. For det første påstår forfatterne at det finnes kun to kjønn og at språket dermed er upresist. Hvor mange kjønn som finnes, gitt variasjoner i kroppslige trekk og opplevde kjønnsidentiteter, kan vi legge til side som et filosofisk spørsmål. I en helsefaglig sammenheng er det uansett viktig å bruke et språk som pasienten selv er komfortabel med og respekterer pasientens psykologiske...

06.03.2023: Hov og medforfattere varsler at «Hjerneslag hos kvinner gir andre symptomer enn hos menn», at «kjønnsforskjeller må inn i retningslinjene», at «kvinners symptomer» bør inkluderes i nasjonal informasjonskampanje, og at «Kvinner opplever i større grad symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet» (1). I den viktigste metaanalysen som det refereres til konkluderer forfatterne selv langt mindre bombastisk enn Hov og medarbeidere: «…given the heterogeneity and poor methodological quality of our included studies, our findings should be considered as...

06.03.2023: Takk for kommentar til vår artikkel (1). Vi er enige med Haukeland og medarbeidere om både målsetting og indikasjon for bruk av FIB-4-testen til screening for alvorlig leverfibrose (2). Poenget vårt er at man ikke bør betrakte alle FIB-4-verdier under grenseverdien på 1,3 som negative og alle verdier over eller lik grenseverdien som positive, for da reduserer man testen til en kvalitativ test og kaster bort nyttig informasjon. I praksis ville det bety at pasienter med svært ulik sannsynlighet for leverfibrose kunne bli prioritert helt likt for videre utredning, noe som synes urimelig. Hvert...

06.03.2023: Kloke ord, og veldig sant. Så lenge Statsforvalter og tilsynsmyndighet ensidig fokusere på underdiagnostikk og underbehandling, og ikke vier overdiagnostikk og overbehandling en tanke vil det være svært vanskelig å få en dreining bort fra "for sikkerhets skyld"-medisin.

03.03.2023: Veldig interessant å lesa og få innblikk i kvardagen til ein lege. Eg vert veldig imponert av arbeidsmengde og strukturen på arbeidet. Det er veldig mange fine og flinke folk i helsevesenet, la oss skryta og berømme arbeidet deira. Folk som er glad i arbeidet sitt, har ein fantastisk innsats, som nesten er utømmelig. Slik er det i alle yrker, og me må ikkje vera redde for å berømme dei.

03.03.2023: Vi er glade for å se at vår kronikk «Vi trenger en ny strategi for leversykdom» har skapt debatt (1,2). Vårt formål var nettopp å bidra til en bedre strategi for påvisning av leverfibrose blant den store gruppen av pasienter med høy risiko for fettleversykdom. I dag er dette feltet preget av både under- og overdiagnostikk. Målet med strategien er primært å fange opp pasienter med avansert leverfibrose som bør tilbys oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Pasienter med lavere grad av leverfibrose bør primært håndteres i primærhelsetjenesten. Korrekt identifikasjon av fibrosegrad er dermed...

02.03.2023: Vi takker for kommentaren til vårt innlegg om biologiske, psykologiske og sosiale forhold ved kjønn. Forfatterne skriver at vi tar til orde for å «endre definisjonen av kjente biologiske størrelser» og «omdefinere begreper som har eksistert gjennom hele menneskets historie». Men gjennom århundrer har mange sentrale begreper innen medisin og helse vært i betydelig utvikling og endring. Dette gjelder ikke bare for kjønn, men også for kropp, sykdom og helse. Medisinsk vitenskap og praksis har for lengst erkjent at forståelse av menneskelige fenomener forutsetter innsikt i mer enn biologi, blant...

01.03.2023: Jeg håper denne artikkelen kan endre praksis etter akuttinnleggelse og kanskje bidra til at flere får bedre oppfølgning. Dessverre vet jeg det er vanskelig så lenge det er frivillig og pasienten ikke selv er motivert. Dette er nok spesielt krevende for unge og usikre personer som langt fra er «voksen» i hodet, men er det på papiret. Det er også problematisk at pårørende har lite å si behandlingsopplegget, da de ofte kan være gode bidragsytere. Hvordan tenker dere et adekvat behandlingsopplegg bør være for disse pasientene?

01.03.2023: Meget bra artikkel som setter viktige aspekter på dagsorden. Det er klart at sykehusdriften blir så dyr med systemet New public management som ble vedtatt for en del år siden. Jeg savner noe om dette i denne artikkelen. Kanskje det omtales i en ny artikkel? Jeg er også kommunepolitiker og kan bekrefte at situasjonen er MEGET vanskelig fordi kommunen har redusert sykehjemsplasser. Dermed blir pasienter liggende for lenge på sykehus som igjen er veldig dyrt for kommunen. Helsemyndighetene holder på å ødelegge norsk offentlig helsevesen!

27.02.2023: Det er gledelig å se at man har fått en kommisjon som ved alvorlige hendelser i helsetjenestene, har fokus på system og læring. Læring av feil var noe av fokuset i Helsepersonelloven, men dette tilsynet har siden fått et entydig fokus mot den enkelte helsearbeider, og især gjelder dette i kommunene. Kunne kommisjonen si noe om hvordan dette systemtilsynet og læringsarbeidet gjennomføres på kommunalt nivå der kommunene har ansvar for tjenestene og staten har ansvar for forskrifter, lover og bevilgninger?

23.02.2023: Slagstad et al. menar att med ständigt vidgade könsroller och ” Siden vi på norsk bare har ett ord for kjønn “ så har vi en unik möjlighet att omdefiniera ordet kön. Argumenten är inte övertygande. Könsroll eller könsidentitet är goda ord för gender och det ligger ingen vinning i att att ändra förståelsen av ”kön” till att bli mer tvetydig. Författarna medger att ”ingen fagmiljøer … avviser biologi som grunnlag for kjønn” men nämner inte att ingen seriös fagmiljö heller avvisar att kön är binärt. Samtidigt som författarna å ena sidan helt korrekt citerar Endocrine Society’s statement (2021)...

21.02.2023: Slagstad, Malterud m.fl. tar til orde for en videre forståelse av kjønn, og alle variasjoner av biologi, identitet og legning. Vi er enig i at kunnskap om pasientens biologiske, psykologiske og sosiale forhold er et prinsipp som bør styre all god medisin. Men man kan ta høyde for alle aspekter av et menneskes liv og identitet uten å endre definisjonen av kjente biologiske størrelser. Forfatterne nevner biologisk kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, sosialt kjønn og medfødte avvik/variasjoner som en del av et spekter. Men er det da kjønn vi snakker om, eller er det variasjoner som...