Kommentarer
29.08.2023:
Debattinnlegget vil begrunne hvorfor kostråd relatert til ultraprosessert mat ble utelatt i nye nordiske kostråd (NNR2023) (1), men argumentasjonen er problematisk. I første avsnitt blandes hensikten til norske kostråd med nordiske kostråd. Nye norske kostråd kommer først i 2024. Det er NNR2023 som nylig har vært debattert. Det fremstilles som om kritikken handler om manglende fraråding av ultraprosessert mat. Forfatterne av bakgrunnskapittelet til NNR tok til orde for å begrense inntaket av ultraprosessert mat (2). Evidensgrunnlaget for inntak av ultraprosessert mat og uhelse fremstilles som...
29.08.2023:
Problemet er: DÅRLIG LEDELSE. Det meste som skrives av den byrokratiske ledelse kan beskrives: Dulgt tengt er dulgt sagt
25.08.2023:
Merkelig at sykdom har blitt som en annen handelsvare, ingen og da mener jeg absolutt ingen kan bestille og ha sykdom på lager. Ingen kan si hvor mange syke som må behandles, ingen kan forutse hvilke sykdommer pasienter kommer på sykehuset med. Og da kan det heller ikke lages ett budsjett når man ikke har fakta. Istedenfor å kaste bort tid og energi på omlegginger, nybygg og direktører som møtes til ingen nytte, bruk heller penger på å hjelpe de syke som trenger det. Ansett leger og sykepleiere ikke økonomer og it spesialister.
25.08.2023:
Are Brean er ikke bare en utmerket skribent, han har også stor innsikt i det han beskriver som det største problem vårt offentlige helsevesen står overfor i dag - nemlig styringen. Som pensjonert lege har jeg erfart hvordan direktørene i mine yngre dager lyttet til fagfolkene - særlig legene - og forstod at vår gruppe hadde de beste forutsetninger for å gi råd om veien videre. Nå mangler lederne denne respekten. De mangler dessuten evnen til å lytte. Tvert i mot opptrer noen av dem i hvite frakker, mens nøkkelkortet nå erstatter stetoskopet som legene i sin tid lot henge lett synlig på...
24.08.2023:
Jeg takker Torgeir Bruun Wyller for gode kommentarer med utfyllende synspunkter og nyttige refleksjoner. Vi er, i all hovedsak, enige: det publiseres for mange kasuistikker - og det publiseres for mange vitenskapelige artikler generelt. Mitt poeng var at det har skjedd en markert dreining der kasuistikker har blitt markedets bestselgere og gått fra å være korte brev til redaktøren til å ha egne fagspesifikke tidsskrift med artikler like lange som originalartikler. I min debattartikkel var det denne utviklingen jeg satte søkelyset på, og ønsket å problematisere. Når det gjelder Noe å lære av...
22.08.2023:
Jeg leser Tidsskriftets kasuistikker i "Noe å lære av" med stor interesse og gleder meg over disse som en kilde til undring og vedlikehold av medisinsk kunnskap som jeg ikke bruker til daglig. Dette gjelder i høyeste grad også artikkelen av Bugge og medarbeidere som presenterte sykehistorien og utredningen av "En mann i 50-årene med brystsmerter og synkope". De siste kasuistikkene har jeg lest "sammen med" den nye "følgesvennen" ChatGPT-4. Hovedregelen min er aldri å spørre ChatGPT om noe som jeg ikke selv vet svaret på siden ChatGPT er kjent for å kunne "hallusinere". For kasuistikkene bryter...
17.08.2023:
Takk for en engasjert kommentar til min artikkel. Først og fremst: Jeg er helt enig med deg i at dette ikke handler om tissepauser, men, som jeg skriver, om fremtiden for det offentlige helsevesenet. Jeg brukte eksempelet fordi det tidlig var fremme i media og ga et bilde av en arbeidshverdag der selv helt basale personlige behov må vike. Jeg er heller ikke av den oppfatning at saken ikke hadde vært av betydning dersom det bare var (unge) kvinner som opplevde arbeidsforholdene som vanskelige. Jeg ønsket å løfte hvorvidt vi kvinner oftere føler oss mer trygge når vi deler følelser og personlige...
17.08.2023:
Kronikken Tarmflora og tarmsykdom – en edruelig formaning i Tidsskriftet 26. juni 2023, tar opp betydningen av tarmfloraens betydning for helse og sykdom. Det er en ære å bli referert som nr. 1. Kronikken bekrefter det jeg skrev i Dagens medisin, forskning og kunnskap er viktig i dette feltet (1). Men her utfyller jeg betydningen av tarmflora/tarmens mikrobiom på helse og sykdom. Min kunnskapsformidling er begrunnet i medisinsk forskning. Erfaringer har initiert min søken etter forskning og kunnskap om årsakssammenhenger, spesielt innen psykisk helse. Se mitt innspill og høringssvar til NOU...
14.08.2023:
Eg gret medan eg las. Betre kan det ikkje formulerast. Takk. Emerittert kirurg.
14.08.2023:
Truls E. Bjerkelund Johansen og Per-Henrik Zahl omtaler den såkalt Protect studien i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr 8, 2023 (1). Som en leder artikkel i Tidsskriftet forventes et høyt og balansert vitenskapelig nivå, samt en konklusjon basert på oppdaterte publikasjoner. Protect studien beskriver 15 års oppfølging av ca 1500 menn med lokalisert prostata cancer (2). Studien ble publisert i New England Journal of Medicine, og har medført en rekke leserbrev. Det overordnete funnet var at randomisering til aktiv behandling med kirurgi, til aktiv behandling med strålebehandling eller til aktiv...
14.08.2023:
Dette er utrolig godt skrevet. Og så viktig. Tusen takk for denne viktige påminnelsen, til oss alle.
10.08.2023:
Det er interessant at Ørstavik gjennom sin kommentar på redaktørplass klarer å dreie fokus bort fra hovedpoenget med kampanjen #legermåleve. Overskriften «Menn må også tisse», er et glimrende eksempel på hersketeknikk, på minst tre måter. For det første bagatelliseres formålet med kampanjen, ved å fokusere på tissepausene. For det andre underslår hun at svært mange menn har bidratt med sine historier under emneknaggen. For det tredje devaluerer hun, ved å etterlyse menn, verdien av synspunkter framført av kvinner. Hvis bare kvinnelige leger mente det var for vanskelige arbeidsforhold i dag...
10.08.2023:
Etter at denne artikkelen ble publisert er vi blitt oppmerksom på at det synes mer vanlig å bruke termene validering og test omvendt av hva vi har gjort. Vi håper imidlertid at det viktigste poenget kom frem, nemlig at man må verifisere modellen med data som er uavhengige og holdt utenfor modellbygging.
08.08.2023:
Beslutning om screening tas på grunnlag av kriterier utarbeidet av WHO. Hamdy og medarbeidere presenterte funn i ProtecT med betydning for disse kriteriene. Vi satt i vår lederartikkel resultatene inn i en faglig sammenheng. Hensikten med screening er ikke å fange opp flest mulig kreftsvulster, men å fange opp dødelige svulster, gitt at de kan identifiseres i tidlig fase hvor behandlingen virker. Nytten måles i form av reduksjon i dødelighet og ikke i form av antall pasienter. Det er for lettvint, slik Knut E.A. Lundin gjør, å hevde at overbehandling er uunngåelig uten å beskrive typen og...
08.08.2023:
Det er uklart hva som er hensikten med Berge og Beislands (B&B) kommentar til vår leder, men det er klart at de forsøker å redusere ProtecTs betydning og at de argumenterer for PSA-screening. B&B er ikke alene om ikke å kjenne ProtecT godt nok. Derfor valgte Hamdy å adressere misforståelser knyttet til studien (lysbilde 15) (1). Det er galt at studien først og fremst gjelder pasienter med lavrisiko prostatakreft. Hamdy presiserte hvor stor andel av pasientene som hadde lokalavansert sykdom, at studien ikke stiller spørsmål ved behovet for aggressiv behandling av høyrisikosykdom, og at den...
28.07.2023:
Vi leser med interesse kronikken «Endoskopisk firehåndsteknikk ved hypofysesvulster» hvor forfatterne gjør rede for sine gode erfaringer med denne metoden som har vært innført ved Oslo universitetssykehus de senere årene (1). Endoskopi har flere fordeler og noen ulemper, og dette ser ut til å være en fin teknikk i forfatternes hender. De mener imidlertid at teknikken nå bør være førstevalg ved operasjon av hypofysesvulster og utvalgte skallebasissvulster. De ønsker videre at komplekse svulster i sellaområdet bør vurderes operert med endoskopisk firehåndteknikk i sentre med høyt volum og...
25.07.2023:
Når jeg som pasient har tatt opp krenkelse av mine intimgrenser, så blir jeg ikke møtt med noen form for seriøsitet. Det blir respondert med at personell må få lov til å ta på pasienten, som er tullete å si. Det er kun av medisinske og diagnostiske årsaker at personell skal ta på pasientene. Det å klappe på kinnet, tafse litt på ryggen, klappe pasienten på brystet mens man ligger og venter på å bli lagt i narkose og med bare litt tilfeldig berøring på brystene - er overhode ikke nødvendig eller ønsket av medisinske årsaker. En pasient er normalt dritt lei av den typen "godhet" som mange med...
24.07.2023:
Det er betre at legane konsentrerer seg om å forebygge og behandle sjukdommar. Det er lange ventelister for behandling av mange sjukdomar. Mange pasientar har ikkje fastlege. Det er altså nok av oppgåver å ta seg av.
13.07.2023:
Takk til Sigurd Høye for hans kommentar til vår kronikk i Tidsskriftet (1). Vi vil berømme arbeidet Høye og resten av redaksjonen gjør for å kontinuerlig oppdatere Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Vi synes også det er positivt at det planlegges en skandinavisk studie som skal gi mer kunnskap om de resistensdrivende egenskapene til penicillin og amoksicillin. Høye skriver at verden kan se annerledes ut fra et sykehusperspektiv. Vi vil minne om at ca 25 % av antibiotika gitt til barn i norske sykehus gis peroralt (2), og at vi i motsetning til i...
12.07.2023:
Det kom ikke noe råd mot ultraprosessert mat i de nylig lanserte nordiske ernæringsanbefalingene (NNR). Dette står i kontrast til informasjonen som gis i bakgrunnsdokumentasjonen til anbefalingene, noe som har skapt debatt. Hjelmesæth, Torheim & Arnesen er likevel undrende til at mange nå mener at det bør gis råd mot ultraprosesser mat, og beskriver noe av den grundige prosessen som ligger bak de nordiske ernæringsanbefalingene i sitt debattinnlegg 29 juni 2023 (1). De skriver at komiteens hovedbegrunnelsen for å avstå fra anbefalinger om ultraprosessert mat var svakhetene i NOVA...
07.07.2023:
Ved meta-analyser er det en fordel å ha opplysninger med betraktelig flere desimaler enn det som er fornuftig ut fra tolkning i en artikkel. Det kommer av at i meta-analyser er tallene fra hver enkelt artikkel et grunnlag for videre beregninger, og da blir tallene fra hver artikkel mellomresultater i disse beregningene. Meta-analyser bygger ofte på antall, gjennomsnitt og standardavvik i kontrollgruppa og intervensjonsgruppa, vanligvis ved et tidspunkt etter behandling. Hvis det er grunn til å anta at en artikkel kan bli brukt som grunnlag for meta-analyser, kan det være fornuftig å oppgi...
07.07.2023:
Huvudoperatör var jag, vakthavande LIS-lege på øre-nese-halsavdelingen. Assistenten var vakthavande LIS-lege på kirurgisk avdeling.
06.07.2023:
Vi vil takke A. W. Blomkvist for hans kommentar hvor han gjentar de samme liberalistiske synspunkter som han har kommet med tidligere i Minerva og som ikke tilfører debatten noe nytt. Det som undrer oss er at han ikke tar opp problemene med den sterke cannabisen som var et hovedpunkt i vårt innlegg. Vi vil presisere at vi ikke har uttalt oss om avkriminalisering av besittelse og bruk av cannabis, men konsentrert oss om cannabis negative konsekvenser i tråd med WHO-rapporten (1). Som klinikere er vi bekymret. Det er konsensus om at cannabisbruk fører til avhengighet hos 1 av 10, hos 1 av 6...
06.07.2023:
Vi setter pris på interessen for vår artikkel om behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Per Bergsholm mener at elektrokonvulsiv terapi (ECT) bør være med som et alternativ under avansert parkinsonbehandling (2). Han har helt rett i at ECT også kan ha positive effekter på motoriske parkinsonsymptomer. Flere av medforfatterne i vår oversiktsartikkel har sett det hos egne pasienter. Vi mener likevel at ECT ikke kan sidestilles med dyp hjernestimulering eller pumpebehandling som et alternativ til avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Indikasjonen...
06.07.2023:
Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund, mener på bakgrunn av vår artikkel i Tidsskriftet om synskravene til førerkort, at Øyelegeforeningens førerkortgruppe ønsker monopolisering av helsetjenester. Han skriver at 320 000 sjåfører potensielt vil flyttes fra fastlege og optiker til øyelege og øke kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten med nær 50 %. Dette er en urimelig påstand. De fleste med behov for helseattest trenger bare en enkel synsundersøkelse, og må selvfølgelig ikke undersøkes av øyelege. Håndtering av synsfeltutfall i spesialisthelsetjenesten representerer...
06.07.2023:
Det er forståelig at Morten Nordby er skuffet over at opprøret mot helseattestkravet for eldre bilførere som han selv har stått i spissen for ikke fikk gjennomslag (1). Jeg har fire merknader til hans kommentar: 1) Ifølge Nordby er analysen (2) unyansert fordi jeg bruker begreper som ‘anekdoter’ og ‘personlige erfaringer’ i omtale av argumentasjonen mot helseattestkravet, mot begreper som ‘kilder’ og ‘helsefaglig’ i omtale av mindretallets argumentasjon. Jeg påpeker i artikkelen at begge sider baserte mye av sin argumentasjon på personlige anekdoter. Samtidig var mindretallet langt klarere i...
06.07.2023:
Takk for innsendt kommentar til kronikken vår. Vaksinering av pasienter hvor det er tvil knyttet til samtykkekompetanse er ofte krevende. Dette vil særlig gjelde sårbare pasienter, som det er viktig å ivareta rettighetene til. Under koronapandemien kommer slike spørsmål på spissen. Tilfellet du refererer til synes sammensatt, og det er vanskelig for oss å ta konkret stilling til det. Mer generelt kan vi si at forebygging og behandling av smittsomme sykdommer som hovedregel alltid kan gagne både den enkelte og andre. Hva som er viktigst vil variere avhengig av blant annet tiltakets og...
05.07.2023:
Medisinstudent ved Universitetet i Bergen Gard Aasmund Skulstad Johanson etterlyser i Tidsskriftet den 29. oktober at Legeforeningen kommer på banen når det gjelder plassering av Grimstadutvalgets forslag om 440 nye studieplasser (1). Selv vil Skulstad Johansen ha alle de nye studieplassene plassert i dagens fire medisinske fakulteter. Legeforeningen er glad for å se engasjement fra dagens studenter i det viktige spørsmålet om fremtidig utdanningskapasitet i Norge. Landsstyret i Legeforeningen vedtok i 2016 at Norge burde utdanne 85 % av legebehovet ved utdanningsinstitusjoner her i landet (2)...
05.07.2023:
Jeg leste med stor interesse kronikken Tarmflora og tarmsykdom-en edruelig formaning i siste Tidsskrift (1). Kronikken gjorde meg glad, og med over 60 års fartstid som aktiv tarmfloraforsker tillater jeg meg å komme med noen kommentarer (2). Bruk av fecestransplantasjon som behandling er gammel kunnskap. Det er velkjent at kineserne begynte med fecestransplantasjon for flere tusen år siden samt at beduinene lærte soldater i Afrika under andre verdenskrig å bruke peroralt inntak av fersk, varm kamelfeces som behandling av dysenteri. Kronikken er skrevet av unge forskere og professorer som maner...
Behov for presisering av at artikkelen gjelder voksne pasienter