Kommentarer
02.11.2023:
Oppropet starter med tre ord: "Respekt, sannhet og rettferdighet" (1). Store ord. Som ingen vil si seg uenig i. De gjentas også senere i teksten: "vi må omfavne disse etiske prinsippene: respekt, sannhet, rettferdighet". Men før vi klapper oss selv på brystet, bør vi bruke negasjonstesten. Finnes det noen som vil omfavne disrespekt, løgn og urettferdighet? Selvsagt ikke. Dessuten: respekt, sannhet og rettferdighet er ikke objektive, entydige størrelser. I krigen mellom Hamas og Israel er dette åpenbart. Den ene partens rettferdighet er den andre partens urettferdighet, og i havet av propaganda...
01.11.2023:
Dette er en kommentar til Audun Korsæths tilsvar, som kan leses her: Tilsvar fra Audun Korsæth Audun Korsæth er førsteforfatter av rapporten: «Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016» (1). Her står det tydelig at oppdragsgiver er Animalia og Opplysningskontoret for egg og kjøtt/Matprat. Begge er eid av norsk kjøttindustri. Hvorfor opplyser ikke Korsæth om det? Det er flere viktige ting om sin egen forskning Korsæth ikke røper til mediene. Den ovennevnte rapporten konkluderer, ironisk nok, med at proteiner i norske erter og åkerbønner er mer...
01.11.2023:
Det hjelper lite å utdanne flere så lenge de bare blir stående i kø for LIS1.
26.10.2023:
Takk til Hovdenes for interessant og viktig kommentar til vår artikkel (1). Hovdenes påpeker at den mest nærliggende årsaken til reduksjon i ventelistedødelighet fra perioden 1999-2008 til 2009-2020 må være reduksjon i forholdstallet mellom antall pasienter som settes på venteliste og antall pasienter som blir transplantert. Det er delvis riktig. Ved utgangen av hvert år stod median 40,5 (35-50) pasienter på ventelisten i perioden 1999-2008, mot median 45 (33-60) pasienter i perioden 2009-2020. Tilsvarende tall for antall transplantasjoner var i den første perioden median 17,5 (11-30) og 32,5...
23.10.2023:
Takk for utmerket innlegg om Helseplattformen som virkelig treffer spikeren på hodet (1). Jeg håper inderlig at det kan bidra til økt refleksjon, og til at HP avvikles. Jo før jo heller. Arbeidsdagene i det siste året har vært som en skitur i kald nysnø når man har smurt med klister. Det vil bli utrolig tungt med flere endringer og nytt system igjen, men da har helsevesenet i regionen i hvert fall en sjanse. Ellers vil det kveles sakte av et tungvint og utrygt verktøy som vil dra flere og flere ressurser fra pasientbehandling over til dokumentasjon, IT og vedlikehold. Det HP har levert så...
23.10.2023:
Takk for viktig innlegg. For alle som er interessert i å spise plantebasert med henblikk på miljøet er filmene Cowspiracy, Seaspiracy og Gamechanger inspirerende - eller kanskje avskrekkende. Men å spise grønt er også godt for kroppen. Særlig temperaturreglering og fordøyelse.
23.10.2023:
Denne kommentaren gir uttrykk for min personlige mening. Jeg vil takke Midelfart-Hoff og Doan for å ha skrevet artikkelen «I skyggen av en krig» (1). Jeg synes det er fint at de skriver at de er opptatt av at «vi til tross for krig må opprettholde kontakten med russiske kolleger på individnivå». Norsk nevrologisk forening har tatt initiativ overfor den europeiske foreningen og bedt om å pause Russlands deltagelse i utøvende organer og komiteer inntil krigen er avsluttet. Videre utfordres andre fagmedisinske foreninger til å sette dagsorden og følge etter. Jeg synes at dette er feil. Nylig var...
19.10.2023:
Hei Mariann Sundstrøm. Takk for godt spørsmål. Jeg har stor forståelse for at det kan være utfordrende å se for seg hva KI-verktøy konkret kan gjøre og hvilken nytte det kan ha for pasienten. Når det gjelder KI-verktøy i helsetjenesten, så går det et klart skille mellom de verktøyene som er medisinsk utstyr og de som ikke er det. Medisinsk utstyr er: «Alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap» (1). For å sette et KI-verktøy på markedet i EU og EØS, så må...
18.10.2023:
Vi gratulerer gruppen og spesielt de to første forfatterne, begge medisinerstudenter, med en type helsetjenesteforskning som vi burde se mer av i Norge (1). Studien viste at det er en del svakheter i retningslinjearbeid som det er. 9 av 12 domener i skåringsverktøy NEATS viste svært lav eller lav overholdelse av standardene. Lavest var skårene for studieseleksjon, beskrivelse av studier og resultater, gradering av styrken på anbefalingen og ekstern høring. Høyest skår fikk domenen spesifikk og utvetydig formulering av anbefalingene. De onkologiske retningslinjer skårer generelt dårligere enn...
17.10.2023:
I artikkelen "Lungetransplantasjon i Norge 1999-2020" av Leuckfeld og medarbeidere (1) dokumenteres det at dødeligheten på venteliste har gått betydelig ned når den siste perioden på tolv år sammenliknes med den foregående perioden på ti år. Dette har skjedd ved at fibrose-pasienter og andre pasienter med raskt progredierende lungesykdommer er prioritert på bekostning av KOLS-pasienter. Det er derfor overraskende at dødelighet på venteliste også er redusert for KOLS-pasienter. Den mest nærliggende forklaring må være at forholdstallet mellom antall pasienter som settes på venteliste og antall...
17.10.2023:
Langeland et als artikkel om svak troverdighet av nasjonale behandlingsretningslinjer er betimelig (1) og høyaktuell for psykiatri. Helsedirektoratet angir at nasjonale retningslinjer skal støtte opp under kliniske valg og påstår at rådene bygger på oppsummert og kvalitetsvurdert forskning. Det er dessverre en sannhet med store modifikasjoner. Innen psykiatri kan flertallet i en såkalt ekspertgruppe riktignok ha klinisk erfaring fra ulike ståsteder, men fullstendig mangle forskningserfaring og den metodologiske kunnskap som trengs for å vurdere kvalitet (eks. AGREE) og metodeproblemer i de...
17.10.2023:
Bra skrevet og det er veldig viktig at dette skrives om i vårt tidsskrift. Men enda viktigere er det å videresende alle slike artikler til Aftenposten, VG og ut i verden slik at den vanlige Ola Nordmann kjenner til virkeligheten mellom sykehusets fire vegger. Det samme gjelder til regjeringen, politikere og sykehusledelse slik at de vet at vi vet hva som foregår. Våre opplevelser må komme mer fram i media og ikke minst havne hos ledere og politikere der avgjørelser tas.
13.10.2023:
Hei Artikkelen var svært informativ og interessant, men det er vanskelig for oss uinnvidde å se for oss hva slags hjelpemidler/teknisk utstyr dere snakker om, og hvilken nytte det kan ha for pasienten. Det hadde derfor vært fint om dere kunne skrevet en oppfølgingsartikkel som gav oss noen konkrete eksempler på teknologi som er aktuell for KI og nytten av denne for sluttbrukere.
02.10.2023:
Jo Røislien skriver at bildet av den døde laksen viste «tre statistisk signifikante prikker» (1). Menes at bildet viste tre områder hvor det før og etter stimulering var en forskjell i signalstyrke (longitudinell studie), eller kun en forskjell i signalstyrke mellom forskjellige anatomiske områder (tversnittstudie)? Presiseringen er helt avgjørende for å vurdere dette funnet. I en tversnittstudie kan en forskjell i prikkene vise reelle kjemiske forskjeller, også hos en død laks. Begrepet «statistisk signifikant» er vanligvis knyttet til en p-verdi. I dette tilfellet synes imidlertid ordet...
02.10.2023:
Informative and concisely written.
26.09.2023:
Et tilsvar (1) til min kommentar i Tidsskriftet (2), der jeg etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat, har som overskrift “Diskusjonen dreier seg om kunnskapsgrunnlaget for kostråd”. Ja, det er nettopp dette kunnskapsgrunnlaget jeg belyser i min kommentar. Forfatterne innleder med å poengtere at NNR2023 hovedsakelig har brukt kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer (qSR) av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale for å utarbeide anbefalinger. I bakgrunnskapittelet til Bere og Juul, kunne vi lese at NNR 2022-prosjektet utførte en innledende, sonderende oversikt (3)...
26.09.2023:
Marit Kolby etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat. Hensikten med vår artikkel var imidlertid ikke å gjenoppta diskusjonen om ultraprosessert mat, men å «utdype hvilke minimumskrav som stilles til kunnskapsgrunnlaget om forskjellige matvarers betydning for helsen før myndighetene kan gi befolkningen spesifikke kostråd» (1). For å belyse problemstillingen viste vi til at de nye nordiske ernæringsanbefalingene (2), som er et rammeverk for nasjonale myndigheter, har brukt hovedsakelig kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale...
25.09.2023:
Innlegget mitt vert vel oppfatta som eit gufs frå ei fortid ingen vil attende til, men stundom er det ikkje av vegen å sjå ei sak i eit tidsperspektiv. Eg tok embetseksamen i 1964 og i mange år hadde me berre papirjournalar. Det hadde sine føremonar og ulemper, men det fungerte - tydelegvis betre enn Helseplattforma. Uautorisert tilgang til ein innelåst papirjournal var svært vanskeleg, og eg kan ikkje hugse noko tilfelle der systemet truga pasienttryggleiken. I dagens stode må mottoet vere "skund deg langsamt" ("festina lente" på latin). Å innføre eit system som har vist seg ikkje berre...
20.09.2023:
Kåre Moen hevder i sin lederartikkel (1) at kvalitativ forskning bør baseres på samfunnsvitenskapelig innsikt. En grundig, og for oss leger relevant gjennomgang av kvalitativ forskning, ble gitt av Kirsti Malterud i Tidsskriftet allerede i 2002 (2). Malterud påpeker at teoretisk samfunnsvitenskap ikke behøver å være overførbar til medisinsk forskning, og hun viser til et arbeide som insinuerer at det kan være «a form of sociological imperialism» (3). Er det en slik imperialisme som gjør seg gjeldende når Direktoratet for e-helse gjør bruk av kvalitative data i sin utvikling av anbefalinger og...
20.09.2023:
Vi har med interesse fulgt diskusjonen mellom Bergsholm og Dietrichs med kolleger vedrørende nytten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinson sykdom (1-3). Undertegnede var fagrepresentanter i arbeidsgruppen som utviklet Helsedirektoratets retningslinje for ECT (4). Dietrichs og kolleger skriver at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å anbefale ECT som et generelt tilbud til parkinsonpasienter som trenger avansert behandling og skriver videre "...derfor er heller ikke Parkinsons sykdom nevnt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer om bruk av ECT". Man kan, med denne...
20.09.2023:
Aakhus og Luth mener at vi har utrykt oss upresist vedrørende ECT (1). Vi beklager hvis vår kommentar kan misforstås når det gjelder konklusjonene fra Helsedirektoratets arbeidsgruppe for ECT (2). Vårt lille tilleggspoeng var bare at motoriske plager ved Parkinsons sykdom heller ikke er en anbefalt indikasjon i de norske retningslinjene for ECT, uten at vi kjenner begrunnelsen for det (3). Bakgrunnen for hele denne diskusjonen er at vi i vår artikkel om anbefalt behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom, helt bevisst ikke har nevnt ECT (4). ECT kan ha god effekt på alvorlige og...
14.09.2023:
I kronikken «Alternativ behandling og gråsoner» beskriver Norheim, Kristoffersen og Jong fra NAFKAM hva de anser som alternativ behandling (1). Som de skriver, kan det mange ganger være vanskelig å ta stilling til hva alternativ behandling er. Det er et stort, heterogent og til dels uoversiktlig område. Integrativ behandling nevnes kort og kunne kanskje med fordel fått noe mer omtale? Jeg savner spesielt å høre hva Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin anser som komplementær medisin. Innenfor EU/EØS området er dette et mye brukt uttrykk både innenfor forskning og i...
12.09.2023:
Som tidligere utenlandsmedisinerstudent med eksamen fra 1963, ønsker jeg å berømme redaktøren som i sin leder i Tidsskriftet nr 11, 2022 (1) skriver at det er «skammelig» at i overkant av halvparten av landets kommende leger utdannes i utlandet - og at det er på tide å bringe studieplassene hjem. Helt siden tidlig på 1950 tallet har det at norske studenter startet å studere medisin ved utenlandske universiteter vært en kilde til forargelse for norske helseinstitusjoner og myndigheter. Legeforeningen mente det ville bli for mange leger, mens det medisinske fakultet i Oslo stilte spørsmål om...
07.09.2023:
Vi viser til artikkel i Tidsskriftet, som maner til mer edruelighet rundt bruken av begreper som “dysbiose” og “lekk tarm” (1). Det støtter vi fullt ut. I artikkelen blir vi imidlertid sitert som et eksempel på ikke-edruelig omgang med følgende formulering: «Videre har det blitt hevdet – også her i Tidsskriftet – at inflammasjonen, og dermed sykdomstilstandene, kan stoppes ved å gjenopprette tarmbarrieren (15, 16).», der vår publikasjon er nummer 16 (2). Dette ønsker vi å nyansere. Vi forstår budskapet i artikkelen dithen at begrepet «lekk tarm» ikke bør benyttes som betegnelse på en...
05.09.2023:
Takk for viktig og underholdende innlegg. Enig i at opprydding av utydelige og overlappende diagnosevalg i ICPC-2 og ICD-10 hadde vært nyttig. Dere understreker verdiskapningen av MSIS og underrapportering. Det samme gjelder for "Melding om arbeidsrelatert sykdom" på skjema 154 B/N. Arbeidsrelatert sykdom er alle typer sykdom som er eller mistenkes å være relatert til arbeid. "Melding om arbeidsrelatert sykdom" er meldepliktig jf. Arbeidsmiljøloven § 5-3. Meldingene gir tilsynsmyndighetene verdifull kunnskap om aktuelle arbeidsrelaterte tilstander, og er et aktivt redskap i forebygging av...
04.09.2023:
Elling Bere og Simon N. Dankel har kommentert vårt debattinnlegg «Hva kreves av kunnskap før man gir kostholdsråd?» (1). Forfatterne stiller seg først og fremst kritiske til NNR-komiteens beslutning om avstå fra spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat i de nye nordiske ernærings-anbefalingene (NNR 2023), en beslutning som vi erfarer at NNR-komiteen selv ønsker å utdype nærmere på et senere tidspunkt. Forfatterne kritiserer også manglende omtale av den elegante laboratoriebaserte randomiserte kontrollerte studien til Kevin Hall i vår innledning, hvilket er forståelig (2). Vi prioriterte...
01.09.2023:
Vi viser til kommentar til vår artikkel "Behandling av spastisitet ved norske sykehus" (1) ved Guro Lillemoen Andersen, publisert 30.08.23. Det er i kommentaren bedt om at vi presiserer "at dette kun gjelder voksne pasienter ", med referanse til funnene i artikkelen «Bruk av botulinumtoksin A til barn med cerebral parese" publisert av Raftemo et al. i Tidsskriftet i 2019 (2). Vi beklager at vi ikke inkluderte studien til Raftemo et al. i diskusjonen i vår artikkel. Det er ut fra denne tydelig at det gjøres botulinumtoksinbehandling ved langt flere avdelinger for barnehabilitering enn det vi...
31.08.2023:
Vi leste med interesse kronikken om strukturerte helsedata (1). Vi mener forfatterne legger for mye vekt på det frustrerende. I Norsk diabetesregister for voksne har vi utviklet en strukturert, elektronisk pasientjournal som vi mener har gjort pasientkonsultasjonene raskere, mer effektive, har bedret behandlingskvaliteten og gitt nasjonale data (2-4). Journalen fungerer både som fagjournal på diabetespoliklinikker og som datainnsamlingsverktøy for diabetesregisteret. Endokrinolog ved registeret, John Cooper, og lege Magne Rekdal ved programvare firma Emetra AS var ansvarlig for utviklingen av...
31.08.2023:
Georg Orwell var en kjenner av menneskeligheten og redegjorde for utvikling av reformer i sine skriv. Likhetstrekkene mellom boken Kamerat Napoleon (eng: Animal Farm) og resultatet av helsereformene så langt er slående. I begge tilfeller stiftes ny visjon. Gammelt styre drives ut, og nytt styre flytter inn. Det nye styret går inn for å avskaffe det gamle. Nytt regelverk skrives på låveveggen og rettes fortløpende. Sauekor synger reglene dagen lang inntil de låter kjent og husker ikke endringene eller forrige vers. Arbeidshestene, de lojale, gjør sin plikt hver dag. Felles mål er den nye mølla...
Oversiktlig og lettlest artikkel