20.08.2002: Forsidebildet viser et vitnemål fra Det medisinske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Det høytidelige dokument fra 1920 forteller at innehaveren har avlagt sin medisinske embetseksamen. Kandidaten, Odd Kinck Eide, har som vi ser fått laudabilis. Han har oppnådd et godt resultat. Dette testimonium tåler å vises frem! Hvorvidt man skal ha karakterer eller ikke, en dokumentert gradering av sin innsats og sine resultater, er et gammelt diskusjonsemne når temaet er skoler eller studier – medisinstudiet intet unntak. I Oslo tok man en beslutning ved innføringen av studieplanen Oslo96...

10.08.2002: Pingvinen på forsidebildet ser utover havet, i dette tilfellet mot Sørishavet langt borte bak horisonten. Kanskje har den behov for å være litt for seg selv. Men er den ensom? Ensomhetsbegrepet tillegges forskjellig betydning, alt etter hvilken synsvinkel man anlegger. I medisinen er det vanlig å legge mest vekt på ensomhet og ensomhetens motstykke fellesskap som betingelse for helse, trivsel og sosial funksjon. Men hva er det egentlig vi forstår med dette? Ensomhet er vanskelig å telle. Hver gang Statistisk årbok kommer ut, konstaterer mediene at vi blir flere og flere ensomme, i den forstand...

30.06.2002: Sommer. Varmt og deilig. Tid for å samles i hagen til hyggelige og avslappende sammenkomster. Sommeren er også tid for å dra på ferie. Kaffeselskapet på Tidsskriftets forsidebilde fant sted for 107 år siden. Hyggestunden i hagen er indirekte en følge av en ferietur som kanskje endte annerledes enn den var tenkt. Men først, hva viser bildet? Fotografiet er tatt sommeren 1895 i den lille byen Blair, Wisconsin, USA, rett nord for La Crosse, knutepunktet der statene Wisconsin, Minnesota og Iowa møtes. Blair ligger øst for Mississippi og har Minneapolis lenger mot nordvest, dvs. stedet ligger i et...

20.06.2002: Forsidebildet tok jeg på et gatekjøkken i den kinesiske delen av den japanske havnebyen Kobe. Liflige dufter steg opp fra stekepanner og kjeler. Det var lunsjtid og smilende mennesker flokket seg omkring matserveringen på fortauet. Helt utrolig hvor mange folk som dukket opp, stimlet sammen og la i seg av ris og suppe og hva det nå var. Jeg også. Det var neppe noen helsefare forbundet med denne maten. Ved selvsyn så jeg råvarene syde og steke. Her hadde knapt noen mikroorganisme en sjanse. Dessuten smakte det godt og jeg var sulten. Det hele så kaotisk ut – men farlig? Noen trang til å holde...

10.06.2002: Spor av trygdeordninger – innbetalinger til kasser som kunne understøtte ved sykdom eller skade – finnes langt tilbake i historien, f.eks. ved gamle bergverk. Urbaniseringen og industrialiseringen i Europa på 1800-tallet aksentuerte og synliggjorde imidlertid klasseforskjellene i samfunnet og de sosiale ulikhetene. Disse kom også til uttrykk som store forskjeller i livsbetingelser og helse. Samtidig vokste en ny oppfatning gradvis frem: At ulikhetene også var en urettferdighet som det måtte gjøres noe med. Trygdesystemene representerer i stor grad samfunnets svar på kravet om rettferdig...

30.05.2002: Leger samles til landsstyremøte i Tromsø i 2002. Forsidebildet er fra Tromsø, det ser vi alle. Ingen tvil. Hvorfor er det ingen tvil? Fordi vi ser et bilde som identifiserer Tromsø. La oss drøfte nettopp dette: De tilreisende kollegene – hva var deres første tanke da de hørte at møtet denne gang skulle være i Tromsø? Hva så de for seg i et glimt? Kanskje nettopp det motivet som Tidsskriftets forside viser. Byen, broen, Ishavskatedralen, Tromsdalstind. Med broen i sentrum. Motivet finnes på postkort, i brosjyrer, i leksikon og i de tusener av turisters fotoalbum. Tidsskriftets versjon er et...

20.05.2002: Den som vil forstå India, må belage seg på en lang reise i både tid og rom. Slik innleder Torbjørn Færøvik sin bok India. Stevnemøte med skjebnen (1). Den anbefales til alle som vil gjøre seg bedre kjent med dette fascinerende landet, eller kontinentet, som Columbus aldri fant, men som Vasco da Gama besøkte i 1498. Kanskje ble også han møtt av fiskere i små trebåter, slik fagutvalget i Aplf gjorde under sin studiereise i Kerala vinteren 2002 (2). Upåvirket av moderne båtbyggerkunst og nyvinninger innen internasjonal fiskeriforskning setter fiskerne fortsatt sine garn slik de har gjort det i...

10.05.2002: Hvorfor skal det være så vanskelig med mat? F.eks. barn kan ta ut både femårstrassen og resten av selvhevdelsen ved spisebordet, i trygg og manipulerende forvissning om at bekymrede foreldre går med på det meste hvis man nekter å spise opp fisken sin. Barna vet neppe nøyaktig hvorfor stemningen blir så spent, men de vet å utnytte den med kløkt likevel. Før var det kanskje engstelse for underernæring, nå er det heller frykten for senere spiseforstyrrelser som gjør de voksnes blikk så usikre hvis avkommet gjør opprør overfor maten. Gjør middagen til tiden for endret maktbalanse i kjernefamilien...

30.04.2002: Blomstermaleriet er litt ubehjelpelig. Et vindu åpner seg mot et vennlig landskap med en bukett markblomster i forgrunnen. Malt på en ruglete mur. Uklart av hvem og når. Det lille bildet befinner seg, sammen med liknende dekorasjoner, i et rom sprengt ut dypt nede i fjellet utenfor Fredrikstad. Utenfra ser man ikke så mye, og det har man heller aldri gjort. En fjellkolle med en hytte på toppen er alt som åpenbares for den som kommer sjøveien. En hytte i et hytteområde, det er det hele. Et høyt gjerde har i mer enn 60 år hindret nysgjerrigheten for den som går tur på land. Først nå kan man se...

20.04.2002: Hvis man ser nøye på gamle malerier, kan det hende at kunstneren har antydet en kul på halsen, en lett struma, for å understreke kvinnehalsens ynde og eleganse. Riktignok forekom jodmangelstruma hyppigere før i mange strøk, men det kan også være at symptomer og atferd ved en lett tyretoksikose ble oppfattet som positivt, som et tegn på skjønnhet og livlighet. Kulen på halsen, et klinisk funn som muligens var innenfor det normale, men som kanskje også var patologisk, endret således innhold og ble benyttet som en kunstnerisk metafor. Det som er gjengitt på bildene må altså tolkes på to plan –...

10.04.2002: Det må ha vært ca. 1946. Jeg var åtte år og det var sommerferieidyll hos besteforeldre på landet. Imidlertid brumlet min farmor fordi det var så styggelig mye bladlus på et av plommetrærne. Farfar og jeg drog følgelig av sted og kjøpte en flaske med noe som vi hadde over på en såkalt flittsprøyte, og treet fikk seg en skikkelig omgang. Jeg kan fortsatt se for meg treet neste dag – bladene hadde krummet seg og så ut som små ører. Da fant vi frem flasken igjen og farfar tok på seg brillene. Verken han eller jeg var særlig stø i engelsk. Likevel fikk vi etter hvert med oss den teksten vi burde...

20.03.2002: Enkelte motiver, også medisinske, finnes igjen i kunsten mange steder, om igjen og om igjen. Det kan faktisk gå litt sport i å finne frem til motivene, sammenlikne, og å forsøke å se de ulike fremstillingene i sin kontekst. Et eksempel på dette er legenden om legebrødrene Cosmas og Damian, et motiv som har hatt stor appell til kunstnere gjennom tidene. De to legene levde på 200-tallet og var kristne. Gjennom sitt legearbeid ville de utbre sin religion. I Romerriket var det imidlertid vanskelige tider for kristne under keiser Diokletian, som levde ca. 243 – 313 og var keiser 284 – 305. Under...

10.03.2002: Den pene gamle damen hadde en kraftig blåveis og en sprukken leppe som måtte sys med tre sting. Hun hadde vært så uheldig og gått på en dør. Mange leger vil ha opplevd konsultasjoner av denne type og vil ha tenkt sitt, selv om pasienten insisterer på årsaksforholdet. De fleste voksne, rasjonelle mennesker slår ikke. Vi utsetter ikke noen for vold. Er vi sinte eller aggressive, tar vi det ut på annen måte. Slik er det normale i vår kultur. Barn som gyver løs på hverandre læres opp til at slik gjør man bare ikke, og de gjør det heller ikke når de blir voksne. Dette er under normale...

28.02.2002: [Ukjent tagg]Jeg ergret meg. Jeg befant meg på et traurig konferansehotell. Jeg trodde ikke det fantes så øde steder i Nederland. Møteprogrammet var dødsens kjedelig. Forberedelser og forventninger hadde slått helt feil. Flukten bestod i å få fatt på en sykkel og legge i vei. Kanskje kunne et besøk på Kröller-Müller-kunstmuseet i den store naturparken utenfor Otterloo avlede fra gremmelsen over spolert tid og bortkastede penger? Det er selvsagt mulig at det var min noe grå, slett ikke deprimerte, men aggressive sinnsstemning som fikk meg til å feste meg spesielt ved det maleriet av Vincent van...

20.02.2002: Det er egentlig ganske fint i Portugal i februar. Himmelen er høy og klar, og det knaser i tørt løv i korkeikskogene. Klokken seks blir det bråmørkt med en glødende solnedgang. Om morgenen, når sollyset eksploderer i disen, har slettelandet i det indre et fint lag av rim som maner til forsiktighet i trafikk uten vinterdekk. På reise i annet øyemed enn å være på sydenferie, kjørte vi ned til Algarvekysten da det ble ettermiddag for å finne et sted å overnatte. Det var kanskje noe åpent? Nei, der var det vinterdvale. Intet er så søvnig som en sommerby utenom sesongen. Stengte hoteller i de...

10.02.2002: Dette bildet er tatt i Rikshospitalets hage i Akersgaten i Oslo, og tilhører Rikshospitalet. Fotograf er angitt: O. Væring, Christiania. Svak blyantskrift på passepartouten kombinert med Norges Leger (1) gjorde det mulig å identifisere de avbildede leger. Fra venstre ser vi Hjalmar August Schiøtz (1850 – 1927), Christopher Blom Leegaard (1851 – 1921), Richard Hilarius Klem (1845 – 1914), Fredrik Georg Gade (1855 – 1933), Alexander Ludvig Normann Malthe (1845 – 1928), Johan Karl Unger Vetlesen (1851 – 1914) og Nikolai Lauritz Hesselberg Grønstad (1846 – 1900). Den staselige hunden vites ikke...

30.01.2002: – Hvis vi to møtes, og De byr mig en cigarett, så vil jeg helst ha en Medina, sier annonsens underskjønne kvinne forførende (fig 1). Kanskje har hun også en tidsriktig Medina-spaserdrakt med muffe i grå persianer (fig 2)?. Da sigarettrøyking begynte å bli alminnelig i Norge på 1900-tallet, i tiden mellom de to verdenskrigene, var det få kvinner som røykte i det hele tatt (1). Sett fra tobakksindustriens synspunkt lå det et betydelig potensial her – halve befolkningen var et nytt marked som kunne åpnes! Datidens fremstøt på reklamefronten lå ikke tilbake for nåtidens når en vare skulle...

20.01.2002: Er det noen av leserne som gjenkjenner motivet på forsidebildet? Sannsynligvis svært få. Det er Johanneskirken i Oslo som ble revet i 1928 (1). Det er nok flere som husker bensinstasjonen som kom isteden, mens det er lettere å føle seg hjemme på det hundre år nyere fotografiet som er tatt på samme sted og gjengitt her i teksten – av Christiania Torv med Legenes hus fra 1996. Det er egentlig litt rart at Johanneskirken er forsvunnet ut av byens bevissthet. Den var reist på samme tomt ved byens torg som Hellig Trefoldigheds Kirke lå fra den ble innviet 10. mars 1639 til lynet rammet og den brant...

10.01.2002: Man blir nesten stolt over å jobbe et sånt sted! Replikken ble overhørt i stimmelen da siste akkord var stilnet, lyset kommet på og folk var på vei til garderoben etter Rikshospitalets revy Rike uten like. En heisvingende amatørforestilling med fart og driv, temaer med snert og spark servert med entusiasme og presisjon i et lystig samarbeid mellom et stort antall personer fra mange yrkesgrupper ved sykehuset. Replikken var beviset på at denne satsingen hadde vært vellykket. Amatørenes glød hadde smittet. De ressursmessige uttellingene var blitt rettferdiggjort, hadde gitt avkastning i form av...

10.12.2001: Det er vanlig å ønske hverandre god jul med dompaper. Tenk på generasjoners forsendelse av julekort. Med motiver som er klisne til det kvalme. Pastellfargede bilder av fuglebrett med sjelløse dompaper som hutrer passivt i stille snøfall. Som understreker et pervertert julebudskap om å stoppe opp i innadvendt ro, om å stivne. Lukke verden ute og ha god jul bak smårutede vinduer. For julen er alltid gyllen innenfor smårutede vinduer på kortene, en kontrast til dompapenes tafatt blekrøde fjær i det blålige julekveldslyset. Tidsskriftets forsidebilde viser ingen dompap. Fuglen er nemlig slett...

30.11.2001: Om noen uker er det jul, og da er det et julens budskap som gjerne skulle frem til folk og trenge inn i deres bevissthet. Om noen måneder er det påske, og da finnes det et alvorsfylt påskens budskap som også har lett for å bli overdøvet eller overhørt. Verden er full av budskap. Vi som underviser, forsøker å få frem budskap hele tiden. I helsevesenet sendes det ut budskap på alle plan, fra de overordnede helsepolitiske debatter til legen som prøver å få pasienten til å følge relevante råd. Den forebyggende medisin har særlig mange budskap. Faget består av kunnskapsunderbygging, begrunnelse og...

20.11.2001: Tidsskriftets hyggelige forsidebilde fikk jeg tilsendt fra kollega Solveig Ulstein, spesialist i allmennmedisin i Ålesund. Det er et bilde som mor i huset, Kirsti Øygarden, tok av dr. Ulsteins svigerfar, distriktslege i Rauland Jon Guldal (1918 – 76), en gang han kom på sykebesøk til dem for å kurere unge Kåre Øygarden (f. 1952), den gang ca. ti år gammel. Og pasienten stiller sterkt, han har alliert seg med (fra venstre) tvillingbroren Odd Øygarden, fetteren Tore Øygarden, kameraten Per Sørensen, fetteren Oddvard Øygarden og broren Jørund Øygarden. Her er det mange ører som lytter til legens...

10.11.2001: Forsidebildet er fra et krisesenter for mishandlede og misbrukte kvinner og barn. Krisesentre finnes over hele verden. De holder gjerne en lav profil – av forståelige grunner. De er der, uten at vi hører så mye om dem. Det er derfor ikke noe spesielt ved å ha et forsidebilde fra et krisesenter. Det som er spesielt, er at det i 2001 fortsatt trengs krisesentre over hele verden. At sannsynligvis bare en brøkdel av behovet dekkes. At verden ikke er kommet lenger enn at kvinner og barn fortsatt mishandles og misbrukes i mange samfunn. Forsidebildet er ment å henlede oppmerksomheten på dette triste...

30.10.2001: Tanken om å overføre blod til en person som menes å trenge det, enten fra en annen person eller fra et dyr, er meget gammel – hvor gammel vites vel egentlig ikke. At en pasient kunne mangle blod, kunne være lett å forstå, selv om man ikke hadde så mye medisinske kunnskaper. Dessuten er blod en av de fire kroppsvæskene som inngår i humoralpatologiens balansesystem, en meget veletablert medisinsk tenkemåte. Og fordi man i eldre tid ofte knyttet mange personlige egenskaper til blodet, var den tanken ikke fjern at man kunne overføre slike egenskaper ved hjelp av å overføre blod. Foryngelse kunne...

20.10.2001: Legeforeningens landsstyremøte 2001 er lagt til Sandefjord. Hvalfangstbyen. Museet som viser hvalfangernes liv og innsats, vil sikkert få besøk av landsstyremøtedeltakere. Hvalfangsten er et kjennetegn for byen, et kjennetegn som er verktøy for mange formål. Til å skille byen ut fra andre byer og til å trekke tilreisende. Men hvalfangsteventyret var før, ikke nå. For et par generasjoner siden fikk en hval som slår med halen, slik som på forsidebildet, vestfoldingens blod til å bruse. Og blåst, slik som vi ser på et av bildene i teksten her, fikk skytteren til å sitre bak harpunkanonen. Men det...

10.10.2001: 16. oktober 1826 ble Rikshospitalet i Christiania åpnet. 175-årsjubileet nå i 2001 feires behørig, bl.a. med en jubileumsbok, der man kan lese om hospitalets tilblivelse, flytting til sin tredje lokalisering i hovedstaden, og dets virksomhet før og nå (1). I den perioden Rikshospitalet holdt til i Akersgaten, var den store trebygningen fra 1807 eldste del av anlegget. Huset var bygd som militærhospital (2), tegnet av legen og arkitekten Jens Bang (1737 – 1808), medlem av sunnhetskollegiet i København. Den svenske arkitekten og byggmesteren Johan Raphael Pousette ledet byggearbeidene. Bygningen...

30.09.2001: Tradisjonelt får medisinstudenter gjøre seg kjent med menneskets anatomi ved å dissekere innover i preparatene. Først fjernes huden og så dissekerer man frem muskler og andre strukturer i tur og orden – for så å fjerne dem. Mange vil sikkert minnes timene på disseksjonssalen som lærerike, illeluktende og i starten som en nokså fremmedartet opplevelse. På mitt kull hadde en medstudent med en utgave av Stern, som presenterte en artikkel med bilder av plastinerte preparater. Vi syntes at de delikate bildene liknet lite på det vi hadde foran oss på stålbordet i starten av studiet i Trondheim...

20.09.2001: Det må ha vært for drøyt 20 år siden at det kom en middelaldrende mann til meg og klagde over diverse plager her og der, nokså uklart det hele. Jeg kjente ham ikke noe særlig fra før og vi pratet i vei. Om løst og fast, og han var både blid og hyggelig. Han var maler av yrke. Var fast ”utplassert” av det lille firmaet lønningsslippen kom fra, så han arbeidet mest for seg selv. Hadde gjort det i mange år. Det kom ikke så mye ut av vår samtale. Etter hvert skjønte jeg at det var nettopp det som var problemet. Det kom ikke noe ut av å snakke med ham. Da begynte jeg å teste ut dette. Han var...

10.09.2001: Utenfor Bislet Bad i Oslo står det en skulptur som kan inspirere til refleksjoner over offentlige bad og deres betydning opp gjennom tiden. Den heter Efter badet og er utført av Anders Svor (1864 – 1929). Man kan formelig se hvordan mannen med håndkleet føler seg ren, og hvordan han med tilfredshet iakttar muskelspillet i overarmen. Statuen var en gave fra Selskabet for Oslo Byes Vel da Bislet Bad stod ferdig i 1920. Bislet Bad har en staselig arkitektur som utstråler noe av det samme budskapet. Enda tydeligere var dette for Torggata Bad fra 1931 – 32, der søylene i fronten og de to høye...

30.08.2001: Universitetsbiblioteket i Oslo har i sine omfattende og verdifulle samlinger av eldre medisinsk litteratur også en lærebok for jordmødre, trykt i året 1600. Den har følgende omfangsrike tittel: Hebammenbuch. Daraus man alle Heimlichkeit dess Weiblichen Geschlechts erlehrnen/welcherley gestalt der Mensch in Mutter Leib empfangen/zunimpt und geboren wirdt/auch wie man allerley Kranckheit/die sich leichtlich mit den Kindbetterin zutragen/mit köstlicher Artzeney vorkommen vnnd helffen könne. Alles auss eygentlicher Erfahrung dess weitberühmpten Jacob Rüffen/Stattartzt zu Zürych/vor dieser Zeit an...