20.08.2001: Blant de forkunnskapene jeg synes folk burde ha før de blir sluppet inn på et medisinstudium, er en viss innsikt i kunsthistorie. Mange vil synes dette er et nokså sært krav å sette, men jeg mener det alvorlig. Det er ikke kunstkunnskapene jeg først og fremst tenker på, men det er den evnen man oppøver til å se og til å tolke det man ser. Det er egenskaper som etter mitt skjønn er helt vesentlige i alt legearbeid. Å observere og å registrere og syntetisere observasjonene, for deretter å sette dem inn i sin sammenheng. Det er det vi må gjøre når vi stiller en diagnose, og det er det samme vi må...

10.08.2001: [Ukjent tagg]Barns makt er altfor lite studert. Nietzsche anså viljen til makt som grunnleggende og bygde opp en morallære på dette – menneskets vilje til makt. I Norge har vi hatt maktutredninger med henblikk på hvem som har den egentlige makt i kongeriket. De formelle maktutøvere eller de andre, underskogen av personer med vilje til makt. Er barna glemt? Særlig de små, de i førskolealderen, tror jeg er undervurdert. De har makt og lærer fort å bruke den. Tenk på morgenstemningen i et gjennomsnittlig norsk hjem der man har småbarn. De voksne skal på jobb, alt skal fungere. Den store...

30.06.2001: En deilig forsommerdag. Alle vil ut. Også barn. Uansett hvor gamle vi blir, husker vi vel selv de lange, lyse kveldene og lysten til bare å løpe omkring, oppleve, utforske verden. Men når er dette farlig? Hvor gamle skal barn være før det er tilrådelig å slippe dem løs på egen hånd? Alene? Sammen med venner kan være enda verre. Da trekker de hverandre opp og glemmer fornuften. Piken på bildet har funnet veien til Spikersuppa i Oslo sentrum. Jeg vet selvsagt ikke om nettopp hun var der alene eller sammen med noen voksne eller større barn. Men ingen bor der, så et eller annet steds fra var hun...

20.06.2001: Norges første professor i hygiene, Frederik Holst (1791 – 1871) var blant sine mange interesser også svært opptatt av fengselsvesenet. I det første norske medisinske tidsskriftet Eyr skrev han om den såkalte disiplinmøllen som ble brukt i England, og som han uttrykte betydelig begeistring for (1). Det er også en illustrasjon til artikkelen, og den gjengis som forsidebilde på dette nummer av Tidsskriftet. Møllen, som er oppfunnet av mekanikeren William Cubitt i Ipswich, består av en liggende sylinder med langsgående trinn. På disse trinnene skal fangene trå, slik at sylinderen går rundt. Det er...

10.06.2001: Rundt om i møterom og auditorier, i vestibyler og på sjefens kontor henger det gjerne malerier, det står en skulptur, eller vi har budsjettversjonen – et fotografi For oss i helsevesenet er det ofte fortjente overleger som er blitt æret. De er blitt hedret på denne måten, f.eks. professor Kristian Kristiansen (1907 – 93) (fig 1). Kjære lesere – ser dere noen gang på kunstverkene, eller betrakter dere dem bare som pynt, på linje med de grønne plantene i hjørnet? Pynt blir de for øvrig særlig fort dersom det ikke står navn på vedkommende. Det er utrolig hvor fort folk glemmes, især på...

30.05.2001: Vi vet ikke hvordan fastlegerollen kommer til å bli, for ordningen er ny. Vi har ikke prøvd den ut på landsbasis ennå. Forsøksordninger har vært gjennomført, ja vel, men fastlegen som en allmenn, ny legerolle vet vi ikke hvordan kommer til å ta seg ut. F.eks. når rollen skal tolkes gjennom en kunstners uttrykk. Blir det den oppofrende, selvutslettende mors- eller farsfigur som hegner om sine listepasienters ve og vel? I lerretets sentrum en oppgitt og sliten kollega med tomt blikk mot betrakteren. Fremstilt i skjørt og bluse holdt i gråbrunt, eventuelt som en folkets tjener i falmet flanell. I...

20.05.2001: Vi rister på hodet, oppgitt over ufornuft, når folk gjør dumdristige ting og ødelegger for seg selv og andre, skader seg selv, eller kanskje til og med mister livet helt formålsløst. Å forske innenfor dette feltet er blitt et eget fagområde, men har vi fått svaret på hvorfor så mange av de utfordringene man leter etter i sin ”sensation seeking” virker så direkte tåpelige? Jeg hadde bijobb som bedriftslege for elektromontører i mange år og kjenner problemet fra arbeidsmedisinsk side. Det er greit å ha forskrifter og verneombud og heldekkende sikkerhetsopplegg, men noen tar snarveier likevel og...

10.05.2001: I avdelingen for folkemedisin pleier dr. Sergej Savenko å stoppe opp foran glassmonteren med afrikanske masker, men ikke lenge. Han forteller raskt sine tilhørere historien om en av maskene, f.eks. medisinstudentene fra Norge som besøker det medisinhistoriske museet i Riga under sin utplasseringsperiode. Og så går alle straks videre. Blant maskene i monteren er det en som er spesiell, og det er den som sees på forsidebildet. Den er laget av massivt tre, er mørkfarget og har gylne partier av innlagt metall. Den er fra begynnelsen av det 20. århundre, og har vært brukt i afrikansk folkemedisin i...

30.04.2001: Hvis du er turist i Paris og akkurat er kommet ut fra den obligatoriske rundgang i Notre Dame, har du to valg: Enten følge strømmen i retning Louvre og andre nødvendigheter, eller du kan vise deg som den connaisseur du i virkeligheten er, stoppe opp ved fortauskanten og vente på buss nr. 24. På den står det École vétérinaire, og det er dit du skal. Veterinærhøyskolen i Alfort, like utenfor Paris, ble opprettet i 1765. Dette var i en tidsalder da hester var av meget stor betydning i samfunnet. Det vokste frem en veterinærmedisinsk vitenskap på denne tiden, og hestens sykdommer og hesterasenes...

20.04.2001: I 2001 er det 185 år siden den første akademiske grad ble avlagt i Norge. Det var en lisensiatgrad som ble tatt ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania av den 25-årige legen Frederik Holst (1791 – 1871) – en oversikt over medisinsk bruk av salpetersyre. Holsts avhandling ble forsvart 19. februar 1816. Boken har etter en kort innledning to kapitler om salpetersyren og dens egenskaper. Den tredje og største delen (side 13 – 136) omhandler anvendelsen ved forskjellige sykdommer. Holst avla medisinsk embetseksamen i København i 1815, men allerede i 1814, som student, hadde han besvart en...

30.03.2001: Hvis jeg regner fra da jeg begynte å studere medisin, har jeg hatt min gange i medisinsk miljø i 45 år. I løpet av denne tiden er det mye som har forandret seg. Ett av de feltene som etter mitt skjønn er blitt annerledes, er medisinens interesse for fagets filosofiske sider, herunder de etiske. Her har det vært en merkbar økning. I studietiden hørte vi knapt noe om dette, bortsett fra den porsjon ettertanke, legekunst og god medisinsk atferd vi fikk med oss fra flinke lærere. Vi lærte av hva de sa og av hva vi så når vi observerte dem, og vi lærte følgelig også når vi observerte de mindre gode...

20.03.2001: De to fotografiene på Tidsskriftets forside er fra ca. 1930. De er fra Vaterland skole i Oslo og viser kommunens skoleoverlege, dr.med. Carl Schiøtz (1877 – 1938) i ferd med å undersøke skolebarn. Som vi ser, det er helsekontroll som foregår, den delen av skolelegens arbeid som både helsepersonell og folk flest først tenker på når skolehelsetjenesten kommer på tale. Det er mulig at det også er dette inntrykket av skolehelsetjenesten som først og fremst en instans for summariske og etter dagens oppfatning overfladiske helsekontroller, som har bidratt til at ordningen i våre dager har fått behov...

10.03.2001: Anatomen Andreas Vesalius (1514 – 64) er en av medisinhistoriens mest berømte personer. Gjennom sitt vitenskapelige arbeid representerer han viktig nytenkning. Han gjorde mange nye observasjoner som avvek fra autoritetenes oppfatninger om menneskekroppens bygning og funksjon og presenterte dem på en overbevisende måte. Ved utgivelsen av anatomiverket De humani corporis fabrica hos boktrykkeren Oporinus i Basel i 1543 (fig 1), fulgt av en ny utgave i 1555, satte han helt nye standarder i den medisinske bokverden. Det finnes derfor naturlig nok atskillig litteratur om dette (1, 2)...

28.02.2001: De fleste kjenner Edvard Munchs (1863 – 1944) maleri Pubertet fra 1894 – 95 i Nasjonalgalleriet. Piken som sitter naken på sin sengekant og ser forskremt fremfor seg med armene i kors over skjødet, mens hennes skygge tar form av en truende skikkelse på sengen og veggen bakom. For oss ser det ut som om hun skremmes av det voksne liv, av tiden som ligger foran henne, av det som kan skje, symbolisert ved skyggen. Motivet pubertet opptok Munch. Det har således eksistert en utgave av bildet fra 1886, men den finnes ikke lenger. Og da han begynte med grafikk i 1894, tok han opp det samme (1). I...

20.02.2001: La dette tidsskriftheftets forsidebilde av et kvinnebryst danne utgangspunkt for noen refleksjoner over hva som gjør at vi synes noe er pent, riktig, ordentlig og harmonisk. Kollega Lars Meyer arbeider bl.a. med mammografier. Hvert år gjøres det ca. 7 000 slike undersøkelser ved Volvat på Hamar, der han har sitt virke. Han er også opptatt av det estetiske i bildene og bad grafisk designer Jørgen Rogne ved Ord & Jord Reklamebyrå skanne inn et bilde på data og fargelegge det. Og resultatet må sies å være ganske effektfullt – harmonisk og dekorativt. Det er imidlertid et ”men” her. Bildet er pent...

10.02.2001: Den eldre kvinnen som satt på fortauet i Mexico City med sin tiggerskål strakte frem hånden. Fingrene var korte, noen av dem hadde sår og en skitten forbinding var tullet omkring et par av dem. Synet slo meg med en gang. Jeg har sett leprapasienter noen ganger. Dette måtte være lepra. Her, på avenidaen, blant millionbyens glassfasader og haute couture-butikker sitter altså senhøstes år 2000 en fattig spedalsk kvinne og tigger. Helt sikker på diagnosen kunne jeg selvsagt ikke være, bl.a. fordi jeg trakk øynene til meg. Jeg hadde fotoapparatet i lommen, men dette var en av de situasjoner da jeg...

30.01.2001: Jeg fanget den og avfotograferte den til skrekk og advarsel. En kanin. En ekte hybelkanin. Nå for tiden er dyrets habitat, de gammeldagse hybler, blitt sjeldnere. Selv studenter bor i leiligheter med alle bekvemmeligheter. Likevel – kaninene er der. Påminnelsen om renholdet som skulle vært gjort. Kaninene skiller ikke mellom hus og hytte, mellom høy og lav, mellom rik og mindre bemidlet. Kaninene skiller utelukkende mellom driftig og doven. Maner med usynlig blikk: Støvsugeren som skulle vært fremme. De gamle dyder som skulle vært holdt i hevd. Det var forresten rart at jeg fant noen kanin. At...

20.01.2001: – Det var forbudt å fotografere på Zander-salen! John Røvik (f. 1931) sitter ved sin arbeidsbenk og holder et bilde nærmest triumferende i hånden. Han er spesialist på kameraer fra den tid kameraer var finmekanikk av ypperste klasse. Røvik er pensjonist nå, men tar likevel lupe og finverktøy frem når venner og bekjente klager sin nød. Han har imidlertid også brukt kameraer selv. Vi ser på hans gamle bilder og han minnes tiden på folkekuranstalten Hald, som lå ved Viborg på Jylland i Danmark. Han var der til opptrening etter poliomyelitt i til sammen ca. ett år i 1951 og 1952. Som ivrig...

10.01.2001: I John Hestermanns modellverksted på Hvalstad i Asker har en stor og komplisert modell tatt form – det er Rikshospitalet i Pilestredet i Oslo som er blitt gjenskapt med største nøyaktighet. På forsidebildet ser vi Hestermanns modell slik den så ut noen uker før ferdigstillelsen i desember 2000. Modellen er bestilt til det nye nasjonale medisinhistoriske museet som er planlagt i den gamle administrasjonsbygningen, den bygningen som Hestermann akkurat er i ferd med å sette på plass ved hjørnet av Nordahl Bruns gate og Langes gate. Stortinget har behandlet museumssaken to ganger og gitt sin...

10.12.2000: Høyt, fritt og med vid utsikt, på en åsrygg, opp fra den norditalienske byen Vicenza via en bratt 700 m lang overdekket gang fra 1746 med 150 buer, ligger en stor kirke, Il Santuario della Madonna di Monte Berico. Det angis at jomfru Maria åpenbarte seg her 7.3. 1426 og 1.8. 1428, og derfor ble kirken reist. Det har vært bygd på den i flere omganger opp gjennom tidene, slik at stilblandingen er tydelig. Alteret som er gjengitt på forsidebildet, er således ganske nytt. Det er utført i Carrara-marmor og ble innviet 2.8. 1928 i anledning av 500-årsjubileet for Marias åpenbaringer. Alterbildet...

30.11.2000: Forsidebildet er vakkert, men det viser et grusomt motiv. I sengen ligger en ung kvinne, døende, blikket er allerede fjernt, hun er ikke her lenger. Hennes venstre hånd holder ennå kraftløst om det ulykkelige barnet som gjemmer ansiktet inntil henne. Gutten er liten, men ikke så liten at han ikke forstår hva som er i ferd med å skje. En kraftigere hånd inn fra bildets venstre kant holder også om barnet, er det farens hånd? Bildet En mors død er malt i 1894, i en tid da dødeligheten generelt sett var høyere enn nå. Bildet gir ingen hentydninger til hvilken dødsårsak vi her kan ha med å gjøre...

20.11.2000: I det medisinhistoriske museet i Riga er det en stor glassmonter, der man kan se en utstoppet hund med to hoder. Den vekker alltid oppmerksomhet blant de besøkende, likeledes historien om den: Russeren Vladimir P. Demikhov (1916 – 98) som arbeidet i Moskva, har ry for å ha vært en fremgangsrik kirurgisk eksperimentator (1). Han brukte hunder som forsøksdyr og utførte i årene etter den annen verdenskrig en rekke dristige transplantasjoner. Hans bok der han oppsummerer sine erfaringer vedrørende organtransplantasjoner, er meget interessant lesing (2). Et av kapitlene handler om transplantasjon...

10.11.2000: Forsidebildet på denne utgaven av Tidsskriftet er fra en medisinhistorisk ballettforestilling (!). Det viser dansegruppen Capriole Di Gioia i Tønsberg, som 16.9. 2000 fremførte en forestilling ved Vestfold Fylkesmuseum, inspirert av middelalderabbedissen Hildegard av Bingens (1098 – 1179) musikk, liv og lære. Foranledningen var et seminar om Hildegard som ble holdt samme sted og samme dag i tilslutning til en vandreutstilling som også omhandlet henne. Hvem var så Hildegard? Hildegard av Bingen var en middelalderpersonlighet hvis ry er knyttet til hennes tid som abbedisse ved Rupertsberg...

30.10.2000: Forsidebildet er fra en skog, det kan alle se. Men hva er en skog? Svaret avhenger av hvem du spør og hvem du er selv. Blant de mange tenkelige syn på hva en skog er, la oss her sette to av dem opp mot hverandre: På den ene siden skogen som næringsgrunnlag og arbeidsplass. På den andre siden skogen som arena for naturopplevelse. Som kilde til å pirre nysgjerrighet og til å tilfredsstille den – om hva som egentlig skjer i naturen som dynamisk system. Jeg hadde en gammel bekjent som nå er død. Han var mye eldre enn meg, tilhørte min foreldregenerasjon. Vi pratet ofte sammen og jeg hørte mye på...

20.10.2000: Ved landsstyremøtet på Lillehammer møtes et stort antall leger fra hele landet. Kanskje får de tid mellom debattene til å ta seg en tur ut i høstdagen og se litt på byen. Blant annet er det kunst man kan se på og reflektere over. Utenfor sykehuset på Lillehammer står f.eks. skulpturen Kirurgen av billedhugger og kollega Kaare Kristian Nygaard (1903 – 89), bysbarnet som tok medisinsk embetseksamen i Oslo i 1929, flyttet til USA der han arbeidet ved Gundersen Clinic i La Crosse, Wisconsin, og Mayo-klinikken i Rochester, Minnesota, før han etter et kort norgesopphold igjen slo seg ned for godt i...

10.10.2000: Alternativ medisin seiler vel for tiden i medvind, og det argumenteres ofte overfor noe nølende leger at naturen er full av midler til sykdomsforebygging og helbredelse, bare man har øynene åpne for f.eks. de mange plantene som kan ha medisinsk anvendelse. Det kan da gå tungt å få forklart at det kan godt hende plantene har en virkning, men at denne virkningen både kan være vanskelig å vite styrken av, og den kan være lite spesifikk. Dessuten kan det være bivirkninger som ikke bare kan forkludre bildet av effekten, men som også kan være ubehagelige og farlige. Revebjelle (digitalis purpurea)...

30.09.2000: I det moderne samfunn er det ikke så mange situasjoner lenger der man kan herse med sine medmennesker. Tiden er forbi da futen var fryktet, da bonden kunne kue husmenn, da ektefeller kunne bankes ved behov, da barn dukket for riset som hang i gangen og da spanskrøret suste på skolen. Nå ja, jeg har en sersjant fra 1959 i fortsatt erindring. Det har ikke passet slik ennå, men vi møtes nok en dag under egnede omstendigheter, og da skal vi ta opp dette tema. At bilparkering blaffet opp som en arena for omgang mellom medmennesker i moderne tid, vet vi alle. Private og offentlige...

20.09.2000: Maleren Nils Gustav Wentzel (1859 – 1927) markerte seg i 1880-årene med sine meget realistiske og naturtro skildringer fra norsk dagligliv. På forsiden gjengir vi et slikt bilde. Det er fra 1885 og hadde først tittelen Morgenstemning, men fikk senere navnet Frokost II fordi han også hadde tatt opp samme motiv i 1882 i et annet bilde som også finnes i Nasjonalgalleriet, Frokost I. Frokost som motiv? Vi ser i Frokost II en småborgerlig familie, sittende relativt pent rundt spisebordet. Det er dekket på i stuen. Lyset fra gaten utenfor trenger mykt inn gjennom tyllgardinene, men familien har også...

10.09.2000: Følgende samtale utspant seg i Tidsskriftets redaksjon: Redaktøren: – Nå begynner vi serien om merkesteiner i norsk medisin. Da må vi ha en forside med en merkestein. Skaff det. Jeg: – Hva er en merkestein? Redaktøren: – ??? Noen billedlige uttrykk er gått så inn i språket at de har mistet kontakten med det de egentlig betyr. De lever sitt liv, konkrete bilder som er blitt metaforer. Merkestein er sannsynligvis et ord av denne type. Vi skjønner hva det betyr. Men hvordan er merkesteiner, de steinene i virkeligheten som abstraksjonen tar utgangspunkt i? Jeg prøvde meg med noen forslag som...

30.08.2000: Den økte forventede levealderen krever tilpasninger. En av dem består i at man innenfor medisin og samfunnsfag har begynt å snakke om å bringe liv til årene istedenfor år til livet, om kvalitetsjusterte leveår og andre temaer som reflekterer en forståelse av det faktum at biologisk aldring og uunngåelig død er der – uansett. Det kan være en tapsopplevelse når man konfronteres med livets gang, når man ikke lenger kan det man kunne. Men tapsopplevelsen blir betydelig større hvis man nekter å innse at det er slik det er. Hvis man nekter å innse at livet kan ha kvaliteter likevel. Den svenske...