20.11.2002: Som en del av Ung-HUNT (ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995 – 97) gjennomgikk 8 571 elever i alderen 13 – 19 år (86 % av populasjonen) et intervju vedrørende symptomer på astma og allergi (fase I-studien). Vi ville gjøre en fase II-studie for å sammenlikne målinger av metakolinindusert bronkial hyperreaktivitet, ekshalert nitrogenoksid og anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon i en populasjon. Vi ønsket å beskrive ulike symptomgrupper og analysere mulige kjønnsforskjeller i forholdet mellom astmaliknende symptomer og objektive mål på inflammasjon i luftveiene. I fase II...

20.11.2002: Plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød) ble redusert med 3/4 i Norge i begynnelsen av 1990-årene. Likevel er krybbedød fremdeles den vanligste årsak til død etter nyfødtperioden. Hensikten med avhandlingen var å undersøke hvilke diagnostiske hjelpemidler som trengs for å utelukke andre dødsårsaker fra ekte krybbedødstilfeller, undersøke mulige risikofaktorer og beskyttende faktorer for krybbedød og se om disse har endret seg etter fallet i krybbedødsraten i begynnelsen av 1990-årene, sammenlikne risikofaktorer i svangerskapet mellom krybbedød og uforklarlig intrauterin fosterdød, samt...

20.11.2002: Helsevesenet er en arbeidsplass der stort arbeidspress og risiko for smitte kan utgjøre en fare for de ansattes helse. Samtidig kan det å ha andres sykdom og helse som yrke gjøre det vanskelig for leger og annet helsepersonell å forholde seg til egen sykdom. Avhandlingen tar for seg helse og sykdom blant norske leger i to århundrer. Første del omhandler yrkesrelatert sykdom blant 398 mannlige leger som praktiserte i siste halvdel av 1800-tallet. Datamaterialet ble samlet inn i 1886 til det biografiske verket Norges Læger i det nittende Aarhundrede (1800 – 1886) . Mer enn halvparten av...

20.11.2002: Behandlingsrefraktær angina pectoris foreligger når medikamentell behandling ikke gir tilfredsstillende symptomlindring og revaskularisering ikke er mulig på grunn av diffuse og uttalte koronare sykdomsforandringer. Behandling med hjertelaser (TMR) har vært godkjent som utprøvende behandling ved refraktær angina i form av klinisk forskningsprosjekt. Behandlingen foregår ved at man lager tynne transmyokardiale kanaler med laserenergi fra hjertets overflate og inn i hjertets hulrom. Ideen bak hjertelaser har vært å bedre blodforsyningen til hjertemuskelen. Hensikten med denne studien var å...

10.10.2002: For å kunne oppdage alle ulike fremmede antigener har hvert individ minst en milliard ulike antistoff-V-regioner. Nye V-regioner dannes i beinmargen hele livet, og V-regionene endres ved mutasjoner i la-immunresponsene. Det er derfor tenkelig at immunsystemet (som skal være tolerant for kroppsegne strukturer) ikke er tolerant for alle antistoffer. Antistoffene kan da fungere som autoantigener. Dette kan tenkes å medføre start og vedlikehold av autoimmune prosesser som kan gi vevsskade. Videre vil slike immunogene V-regioner være tumorspesifikke antigener på lymfocyttneoplasier. Antistoffer er...

10.10.2002: Hjertefeil er en av de vanligste medfødte misdannelser, og angis å forekomme hos 0,8 % av levende fødte. Hensikten med avhandlingen var å registrere prospektivt epidemiologiske data for medfødte hjertefeil i en uselektert populasjon (barn født av mødre bosatt i Vestfold fylke) vedrørende forekomst og resultater ved langtidsoppfølging. Medfødte hjertefeil ble funnet hos 360 av 35 218 barn, 1 % av levende fødte i populasjonen 1982 – 96 (oppfølging 3 – 18 år etter fødselen). Prevalensen ved fødselen steg signifikant etter introduksjon av ekkokardiografi (1986) ved utredning av mistenkt hjertefeil...

10.10.2002: Hovedmålsettingen med avhandlingen var å studere kognitive og atferdsmedisinske aspekter ved smertebehandling i forhold til enkelte farmakologiske og kontekstuelle faktorer. Siktemålet med studien var ikke-kreftsmerter, både akutte/laboratorieinduserte og kroniske (fibromyalgi). Hensikten var å studere tidlige strategier for smertehåndtering i en frisk populasjon og senere mestring av fibromyalgismerter. Studien viste at spesifikke, kognitive teknikker i forkant av akutte smerter virket bedre enn Paralgin forte (paracetamol 400 mg + kodeinfosfat 30 mg) i forhold til smerteopplevelsen. Den mest...

30.09.2002: De fleste pasienter som dør av kreftsykdom trenger lindring med opioider. Til tross for at morfin ble isolert så tidlig som i 1803, er fremdeles mye uavklart omkring bruk og virkning av morfin. Vi undersøkte smerte og bivirkninger før, under og etter start av peroral morfinbehandling. Morfin ble titrert etter en protokoll anbefalt av European Association of Palliative Care (EAPC). Resultatene bekrefter at morfintabletter gir god smertelindring og at man raskt (gjennomsnittlig 2,3 dager, spredning 1 – 6 dager) finner korrekt dose. Intensiteten av andre symptomer (bl.a. kvalme og tretthet) var...

30.09.2002: En økning av antibiotikaresistens vil kunne føre til at det blir vanskeligere å behandle infeksjoner. Det gjelder ikke bare uvanlige infeksjoner som krever sykehusinnleggelser, men også infeksjoner som det i dag er vanlig å gå til allmennpraktikeren med. I mange land i vårt nærområde har man observert en økning av antibiotikaresistente bakterier. For eventuelt å kunne treffe adekvate tiltak for å begrense en resistensøkning er det ønskelig å vite mer om resistensforholdene i vårt eget land. Avhandlingen belyser sentrale aspekter om antibiotikaresistens i Norge. Basert på studier av forekomsten...

30.09.2002: Hvert år får cirka 6 000 personer i Norge satt inn en total hofteprotese. Disse pasientene er i gjennomsnitt 70 år, og 70 % er kvinner. Nasjonalt register for leddproteser, Haukeland Sykehus, registrerer hvert år tilnærmet samtlige av disse operasjonene i Norge. Registeret inneholder i dag over 85 000 registrerte hofteproteseoperasjoner fra 1987 og frem til i dag. Levetiden for pasienter med hofteprotese og hvilke faktorer som influerer på levetiden, finnes det få opplysninger om. Med utgangspunkt i data fra Nasjonalt register for leddproteser viste avhandlingen at pasienter med innsatt...

30.08.2002: Anestesiologi har i løpet av 50 år utviklet seg til å bli den femte største medisinske spesialiteten med 547 aktive spesialister. Fra å være et ”ikke-fag” like etter den annen verdenskrig har det vokst til å bli et akademisk fag på linje med de store medisinske spesialitetene. De første årene var anestesifaget bare knyttet til operasjonsstuene. Den lille kjernen av anestesileger som rundt 1950 bestod av ti stykker, måtte derfor ha en strategi for å bygge opp faget og gi det anseelse og autoritet. Spesielt var de to første norske anestesilegene, Otto Mollestad (1908 – 73) og Ivar Lund (1911 –...

30.08.2002: Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge, og mer enn 2 300 kvinner fikk diagnostisert sykdommen i 1998. Hvert år dør om lag 800 kvinner av brystkreft, og i underkant av halvparten av dødsfallene rammer kvinner under 70 år. Leveutsiktene til kvinner som får diagnostisert brystkreft er sterkt relatert til stadium av sykdommen når diagnosen stilles. Mammografi gjør det mulig å oppdage svulster i brystet før de har spredd seg. Mammografiscreening er vist å redusere dødeligheten av brystkreft med om lag 30 % blant de inviterte. Som bakgrunn for å kunne vurdere effekten av...

30.08.2002: Immundempende medisiner som prednisolon og ciklosporin, øker risikoen for diabetes mellitus og hjerte- og karsykdom etter nyretransplantasjon. Hensikten med dette arbeidet var å kartlegge hyppigheten av, og årsaker til, glukoseintoleranse etter nyretransplantasjon. I tillegg ble hypotesen om at det er en sammenheng mellom glukoseintoleranse og kardiovaskulære risikofaktorer testet. En oral glukosebelastningstest ble utført henholdsvis tre måneder og ett år etter nyretransplantasjon. 43 av pasientene gjennomgikk også en euglykemisk hyperinsulinemisk glukose-clamp-undersøkelse. Totalt 35 (20 %)...

30.08.2002: Det har lenge vært kjent at personer med Downs syndrom har høy forekomst av ulike øyelidelser. Dette gjelder først og fremst brytningsfeil (nærsynthet, langsynthet og astigmatisme), skjeling, grå stær og keratokonus. De siste ti år er man blitt oppmerksom på at evnen til å fokusere på nært hold, akkommodasjonen, også er nedsatt hos mange av disse pasientene. Denne avhandlingen er en klinisk studie som omfatter flere ulike pasientpopulasjoner. Innledningsvis gjennomgikk samtlige beboere ved Vestlandsheimen sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede en øyeundersøkelse, spesielt med tanke...

30.08.2002: Under vanlige forhold er det dagslyset som stiller inn kroppens døgnrytmer til omgivelsene, men ved skiftarbeid og etter lange flyreiser kan det oppstå forstyrrelser i døgnrytmene. Forskere har derfor søkt etter et medikament som kan stille inn døgnrytmene. I avhandlingen er effekten av hormonet melatonin på biologiske rytmer i dyremodeller undersøkt. Resultatene viser at kunstig tilført melatonin synkroniserte døgnrytmer i de artene som ble undersøkt. Det ble også studert hvilke metoder som egner seg for å administrere medikamentet til forsøksdyr, og hvilke mekanismer i nervesystemet som kan...

30.08.2002: Avhandlingen handler om pasienter med kroniske smerter uten kjent organisk årsak, og hvor psykologiske forhold antas å ha en sentral betydning for smerteopplevelse. Det ble forsket på hvordan psykologiske faktorer kan bidra til å forstå bakgrunnen for problemene, og hvordan plagene skal kunne behandles. Resultatene viste at interpersonlige problemer som det å være overomsorgsfull, utnyttbar og lite selvhevdende kombinert med en tendens til å unngå psykologisk ubehag og problemer, forklarer en stor del av variasjonen i smerteopplevelse. Halvparten av pasientene fikk psykoterapi og den andre...

30.08.2002: I Norge er malignt melanom den hyppigste kreftform hos menn i alderen 30 – 54 år og kvinner i alderen 15 – 29 år. Insidensen er seksdoblet i løpet av de siste 30 år, selv om mye kan tyde på at antallet ikke-invasive melanomer in situ øker mer enn de invasive, trolig på bakgrunn av økende oppmerksomhet i befolkningen og dermed tidligere diagnostisering. Ultrafiolett lys fra solen er regnet som viktigste ytre årsak til utvikling av melanom. Tatt i betraktning de primære hudlesjonenes beskjedne størrelse ved diagnosetidspunktet er melanom blant de aller mest aggressive kreftsvulster. Mens den...

30.08.2002: Omleggingen av psykiatrisk helsetjeneste i Norge, som startet i slutten av 1970-årene, innebar en radikal reduksjon av antall senger ved psykiatriske avdelinger, og oppbygging av psykiatriske poliklinikker. I Norge som helhet ble sengetallet redusert med 49 % fra 1970 til 1997. I Troms og Finnmark ble nedbyggingen av den eneste psykiatriske avdelingen for området, Åsgård sykehus, særlig brå. En personalkrise førte til en 50 % reduksjon av sengetallet i løpet av sommeren 1980. Avhandlingens overordnede hensikt er å belyse kvaliteten av den nye helsetjenesten som ble bygd opp fra 1980. Det...

30.08.2002: Ved dykking dannes det ofte bobler i blodet når omgivelsestrykket reduseres (under oppstigning – dekompresjon). Slike bobler kan føre til dekompresjonssykdom dersom oppstigningen skjer for raskt. Bobler kan også påvises hos mange dykkere uten at det oppstår symptomer, såkalte ”stille bobler”. Tidligere arbeider har påvist at blodplater aktiveres av gassbobler av samme type som kan oppstå under dekompresjon. Hovedhypotesen for avhandlingen har vært at gassbobler i tillegg til selv å gi symptomer og funn ved dekompresjonssykdom også kan føre til mikrotromber som kan bidra til tilstanden. Forsøk...

20.08.2002: Egenmåling av blodsukker har de siste 20 årene blitt vanlig for diabetikere. Teknologisk utvikling har gjort blodsukkerapparatene bedre og lettere å bruke, og i dag måles blodsukker av de fleste pasienter med type 1-diabetes og mange med type 2. Egenmålingene er hovedgrunnlaget for den enkeltes mulighet for justering av behandlingen. Samtidig har måling av glykosylert hemoglobin (HbA 1c) blitt standard for å vurdere blodsukkerkontroll over tid. HbA 1c må måles på legekontoret, men pasientene har stadig mer kunnskap om betydningen av og tolkingen av resultatene. Avhandlingen omhandler bruken av...

20.08.2002: Type 1-diabetes skyldes en immunmediert ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene, og er en av de vanligste kroniske sykdommer med debut i barnealderen. På tross av økt kunnskap om mekanismer ved patogenesen og arvelige faktorers rolle, er årsakene til type 1-diabetes stort sett ukjent. Det er viktig å identifisere modifiserbare miljømessige årsaker til type 1-diabetes for fremtidig forebygging av sykdommen. Den tidlige debut, lange latenstid og økende insidens blant unge barn antyder at miljømessige årsaker har betydning tidlig i livet, kanskje også i fosterlivet. Målet med...

20.08.2002: Hypotermi brukes daglig innen intensivmedisin, nevro- og hjertekirurgi. Hensikten bak dette er å redusere metabolismen og dermed oksygenforbruket som faller med 7 – 9 % per grad Celsius. Dette bidrar til beskyttelse av vitale organer. Hypotermi kan også ha uheldige virkninger relatert til temperaturnivå og varighet. Nedkjøling medfører blant annet fall i plasmavolum. Årsaken til endret plasmavolum under hypotermi har ikke vært fullstendig kartlagt, men har i tidligere studier vært tolket som mulig væskelekkasje fra blodbanen til omliggende vev. Avhandlingen setter søkelyset på flere aspekter...

20.08.2002: Hjertetransplantasjon er i dag etablert behandling for pasienter med endestadiet av hjertesvikt, dvs. pasienter med ejeksjonsfraksjon< 20 % og forventet levetid på ca. et halvt år. Hypertensjon og nyresvikt er kliniske problemer som rammer opp mot 90 % av disse pasientene mer enn ett år etter transplantasjon. Mekanismen er uklar, men kan skyldes økt karmotstand grunnet bruk av ciklosporin. Nye studier har vist at høy grad av immunaktivering, med høye nivåer av proinflammatoriske cytokiner kan være en medvirkende mekanisme. Behandling med omega-3-fettsyrer har vist gunstige effekter på både...

10.08.2002: Intrauterin infeksjon kan føre til prematur fødsel, og sepsis hos foster og det nyfødte barnet. Begge forhold er forbundet med økt risiko for skader på kort og lang sikt. Under en intrauterin bakteriell invasjon akkumuleres leukocytter i morkake og hinner (korioamnionitt), i navlestreng, og i fostervann. Det er også vist at konsentrasjonen av cytokiner og andre inflammatoriske mediatorer øker i fostervann. Avhandlingens første del dreide seg om hvorvidt leukocyttinfiltrasjon i intrauterine vev er forbundet med økte konsentrasjoner av en rekke inflammatoriske mediatorer i navlestrengsblod, dvs...

10.08.2002: Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom som først og fremst angriper ledd. Smerter og stivhet i leddene, spesielt om morgenen, er typiske symptomer på sykdommen. Ofte er dette ledsaget av generell tretthet. Det mest vanlige funn er symmetrisk leddhevelse. Leddsymptomer og funn kan i noen tilfeller ledsages av såkalte ekstraartikulære manifestasjoner som subkutane noduli, vaskulitt, perikarditt, pulmonale noduli, interstitiell fibrose, mononevritt, polynevropati, Feltys syndrom, glomerulonefritt, episkleritt eller skleritt. Leddgikten kan også angripe synovialvev mellom de øverste...

10.08.2002: Halvparten av jordens befolkning har infeksjon med Helicobacter pylori, og 10 – 22 % av disse pådrar seg ulcus pepticum i løpet av livet; risikoen avhenger av hvor i verden man bor. Dessuten er infeksjonen årsak til MALT-lymfom og sannsynligvis også adenokarsinom i magesekk. Infeksjonen kan fjernes med antibiotika, men dette krever behandling med flere medikamenter samtidig. Resistensbestemmelse er besværlig, og tar lang tid. Undersøkelsen gir ofte upresise svar, og er derfor nærmest oppfattet som unyttig. Avhandlingens hovedformål har vært å vurdere forhold som bidrar til at slik...

10.08.2002: Avhandlingen baserer seg på data fra Nasjonalt Register for Leddproteser i perioden 1987 – 2000. Årlig uføres det 6 500 hofteprotese- og 2 000 kneproteseoperasjoner i Norge. Det er ikke krav til kliniske studier før nye proteser og sementer kan tas i bruk. På grunn av dårlige resultater med enkelte protesetyper startet Norsk ortopedisk forening Hofteregisteret i 1987. I 1994 ble det utvidet til alle leddproteser (Nasjonalt Register for Leddproteser). Målet med avhandlingen har vært å studere de ulike sementtypene og hoftesykdommenes betydning for resultatet av hofteprotesekirurgi samt å...

10.08.2002: Solide kreftsvulster er avhengig av innvekst av blodkar for å vokse utover 0,1 – 1 mm i diameter. Et nettverk av kaotisk organiserte blodkar forsyner svulstene med næring og oksygen, og i de senere årene har det vært stor interesse for utvikling av behandlingsformer som kan ødelegge slike blodkar og dermed hemme svulstveksten. Man har oppdaget at skade på blodkar i solide svulster er en vanlig bieffekt ved kreftbehandling, bl.a. ved bruk av lokal hypertermi (43 – 44 °C) og enkelte typer cytostatika. En slik karødeleggende (antivaskulær) effekt bidrar sannsynligvis til hemning av tumorvekst...

10.08.2002: Astma er en sykdomstilstand som øker i betydelig grad hos både barn og voksne. Årsaken til astma er fortsatt ikke fullt klarlagt. Over de siste 15 årene er det blitt erkjent at astma er en inflammatorisk sykdom i luftveiene. Den inflammatoriske prosessen fører til bronkial hyperreaktivitet, bronkokonstriksjon, slimhinneødem, mucus hypersekresjon og remodellering, etter hvert med utvikling av irreversible forandringer i luftveiene. Den typiske astmatiske inflammasjon domineres av eosinofile leukocytter. Dette er et resultat av interaksjoner mellom en rekke inflammatoriske celler, cytokiner og...

20.06.2002: Avhandlingen viser at risikofaktorer for yrkesskader kan avdekkes ved analyse av skaderegistre. Tiltak bør iverksettes for å forebygge fall både hos menn og kvinner, spesielt blant eldre arbeidstakere. Tiltak er også nødvendig for å redusere skader hos fiskere, i særdeleshet klemskader. Økt bruk av personlig verneutstyr og verneinnretninger på maskiner og utstyr er en effektiv måte å forebygge yrkesskader på i små og mellomstore bedrifter. Avhandlingens tittel Risk factors for occupational injuries Utgår fra Seksjon for arbeidsmedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Disputas 26.4. 2002...