20.06.2002: I avhandlingen kartlegges grunnleggende biologiske egenskaper ved de områdene av arvestoffmolekylet DNA som benyttes i rettsmedisin. I tillegg er elementer av laboratorieprosessen ved denne type arbeid analysert. Rettsgenetikk er den delen av fagområdet rettsmedisin som omhandler slektskapsutredning og analyser av biologiske spor i kriminalsaker. I dette fagområdet har man siden midten av 80-årene benyttet seg av korte, repeterte DNA-sekvenser. Disse områdene av genomet er kjennetegnet ved to forhold som gjør at de egner seg for bruk i rettsgenetikken: De koder ikke for kjente egenskaper, og...

30.05.2002: Brakyterapi gis via endokavitært eller interstitielt plasserte radioaktive kilder og inngår i strålebehandling av svulster i bekkenregionen. Rectum er utsatt for skade ved bekkenbestråling, selv om raskt dosefall fra brakyterapikilden reduserer stråleeffekten i friskvevet. En tidligere eksperimentell studie av høydose rate-effekter (>1 Gy/min) viste større toleranse for endokavitær enn for ekstern bestråling. Det er uavklart om strålebiologiske faktorer eller indusert vevshypoksi var årsaken. Betydningen av bestrålt rektalt volum er også lite undersøkt. Tradisjonelt ansees rectum som et...

30.05.2002: Endringer i vaskulært endotel skjer tidlig i ateroskleroseprosessen. De normale endotelcellene med overveiende antikoagulante egenskaper endres til et proinflammatorisk, prokoagulant og dysfungerende endotel. Sekresjon av inflammatoriske cytokiner fra ulike celletyper i plakket øker, og adhesjonsmolekyler uttrykkes i økt mengde på endotelcellenes overflate og frigis til sirkulasjonen. I tillegg til kjente risikofaktorer for koronar hjertesykdom som familiær belastning, røyking, sukkersyke, høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk er infeksjon med visse mikroorganismer lansert som mulig årsak til...

30.05.2002: Hensikten med denne avhandlingen var å kartlegge forekomst av migrene og annen hodepine i Nord-Trøndelag. Mulige årsaker til hodepine er evaluert gjennom både tverrsnittsundersøkelser og prospektive studier. Doktorgradsavhandlingen er i sin helhet bygd på resultater fra Head-HUNT, et delprosjekt av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Head-HUNT er med sine 51 383 deltakere verdens største hodepinestudie når det gjelder deltakerantall. Stor bredde av medisinske temaer i HUNT gjør også studien unik. Vi kartla presisjonen på de spørreskjemabaserte hodepinediagnosene ved å innkalle et...

30.05.2002: Muskel- og skjelettplager er svært vanlig blant norske arbeidstakere, og reduserer mange menneskers arbeidskapasitet og livskvalitet. Plagene er meget kostbare for samfunn og bedrifter og er de plager som forårsaker flest langtidssykmeldinger i Norge. Hovedmålsettingen med avhandlingen var å undersøke sammenhenger mellom psykososiale faktorer på arbeidsplassen og muskel- og skjelettplager, samt om slike faktorer kan påvirke arbeidstakeres mestring av fysiske belastninger når de har smerter i muskler og ledd. Det ble gjennomført to undersøkelser blant arbeidstakere i norske bilverksteder. Den...

20.04.2002: I den friske hjernen er det et utstrakt samarbeid mellom nevroner og astrocytter, blant annet er nevroner avhengige av metabolitter fra astrocytter for å produsere nevrotransmittere. Det har aldri vært undersøkt hvordan iskemisk hjerneslag påvirker det metabolske samspillet mellom astrocytter og nevroner i den intakte hjernen. I avhandlingen er det utviklet en metode for å studere metabolisme i nevroner og astrocytter og utveksling av metabolitter mellom disse celletypene i ulike deler av hjernen hos rotter som er blitt påført hjerneslag. Metoden er basert på å tilføre 13C-merket glukose og...

10.04.2002: Glutamin er den aminosyren det er mest av både i blodet og i cerebrospinalvæsken. Den er utgangsstoff for syntesen av andre aminosyrer, puriner, pyrimidiner og den er dessuten viktig for energiomsetning og nitrogenhusholdningen i kroppen. Glutamin er unik som substrat for celler i rask utvikling, slik som kreftceller. Informasjonsformidling mellom nerveceller foregår ved at kjemiske signalstoffer utskilles fra én nervecelle og binder seg til spesifikke reseptorer på den neste. Det spesialiserte kontaktområdet kalles synapse og glutamat og GABA er de viktigste henholdsvis stimulerende og...

10.04.2002: Mellom 1984 og 1986 deltok nesten 90 % (38 244 kvinner og 36 795 menn) av den voksne befolkning i Nord-Trøndelag fylke i en omfattende helseundersøkelse (HUNT). Data fra HUNT ble i 1998 koblet til data fra Kreftregisteret, og vi fikk informasjon om alle nye krefttilfeller (2 298 blant kvinner og 2 639 blant menn) som hadde oppstått i studiepopulasjonen. Formålet med avhandlingen har vært å studere prospektivt sammenhengen mellom faktorer som ble undersøkt i HUNT og risiko for ulike kreftsykdommer. Høyde i voksen alder kan gjenspeile nivået av hormoner og vekstfaktorer tidlig i livet, og vi...

10.04.2002: Fibromyalgi er et kronisk smertesyndrom som karakteriseres av generelt utbredte smerter i muskel- og skjelettsystemet. Smertene uttrykkes som palpasjonsømhet lokalisert til typiske ømme punkter. Pasientene klager over en generell tretthetsfølelse og søvnproblemer og enkelte melder om forverring ved fysisk aktivitet og værskifte. Tilleggssymptomer kan også være hevelse og parestesier i hender og føtter, hodepine, mage- og tarmforstyrrelser og psykiske problemer som angst og depresjon. Bakgrunn for studien, var å identifisere undergrupper av fibromyalgipasienter i forhold til angst og depresjon...

20.03.2002: Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en alvorlig kronisk inflammatorisk autoimmun revmatisk bindevevssykdom. Den rammer kroppens forskjellige organsystemer som hud, muskel/skjelett, serøse hinner, nyrer, sentralnervesystemet og blodets formede elementer. SLE er den hyppigste av de revmatiske bindevevssykdommene. 90 % av pasientene er kvinner. Hensikten med studien var å studere sykdomsforløpet og sykdomsutfallet ved SLE og identifisere mulige risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for sykdomsforløpet innenfor en biopsykososial sykdomsforståelse. Avhandlingen er skrevet på bakgrunn av en...

20.03.2002: Selektiv eller elektiv mutisme (SM) beskriver barn som er helt tause i visse situasjoner (f.eks. barnehage eller skole), mens de snakker i andre situasjoner (f.eks. hjemme). Hvis problemet vedvarer, kan det skape store vansker sosialt og i forhold til læring. Tilstanden forekommer omtrent like hyppig som autisme, og representerer en stor utfordring for lærere, fagfolk og foreldre. Barn med selektiv mutisme blir ofte karakterisert som sky og sjenerte, men også som sta og manipulerende. Taushet er provoserende og kan oppfattes som viljestyrt. Faglitteraturen er full av forskjellige...

20.03.2002: Vedvarende aktivering av immunsystemet synes å være involvert i utviklingen av kronisk hjertesvikt. Man har tidligere funnet økte nivåer av inflammatoriske cytokiner som tumornekrosefaktor (TNF)- α , interleukin (IL)-1 β og IL-6 både i plasma og myokard fra hjertesviktpasienter. Videre har man vist at både genetisk overuttrykk av TNF- α samt infusjon av TNF- α i patofysiologisk relevante doser induserer dilatert kardiomyopati i dyremodeller. Både ved human og eksperimentell hjertesvikt er myokard karakterisert av et lavgradig kronisk betennelsesinfiltrat med mononukleære blodceller. Kjemo...

28.02.2002: Muskel- og skjelettsmerter er svært utbredt i befolkningen og er vanligste årsak til uførepensjonering i Norge. Det å ha plager fra muskel- og skjelettapparatet fra tid til annen er en normal tilstand som hører hverdagen til for de fleste. Derfor er det viktig å skille ut og sette søkelyset på de plagene som har alvorlige konsekvenser i form av nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne. Over 2 000 personer i alderen 20 – 72 år fra Ullensaker er fulgt i en fireårsperiode med henblikk på forekomst og utvikling av smerter fra muskel- og skjelettapparatet. I løpet av ett år har 85 % av den...

28.02.2002: Lungeemboli opptrer hyppig i vestlige land. Den årlige insidensen øker med alderen fra 10 til 1 000 per 100 000, hos henholdsvis yngre og eldre mennesker. Dødeligheten i sykehus for ubehandlet lungeemboli er nær 30 %. Antikoagulasjonsbehandling reduserer mortaliteten til mindre enn 5 %. Dagens metoder er gode, men diagnostikken representerer fortsatt en utfordring. Vi ønsket å utprøve en ny metode, perfusjons-MR, for påvisning av lungeemboli. Kapillarsirkulasjonen i lungevev ble undersøkt under første passasje av et kontrastmiddel. Det ble utviklet en dyremodell samtidig som det ble...

20.02.2002: Jernmangel er et stort ernæringsproblem på verdensbasis, og forekommer også hyppig i mildere form i velferdsland som Norge. I vårt land er det først og fremst barn, ungdom i rask vekst, menstruerende og gravide kvinner som kan ha problemer med å få dekket sine jernbehov gjennom kosten. For allmennpraktikeren kan det være vanskelig å avgjøre hvilke individer som bør få sjekket sin jernstatus og hvem som har jernmangel i slik grad at det kan ha betydning for helsen eller velværet. Avhandlingen tar for seg noen problemer når det gjelder diagnose og behandling i slike risikogrupper. Lokale rutiner...

20.02.2002: Mens det er enighet om at fødsler med kjente risikofaktorer før fødsel bør sentraliseres til spesialsykehus som er særlig utstyrt for å kunne ta seg av fødselskomplikasjoner, er det liten enighet om hvor kvinner uten kjente risikofaktorer bør føde. I avhandlingen benyttes data for mer enn 1,7 millioner fødsler i Norge fra 1967 til 1996 registrert i Medisinsk fødselsregister. Risiko for død i første levemåned er analysert i forhold til fødestedets størrelse, justert for den ulike andel av risikofaktorer kvinner ved de ulike fødestedene hadde. Risiko for død i første levemåned er også analysert...

20.02.2002: I mangel av et dekkende norsk navn brukes ofte betegnelsen krokfinger eller fingerkrøking. Sykdommen fikk sitt medisinske navn omkring 1830, da den franske kirurg G. Dupuytren (1777 – 1835) beskrev sykdommen og begynte å operere den. Utbredelsen av sykdommen er lite kartlagt, og var heller ikke studert i Norge da denne studien ble planlagt. Feltundersøkelsen ble gjort i tilslutning til en skjermbildekontroll i Haugesund av befolkningen som var 16 år eller eldre. Hendene ble undersøkt på 16 950 personer over 16 år. En rekke epidemiologiske data ble registrert: aldersfordelt prevalens hos begge...

20.02.2002: Målet med forskningsprosjektet var å kartlegge kvinners selvopplevde helse, livskvalitet og symptomer både før og etter hysterektomi. Studien hadde en eksperimentell longitudinell design, bestående av 111 kvinner med benigne gynekologiske problemer som fikk gjennomført hysterektomi. Kvinnene ble testet før operasjonen og seks og 12 måneder etterpå. Kontrollgruppen bestod av 173 kvinner fra normalpopulasjonen. Disse ble testet én gang. Ferrans & Powers’ livskvalitetsindeks, Goldbergs generelle helsespørreskjema og sykdomsspesifikke spørsmål ble brukt. Gjennomsnittsalderen var 45 år. Kvinner som...

20.02.2002: Under faste fremviser øvre gastrointestinaltractus et syklisk motilitetsmønster (det migrerende motorkompleks, MMC) som veksler mellom ingen kontraktil aktivitet (fase I), noe aktivitet (fase II) og intens aktivitet (fase III). Ved fødeinntak induseres kontraksjoner i distale ventrikkel og tarm som respons på måltidet. Man antar at det migrerende motorkompleks da blir avbrutt og vender tilbake når måltidet er ferdig fordøyd. Motiliteten i øvre gastrointestinaltractus varierer betydelig både intra- og interindividuelt. Denne variasjonen gjør at det kan være vanskelig å skille mellom patologi og...

20.02.2002: Hensikten med avhandlingen var å studere ekspresjon og klinisk betydning av epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR)-familiemedlemmene EGFR, c-erbB-2, c-erbB-3, c-erbB-4 og deres ligander, samt hormonreseptorene ER og PR, i benigne og maligne brysttumorer. Det ble utført immunhistokjemiske undersøkelser av brystkreftsvulster med tilhørende klinisk informasjon fra Norge, Kina og Sverige (totalt 325 pasienter). Ved bruk av RT-PCR ble total-RNA isolert fra fryst vev. En mikroseleksjonsmetode ble utviklet for å bedre RNA-renhet. C-erbB-2-RT-PCR-produktet ble klonet og sekvensert. 22 fylloder...

30.01.2002: Iskemisk hjertesykdom er fortsatt den ledende dødsårsak i vårt og andre industraliserte land og medfører dessuten mange sykehusinnleggelser. Korrekt og rask diagnose for adekvat behandling er derfor viktig. Biomarkører er blitt stadig mer sentrale som diagnostiske redskap, og vi har sett på nytteverdien av nye og tradisjonelle biokjemiske markører ved hjertesykdom. Studiene inkluderte både dyreforsøk på gris (grisehjerter er svært like humane hjerter) og pasienter. I arbeid 1, metodearbeid, ble dopplerultralyd kombinert med angiografi. Dette gav samme intrakoronare blodstrømsverdier som...

30.01.2002: Krybbedød er fortsatt den viktigste dødsårsaken i spedbarnsalderen, og er definert som plutselig uventet spedbarnsdød der verken omstendighetene eller obduksjon gir dødsårsaken. Arvelige predisponerende faktorer kan spille en rolle, og avhandlingen tar for seg dette. En mulig mekanisme ved krybbedød kan være energisvikt forårsaket av mutasjoner i mitokondrie-DNA (mtDNA). Slike mutasjoner gjør cellenes energiproduksjon mindre effektiv, noe som særlig kan få konsekvenser for energikrevende organer som hjerte, hjerne og muskel. Flere områder i mtDNA er undersøkt hos et stort antall krybbedøde, og...

10.01.2002: Hjerneslagpasienter med atrieflimmer har en økt risiko for nye hjerneslag. Peroral antikoagulasjonsbehandling (f.eks. Marevan) igangsatt 2 – 3 uker etter hjerneslaget reduserer denne risikoen med 60 – 70 %. For de første 2 – 3 ukene har vi imidlertid ikke hatt sikker kunnskap om effekten av antikoagulasjonsbehandling. I denne perioden er risikoen for nye iskemiske hjerneslag størst, men samtidig kan tidlig antikoagulasjonsbehandling forårsake hjerneblødning. Behandlingen av akutt hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer har derfor variert betydelig. Noen avdelinger har gitt intravenøs...

10.01.2002: Ovarialkarsinom er den hyppigste dødsårsak innen gynekologisk kreft i de vestlige land. I Norge blir ca. 450 nye tilfeller diagnostisert hvert år og insidensen øker. Pasienter med ovarialkarsinom får ofte akkumulering av væske i buk og brysthule, og abdominalt ubehag som følge av ascites er det vanligste symptomet og finnes hos 65 % av pasientene. Imidlertid er det fortsatt mye uklart med hensyn til progrediering av ovarialkarsinom og spredningsmekanismer for kreftceller i væsker. Det er også vanskelig å skille karsinomceller fra reaktivt mesotel. Hensikten med avhandlingen har vært ved hjelp...

10.12.2001: Nærmere 50 % av alle dødsfall i Norge er relatert til hjerte- og karsykdom. Høyt blodtrykk, redusert insulinfølsomhet, fysisk inaktivitet og stress er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Avhandlingen har til hensikt å belyse forholdet mellom sirkulasjonsforstyrrelser, redusert insulinfølsomhet og stress. Unge, tilsynelatende friske menn med lett forhøyet blodtrykk på sesjon ble invitert til videre undersøkelser. Ved hjemmeblodtrykksmålinger hadde de, som forventet, normalt blodtrykk. Imidlertid lot de seg stresse av selve blodtrykksmålingen både ved sesjon og ved nye undersøkelser på...

30.11.2001: Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som hovedsakelig er forårsaket av antistoffer mot acetylkolinreseptor (AChR) i den postsynaptiske muskelmembranen. Andre ikke-AChR muskelantistoffer, mot titin og ryanodinreseptor (RyR) forekommer i tillegg hos mange pasienter med denne sykdommen. Avhandlingen belyser forekomsten av disse muskelantistoffene og deres relasjon til sykdommens alvorlighetsgrad hos pasienter med tidlig (før 50 år) og sen (50 år eller eldre) sykdomsdebut, samt pasienter med tymom. Den omhandler også IgG subklassedistribusjonen og potensielle mekanismer for immunulogiske...

30.11.2001: Reflukssykdom er blant de store ”folkesykdommene”. Sykdommen forekommer hos inntil 16 % av befolkningen i Norge. Refluksøsofagitt skyldes refluks av ventrikkel- og duodenalinnhold til oesophagus, og de karakteristiske symptomene er halsbrann og oppstøt. Ikke alle har endoskopisk synlig vevsskade. Viktige patofysiologiske mekanismer er hypoton nedre lukkemuskulatur i oesophagus (LOS) og paradoks relaksasjon av LOS (TLOSR). Sykdommen behandles med syrereduserende medisin eller operasjon. Patofysiologiske forhold i ventrikkelen er på flere måter av betydning for sykdommen. Tidligere studier har...

30.11.2001: Nosokomiale infeksjoner rammer 5 – 10 % av alle sykehuspasienter. Hyppigst forekommer urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, kirurgiske sårinfeksjoner og septikemi. Septikemi er blant de alvorligste infeksjonene. En undersøkelse av 1 286 pasienter med bakteriemi ved Haukeland Sykehus i en 15-årsperiode viste at insidensen av septikemi økte signifikant til 8,7 tilfeller per 1 000 innleggelser, og at forekomsten av hvite stafylokokker, ofte meticillinresistente, økte mest og var i slutten av 1980-årene hyppigste årsak til nosokomial septikemi. Økt forekomst av meticillinresistente...

30.11.2001: Tidligere undersøkelser har vist at helseplager som hodepine, ryggsmerter og nervøsitet påvirker velvære og funksjonsevne blant barn og unge. Rapportering av slike plager ser ut til å ha økt i denne aldersgruppen de siste tiårene. Et mål med avhandlingen var derfor å studere forekomsten av helseplager blant 11 – 15-åringer, og hvor godt vi kan måle slike plager i denne aldersgruppen ved hjelp av vanlig brukte spørreskjema. Videre var det en målsetting å se på forhold som kan påvirke nivået av plager. Blant voksne er det anerkjent at stress på jobben kan påvirke helse negativt. Psykososiale...

20.11.2001: Ved infertilitetsbehandling i form av in vitro-fertilisering (IVF) stimuleres ovariene med gonadotropiner for å få flere egg til befruktning. Av de befruktede eggene velger man de eggene man tror er mest utviklingsdyktige for tilbakeføring til uterus. Jo flere embryoer som tilbakeføres, jo større sjanse for graviditet, men også for flerlingsvangerskap med økt perinatal morbiditet og mortalitet. Til tross for en rekke forbedringer i IVF-behandlingen de senere årene, er fødselsraten per behandlingssyklus likevel ikke høyere enn 20 – 25 %. Det er også vist at IVF-svangerskap har økt...