Angiography within 24 hours?
The European guidelines include a class IA recommendation for angiography within 24 hours in NSTEMI (3). This implies that the authors of the guidelines believe the intervention has been shown to be beneficial, useful and effective. As supporting evidence, the authors cite two meta-analyses (12, 13) and the TIMACS study (14), the largest of a total of ten studies that have compared early versus late angiography.
The TIMACS study included 3 031 patients and is the only one of the studies that comes close to having reasonable statistical power. However, it was discontinued prematurely due to insufficient patient recruitment and the results should be interpreted with caution. The other two references are meta-analyses where the TIMACS study was combined with three and six smaller studies, respectively, and where it contributes 56 % and 75 % of the total number of patients. It thus weighs heavily in the evidence upon which the European guidelines are based.
In the TIMACS study, the median time to angiography was 14 hours in the group that underwent early angiography versus 50 hours in the group with delayed angiography. The primary endpoint was a composite of mortality, acute myocardial infarction or stroke at six months. There was no significant effect of early angiography on the primary endpoint. Both meta-analyses reached the same conclusion.
We must question whether the European Society of Cardiology has made the correct call when none of the three publications that form the basis for the class IA recommendation of early angiography showed an effect on the studies' primary endpoint. How might this have happened? The explanation is that the class IA recommendation is based on a subgroup analysis in the TIMACS study, in which a beneficial effect of early angiography was found for the one-third of patients at highest risk, defined as a GRACE score of > 140 (Global Registry of Acute Coronary Events).
Several factors suggest that it may be inadvisable to place decisive weight on this subgroup analysis. As a general rule, one should be wary of placing too much weight on subgroup analyses, especially if the main analysis has not shown any effect. Moreover, the GRACE score was not developed to guide treatment, but to estimate the risk of mortality after an acute coronary syndrome (15). Age thus weighs heavily in this score.
Since the publication of the European guidelines in 2016, an additional meta-analysis has been published that includes three more recent studies (16). This analysis also found that angiography within 24 hours had no effect on hard clinical outcomes, but there was a significant reduction in the risk of further ischaemic episodes, and early angiography did lead to shorter hospital stays.
Bønaa og Steigen gjennomgår i sin kronikk indikasjon og tidspunkt for koronar angiografi ved akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). De konkluderer med at rutinemessig angiografi antakelig er indisert ved slike infarkt, men sier seg uenige i dagens europeiske retningslinjer som gir en 1A anbefaling for koronar angiografi innen 24 timer ved denne diagnosen.
Undertegnede utgjorde i 2015 ekspertgruppen som evaluerte retningslinjene for norske forhold. Vi anbefalte å etablere andel pasienter som angiograferes innen 24 timer som en kvalitetsindikator i tråd med European Society of Cardiology sin anbefaling. I følge Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) var det i 2016 fremdeles betydelige forskjeller mellom sykehusene, og kun ett av ni invasive sykehus nådde kvalitetsmålet.
Akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon utgjør ca ¾ av alle hjerteinfarkt og er en alvorlig sykdom med høy mortalitet. Det er godt dokumentert at opp mot en fjerdedel av pasientene med slike infarkt har et totalokkludert koronarkar. Disse pasientene har dårligere prognose enn den generelle NSTEMI-populasjonen, og ville med stor sannsynlighet profittert på umiddelbar reperfusjon på lik linje med pasienter med akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI). Trenden i internasjonale retningslinjer har vært å anbefale stadig tidligere invasiv utredning for NSTEMI-pasienter. Sikkerheten ved tidlig invasiv utredning er også svært godt dokumentert.
Bønaa og Steigen argumenterer med at tidlig koronar angiografi er kostbart, men gjør i liten grad rede for mekanismene bak dette. Hvorfor det totalt sett skulle være billigere å overflytte og angiografere en pasient etter fire-fem dagers observasjon på lokalsykehus, sammenliknet med rutinemessig overflytting neste dag, er for oss vanskelig å forstå.
Ventetid til koronar angiografi utgjør et stort antall liggedøgn på norske lokalsykehus. En reduksjon i ventetid vil dermed kunne medføre betydelige besparelser, mens en økt ventetid øker presset på allerede overbelastede lokalsykehus. En reduksjon er praktisk gjennomførbar, eksempelvis har Haukeland Universitetssykehus i et prosjekt halvert ventetiden til angiografi de siste årene uten vesentlig økt bruk av ressurser. For pasientene må det også være svært frustrerende å være hospitalisert i dagevis før man får endelig diagnose og korrekt behandling av en alvorlig tilstand.
Norge er et land med betydelige geografiske avstander, og vi innser at angiografi neste dag i mange tilfeller kan by på utfordringer. Vi er likevel redde for at ved å argumentere slik Bønaa og Steigen gjør, vil en allerede for lang ventetid øke ytterligere. Vi er også bekymret for at en slik «pragmatisk» tilnærming vil føre til at enda flere pasienter med akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon og koronare okklusjoner ikke får tilbud om akutt revaskulariserende behandling.
Dersom man ikke når et mål kan man som kjent angripe dette på to måter, enten anstrenge seg for å hoppe høyere, eller legge listen lavere. Vi er ikke sikre på at det siste er mest fornuftig, hverken fra pasientens, lokalsykehusenes eller samfunnets ståsted.
Hovedpoenget i vår kronikk er at det ikke er vitenskapelig dokumentasjon for å anbefale koronar angiografi innen 24 timer ved akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). Dette berører ikke Eek, Jortveit og Jakobsen i sin kommentar. De skriver at vi er «uenig» i 24-timers regelen, men vi sier ikke det. Vi sier at den ikke er dokumentert. Kronikken handler om at den faglige listen må plasseres etter grundig vurdering av litteraturen. Det har verken European Society of Cardiology eller ekspertgruppen nedsatt av Norsk Cardiologisk Selskap greid. Vi er overrasket over at Eek, Jortveit og Jakobsen, som utgjorde ekspertgruppen, ikke er opptatt av å gå kritisk inn i litteraturen bak anbefalingene, noe vi gjorde. Ekspertgruppens evaluering gir inntrykk av at den tar lett på kravene til dokumentasjon (1), og kommentaren forsterker inntrykket.
Noen NSTEMI-pasienter har et totalokkludert koronarkar, men dette kan ikke brukes som argument for å angiografere hele NSTEMI-populasjonen innen 24 timer. Litteraturen understøtter ikke dette (2). En generell regel om angiografi innen 24 timer, kan føre til manglende innsats for å identifisere NSTEMI-pasienter som skal håndteres som om de har hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) og angiograferes umiddelbart. Identifisering av disse pasientene krever individuell risikostratifisering basert på klinikk, EKG, og ekkokardiografi. Risikostratifisering er mye viktigere enn å haste alle NSTEMI-pasienter av gårde til angiografi innen 24 timer.
Ekspertgruppen støtter seg på det de omtaler som «trender i internasjonale retningslinjer» i sin argumentasjon. Det er et svakt argument. Historien er full av eksempler på at «internasjonale trender» innen diagnostikk og behandling viste seg å være ineffektiv eller direkte skadelig når de ble testet i randomiserte studier. Og i dette tilfellet er «tidstrenden» ikke entydig. Så sent som i 2017 anbefalte European Acute Care Association koronar angiografi innen 72 timer – ikke 24 timer – ved akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (2).
Vi tror alle er enig i at vi må unngå unødig angiografi-ventetid og har aldri argumentert for 4-5 dagers observasjon. Poenget er at med manglende evidens for nytten av angiografi innen 24 timer ved hjerteinfarkt uten ST-elevasjon – unntatt for den gruppen som skal håndteres som STEMI – kan resultatet bli at pasienter som er uavklarte og av medisinske grunner bør vente eller ikke angiograferes i det hele tatt, feilaktig sendes til koronar angiografi.
I sin iver etter å være best i klassen, har Eek, Jortveit og Jakobsen kommet i skade for å anbefale en praksis som er faglig og ressursmessig uheldig.
Litteratur
1. Anfinsen OG, Nerdrum T, Bonarjee V. NCS - kvalitetsutvalget. 2015 ESC guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation. Hjerteforum 2016; 29: 15-8.
2. Sciele F, Gale CP, Bennefoy et al. Quality indicators for acute myocardial infarction: A position paper of the Acute Cardiovascular Care Association. Eur Heart J Acute cardiovasc care 2017; 6:34-59.