09.06.2020: De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. Sars-CoV-2 forekommer i forhøyet konsentrasjon i øvre luftveier hos smittede pasienter. Viruset overføres mellom mennesker gjennom blant annet dråpesmitte (1). Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (1, 2). Viruset kan formere seg raskt...

08.06.2020: Kunnskapsgrunnlaget for å anbefale mammografiscreening er solid. Norske helsemyndigheter anbefaler mammografiscreening til kvinner i alderen 50–69 år. Dette er i tråd med europeiske retningslinjer og anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (1, 2). Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og i 2018 fikk 3 568 kvinner påvist sykdommen (3). Om lag 1 av 10 kvinner vil få påvist brystkreft i løpet av livet, forutsatt normal levealder (1). Antallet brystkreftdødsfall er redusert fra om lag 800 tilfeller årlig i 1990-årene til om lag 600 tilfeller i dag (4)...

04.06.2020: I tråd med bivirkningsregistrerforskriften blir nå meldeplikten utvidet, slik at den også omfatter annet helsepersonell enn leger og tannleger. Dette innebærer et behov for undervisning. Helsepersonell som yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgsloven, legemiddelloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, vil ifølge ny forskrift gjeldende fra 1. januar 2020 ha meldeplikt for alvorlige bivirkninger (1). Bivirkninger klassifiseres som alvorlige når hendelsen har medført livstruende sykdom eller død, sykehusopphold eller...

03.06.2020: Regjeringen har oppnevnt en kommisjon som skal vurdere håndteringen av koronaepidemien. De fleste medlemmene er politikere eller administratorer. Blant de tre legene er bare én aktiv kliniker. Sykepleierne er ikke representert. Lederens habilitet er tvilsom, og mandatet er både uklart og begrenset. I en kronikk i Tidsskriftet primo mai 2020 (1) konkluderte vi med at «covid-19-pandemien gir viktig lærdom om hvordan Norge bør innrette helse- og sykehusvesenet heretter», og foreslo en utredning bl.a. av hvilke konsekvenser disse erfaringene skulle få for planen for nye sykehus. Til tross for en...

29.05.2020: Nevrologiske symptomer kan være debutsymptom ved covid-19, men opptrer vanligvis et stykke ut i forløpet og ved alvorlig infeksjon. Det rapporteres stadig flere tilfeller av ulike typer affeksjon av nervesystemet, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse nevrologiske sekveler. Ved alvorlige infeksjoner er påvirkning på nervesystemet vanlig, med symptomer som hodepine, svimmelhet, påvirket bevissthet eller forvirring (konfusjon). Erfaringene så langt tyder på at nevrologiske manifestasjoner er vanligere ved covid-19 enn mange andre virusinfeksjoner. Sars-CoV-2 ser ut til å ha en...

22.05.2020: Legemiddelanalyser der pasienten er sin egen kontrollgruppe, er godt egnet for persontilpassing av legemiddelbehandling. Det har lenge vært enighet om viktigheten av legemiddelanalyser der det er anerkjente terapeutiske referanseområder. Dette gjelder litium, digoksin, antiepileptika og ikke minst immunsuppresive legemidler hos organtransplanterte. Hovedårsaken er den store farmakokinetiske variasjonen man finner mellom individer, som i høy grad påvirker legemiddelomsetningen (1–3). I studier i farmasøytisk industri bruker man «tilnærmet like» forsøkspersoner med omtrent samme kroppsvekt, men...

22.05.2020: For hvert år som går, fratar vi 30 000 gutter og menn muligheten til å få effektiv profylakse mot kreft. I Norge har vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) blitt tilbudt 11–12 år gamle jenter fra 2009. Det ble også tilbudt innhentingsvaksinasjon i 2016–18 for dem som var for gamle for dette programmet da det ble innført. Vi konstaterer med tilfredshet at også gutter i 11–12 års alder har fått det samme tilbudet siden 2018. Det foreligger likevel fortsatt en åpenbar ulikhet i disfavør av menn, nemlig at innhentingsvaksinasjon ikke tilbys til menn under 26 år. Dette er ikke bare...

21.05.2020: Gode smittevernplaner og utstrakt testing er ett av flere tiltak for å redusere faren for omfattende smittespredning under gjennomføring av rekruttskolen i Forsvaret. Det norske Forsvaret bygger på alminnelig verneplikt. I april 2020 var det nytt innrykk av rekrutter i Forsvaret. Da var flere hundre ungdommer samlet tett på hverandre. Dette er åpenbart i strid med helsemyndighetenes generelle smittevernråd om sosial distansering og samling i større grupper. Ved innrykk av hundrevis av nye rekrutter vil det kunne forsvares at man også gjør omfattende testing for å finne mulige asymptomatiske...

20.05.2020: Ledende ryggforskere er kritiske til helsevesenets håndtering av pasienter med korsryggsmerter. Det koster mye, og mange pasienter sykeliggjøres. Vårt behandlingssystem kjører på en ineffektiv autopilot. Våren 2018 ble det publisert en artikkelserie om korsryggsmerter i tidsskriftet The Lancet (1–3). Under ledelse av professor Rachelle Buchbinder redegjorde en tverrfaglig internasjonal ekspertgruppe på 29 forskere for dagens kunnskapsstatus og satte søkelys på at det eksisterer store gap mellom anbefalinger og praksis. Til tross for at internasjonale retningslinjer (4–6) generelt gir...

14.05.2020: Hypertensjon og diabetes mellitus er risikofaktorer for alvorlig covid-19. Det er blitt reist spørsmål om hvorvidt denne assosiasjonen er relatert til bruk av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere. Personer med hypertensjon og diabetes mellitus er mer utsatt for å bli alvorlig syke av covid-19 (1). Kliniske data og kunnskap om cellulære mekanismer ved covid-19 har reist spørsmål om hvorvidt denne korrelasjonen har sammenheng med bruk av angiotensinkonverterende enzym-hemmere (ACE-hemmere) og angiotensin II-reseptorblokkere (AII-reseptorblokkere, også kjent som ARB), siden disse...

08.05.2020: God etterlevelse av smittevernrutiner er viktig, men hyppig håndvask, bruk av desinfeksjonsmidler og langvarig bruk av personlig beskyttelsesutstyr kan være forbundet med risiko. Skjerpede rutiner som følge av covid-19-pandemien har skapt utfordringer i land med høyt press på helsevesenet. En studie fra Wuhan i Kina viste at 97 % av helsepersonell rapporterte hudreaksjoner relatert til bruk av beskyttelsesutstyr. Hudreaksjonene inkluderte bl.a. erytem, skjelling, fissurer, erosjoner og sår. Vanligst var reaksjoner lokalisert til neserygg (83 %), kinn (79 %), hender (75 %) og panne (57 %)...

07.05.2020: Vår oppgave er ikke å drive klinisk videreutdanning av sykepleiere. Likevel skal et forskningsbasert og tverrfaglig orientert sykepleiemiljø også i fremtiden finnes ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Kunnskapsdepartementet offentliggjorde 16.1.2020 en ny forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (1). Kort tid etter (1.2.2020) vedtok Helse- og omsorgsdepartementet en forskrift som gir sykepleiere som gjennomfører denne utdanningen, en offentlig spesialistgodkjenning (2). De to forskriftene har skapt debatt både blant leger og...

05.05.2020: Ramadan er i gang. Hvilke råd bør vi gi pasienter i risikosonen som ønsker å faste? Det er ca. 200 000 muslimer bosatt i Norge (1). I ramadanmåneden er alle friske voksne muslimer pålagt å faste fra daggry ( suhur) til solnedgang ( iftar). I år startet ramadan 24. april og avsluttes med markering av id-al-fitr 24. mai. Covid-19-pandemien har ført til at mange pasienter og leger lurer på om det er trygt å gjennomføre fasten i år. Risiko ved faste og covid-19 Det foreligger per i dag ingen dokumentasjon på at det å faste i seg selv øker risikoen for å få virusinfeksjoner, inkludert covid-19 (2)...

04.05.2020: Årsakene til matintoleranse er mange, og symptomene spenner over et vidt spektrum. Matintoleranse hos barn er trolig overdiagnostisert. Opptil 25–40 % i en befolkning selvrapporterer at de får utløst symptomer av mat og regner seg som matintolerante (1). Det finnes ikke pålitelige tall som beskriver forekomst av matintoleranser i den norske befolkning. I en dansk studie der man gjennom matprovokasjon diagnostiserte matvareoverfølsomhet, var forekomsten 2,3 % blant treåringer, 1 % hos barn eldre enn tre år og 3,2 % hos voksne (2). Trolig settes barn derfor på unødvendige eliminasjonsdietter...

30.04.2020: Med nåværende antiepileptiske legemidler oppnår rundt to tredjedeler rimelig god anfallskontroll. De øvrige blir ansett som legemiddelresistente. Men er de virkelig det? Rundt en tredjedel av personer med epilepsi oppnår ikke anfallskontroll med antiepileptiske legemidler (1). Med en epilepsiprevalens på 0,65 % (2) betyr det at det i Norge er rundt 12 000 personer som ikke får medikamentell anfallskontroll. Vi mener det tallet er for høyt, og at det er flere grunner til det. Vår erfaring tilsier at 15–20 % av pasienter som henvises for refraktær epilepsi til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)...

27.04.2020: En omlegging av det kommunale helsetilbudet er essensielt i møte med en potensiell koronabølge. I Nesbyen i Hallingdal ble det gjort seks grep som viste seg å være nyttige. Nesbyen kommune har drøyt 3 300 faste innbyggere og om lag hundre flere hytter. På grunn av turistene, som medfører opptil en femdobling av folketallet, har kommunen god legedekning med to legekontorer og fem legehjemler samt en LIS1-stilling. Da Hallingdal fikk bekreftet sitt første tilfelle av koronasmitte 10. mars 2020, tok det to dager før kommuneoverlegene i distriktet anbefalte kommunene å iverksette drastiske tiltak...

24.04.2020: Det må leggast ein plan for handtering av covid-19-smitte innan psykisk helsevern. Covid-19-pandemien påverker alle. I samfunnet vil arbeidsløysa auke, me får kvardagen endra, og mangelen på struktur vil for mange ha konsekvensar i lang tid framover. Folk med eksisterande lidingar kan få ei forverring grunna begrensa behandlingstilbod som følgje av smittevernstiltak, og me kan forvente ein auke i nyoppståtte lidingar hos folk som er sårbare for dei drastiske strukturelle samfunnsendringane me no erfarer. I spesialisthelsetenesta er det fokus på korleis ein skal handtere ein forventa stor...

22.04.2020: Overraskende mange sykehjemspasienter kan være asymptomatiske ved påvist smitte med sars-CoV-2. Vi vil dele vår erfaring med smitteoppsporing ved et sykehjem i Bergen. Da det ble klart at det var fare for at sykehjemsbeboerne kunne bli utsatt for sars-CoV-2-smitte, ble det iverksatt flere tiltak ved det aktuelle sykehjemmet. Fra 16. mars 2020 ble det innført forbud mot besøk til sykehjemsbeboerne. Pålegg og råd fra relevante myndigheter ble ivaretatt så langt som mulig. Dette innebar at ansatte med symptomer på øvre luftveisinfeksjon med varighet to dager eller mer ble testet for koronavirus...

22.04.2020: Leger, sykepleiere og pårørende kommer med hjerteskjærende beskrivelser av akutt pustebesvær, panikk og kvelningsopplevelse hos enkelte covid-19-pasienter i terminalfasen. Hva bør helsepersonell gjøre i slike situasjoner? Infeksjon med sars-CoV-2 kan affisere lungene, og noen utvikler rask respirasjonssvikt, typisk i uke 2 av sykdomsforløpet (1). Disse utviser et klinisk og radiologisk bilde forenlig med akutt lungesviktsyndrom (ARDS), med interstitielt ødem som fører til oksygeneringssvikt. Hypoksien stimulerer kjemoreseptorer i hjernestamme, aorta og sinus caroticus som sender signaler til...

20.04.2020: Klinisk utveksling for medisinstudenter til det globale sør er et tilskudd til den medisinskfaglige utdanningen. Men de etiske, økonomiske og sosiale aspektene diskuteres sjelden. Se for deg at du er en medisinstudent på 5. året, på klinisk utveksling i Tanzania. Du får inn en pasient i mottaket som har tre dagers sykehistorie med tiltagende nedsatt bevissthet, er nakkestiv og lyssky. Legen på avdelingen anbefaler en spinalpunksjon og forlater deretter rommet. Du vet i teorien hvordan prosedyren utføres, men har aldri gjort den i praksis. Etiske utfordringer Det er mulig at en medisinstudent...

20.04.2020: Covid-19-pandemien har aktualisert måten kreftpasienter følges opp på. Det er gode grunner til at endringene som nå gjøres, bør bli varige. Covid-19-pandemien har ført til at det onkologiske miljøet i Norge har laget prioriteringsregler for behandling av kreftpasienter. Legene må også prioritere hvilke pasienter som trenger poliklinisk oppfølging og hvordan de skal følges. Dette er med på å aktualisere et problem, nemlig at mange pasienter følges unødvendig lenge og ikke nødvendigvis på riktig måte. Vi mener vi bør bruke denne krisen til å forbedre oppfølgingen vår, slik at vi bruker...

08.04.2020: Pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom behandles ofte med immundempende medikamenter. Det gjør pasientene mer utsatt for infeksjon. Mange pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) henvender seg nå til sine behandlere og spør om de har økt risiko for covid-19 og om de har høyere risiko for et alvorlig forløp dersom de skulle få sykdommen. Min erfaring så langt er at få spør om de bør stoppe behandlingen av tarmsykdommen. Økt risiko for covid-19? Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjon har ikke økt risiko for å bli smittet med sars-CoV-2 (1–3). Imidlertid mangler...

07.04.2020: Pasienter, pårørende og intensivpersonell er i en uvant situasjon under covid-19-pandemien. Kontakten med de pårørende må sikres. Pårørendes plass og rolle på intensivavdelingene har endret seg mye de to siste tiårene. Fra å ha begrenset adgang til avdelingene og manglende nærhet til sine nærmeste har ektefelle, partner, mor, far, søsken og noen ganger nære venner blitt en viktig del av behandlingen og omsorgen. Intensivpersonell har både kunnskap og forståelse for dagens praksis, der nesten fri tilgang til informasjon og nærvær er en del av behandlingen. Dette er særlig viktig i usikre og...

06.04.2020: Bruk av nødrespirator vil være et stykke unna det vi forbinder med moderne respiratorbehandling. Likevel kan den redde liv. Statsminister Erna Solberg fortalte 31. mars nyheten om at Laerdal Medical AS og Servi AS hadde utviklet en «nødrespirator» som kunne avhjelpe en situasjon med for få respiratorer i Norge (1). Flere uttalte at nødrespiratorer ikke ville øke intensivkapasiteten for pasienter med akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) (2). Noen omtalte konseptet som «ubrukelig» fordi skånsom behandling av syke lunger med avanserte respiratorer må til for å oppnå...

03.04.2020: God palliasjon for pasienter kan sikres gjennom kunnskap, planlegging, beredskap og samarbeid på tvers av nivåer i helsetjenesten. Dette er spesielt viktig under en pandemi. Palliativ behandling har som mål å gi pasienter med livstruende sykdom god lindring og best mulig livskvalitet gjennom hele sykdomsforløpet. Tilnærmingen er vanligvis tverrfaglig, og man fokuserer på lindring av plager av fysisk så vel som psykisk, sosial og åndelig og eksistensiell natur. Man inkluderer også pasientens familie. God palliativ behandling handler om å ta vare på det livet og den livskvaliteten som er mulig å...

03.04.2020: Koronasmitte på en fødeavdeling kan få store konsekvenser både driftsmessig og rent medisinsk. En kvinne med kjent koronasmitte fødte nylig ved vår avdeling, og vi håper våre erfaringer og forberedelser kan være til hjelp for andre avdelingers pandemiberedskap. Koronapandemien gir uvante utfordringer i alle ledd av helsetjenesten. Norske fødeavdelinger forventes ikke å bli hardest rammet, men har mange døgnopphold i forbindelse med fødsel, og ikke-planlagte polikliniske konsultasjoner i ukene før fødsel. Mange fødeavdelinger er arealmessig små og har varierende isolasjonsfasiliteter. Tilgangen...

03.04.2020: Mange av pasientene med covid-19 vil utvikle delirium. Dette gir ekstra utfordringer for helsepersonell i en allerede krevende situasjon. Vi kommer her med noen konkrete råd om håndtering av delirium hos pasienter med covid-19. Delirium er et klinisk syndrom preget av akutt mental endring, oppmerksomhetssvikt og påvirket bevissthet (1). Forekomsten av delirium ved covid-19 er foreløpig ukjent, men det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere enn for andre infeksjoner eller alvorlige sykdomsforløp. Delirium kan være et symptom på covid-19, og man bør derfor mistenke denne sykdommen hos...

02.04.2020: Lungefunksjonen reduseres med årene. Det er nyttig å vite hvor mye. Vi som i 1970-årene gikk i skole hos professor Kåre Rodahl og hans ansatte på Arbeidsfysiologisk institutt i Oslo, lærte mye om begrensende faktorer i oksygentransportkjeden under fysiske anstrengelser. Denne kunnskapen har vi hatt nytte av i vårt senere arbeid som leger. Vi lærte blant annet at lungene (ventilasjon, respirasjon) under normale forhold var et «overskuddsorgan» som aldri utgjorde noen begrensende faktor, selv ikke ved maksimale anstrengelser. Men under og etter sykdom eller skade stiller dette seg naturligvis...

01.04.2020: Norske infeksjonsmedisinere har laget en kunnskapsoppsummering over antivirale og immunmodulerende legemidler med mulig effekt mot covid-19-infeksjon. Norge har som første land i verden startet inklusjon av pasienter til en WHO-koordinert behandlingsstudie. Inntil resultatene av denne og andre studier foreligger, er denne type behandling å oppfatte som utprøvende og eksperimentell. Covid-19-pandemien utvikler seg raskt, og flere kolleger, politikere og andre opinionsledere har tatt til orde for å starte med eksperimentell behandling i mangel av bedre alternativer. Donald Trump har foran åpent...

30.03.2020: Innføring av 3D-mammografi i brystkreftscreening er verken tid- eller kostnadsbesparende. I Mammografiprogrammet inviteres alle kvinner i alderen 50–69 år til screening hvert annet år. Kvinnene screenes med standard mammografi, som er en todimensjonal avbildningsteknikk. Strukturene i brystet kan overlappe på bildene, noe som kan skjule suspekte forandringer. Digital brysttomosyntese (3D-mammografi) er en avbildningsteknikk hvor røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet mens det tas flere bilder. Deretter kan bildene rekonstrueres til en tredimensjonal bildeserie av brystet. Dette kan...