27.03.2020: I ulike roller og sammenhenger utfordres leger for tiden på måter få av oss har erfart tidligere. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt. Som gruppe betraktet er leger kompetitive. Men nå er Birken avlyst. Samtidig konfronteres vi med noen av tilværelsens grunnvilkår: usikkerhet, avmakt, sårbarhet, avhengighet, dødelighet. Kort sagt: eksistensiell uro. Sammen mobiliserer vi i etterkrigstidens største og lengste dugnad for å stoppe usynlige inntrengere som hverken er levende eller døde. Og hva skjer? Litt for mange av oss går i skyttergravene. Derfra kryper vi opp og sikter på hverandre. Vi...

27.03.2020: Som ledd i håndteringen av koronaviruspandemien åpnet Kristiansand legevakt 14. mars en luftveislegevakt i egne lokaler. Koronavirus gir ofte luftveissymptomer sammen med feber og sykdomsfølelse (1). Det gjør også veldig mange andre luftveisinfeksjoner, og klinisk kan det være vanskelig å skille pasienter med koronavirusinfeksjon fra pasienter med mer banale luftveisinfeksjoner og influensa (2). Befolkningen har ikke utviklet immunitet mot det nye viruset, og legekontor og legevakter der syke pasienter møter fram, kan utgjøre en viktig arena for smittespredning til risikoutsatte grupper...

26.03.2020: Ny, norsk veileder for håndtering av nyfødte eksponert for covid-19 via mor er publisert. Covid-19-sykdom forventes å ramme bredt, og det er kun et spørsmål om tid før første fødekvinne med pågående covid-19-infeksjon melder seg på en norsk fødeavdeling. I påvente av dette har det nyfødtmedisinske fagmiljøet i Norge og Folkehelseinstituttet utarbeidet en veileder for håndtering av nyfødte barn født av mødre med pågående covid-19-infeksjon. Første versjon av anbefalingene ble publisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening 10.3.2020, revidert versjon ble publisert 18.3.2020. Anbefalingene...

25.03.2020: Covid-19: Er det tid for et unntak fra samtykkekravet i helseforskningsloven? Det pågår hektisk aktivitet i forskningsmiljøer over hele landet for å få til sanntidsforskning på pandemien som griper inn i alle aspekter av livene våre (1). Det manes til solidaritet, dugnad og tillit til systemet fra alle, inklusive høyeste hold, og det norske folk slutter opp om dette og innordner seg. Stortinget har gitt regjeringen utvidete fullmakter i denne krisetiden. Verden er ikke som den nylig var. Med hjemmel i forskningsetikkloven og helseforskningsloven passer de regionale komiteer for medisinsk og...

25.03.2020: Covid-19-pandemien vil ramme eldre og sette helsepersonell på prøve. Vi vil minne om noen hovedprinsipper i akuttgeriatrisk medisin. Erfaringene fra Kina og Nord-Italia viser at mange av de eldste blant oss vil oppleve alvorlig sykdom som følge av covid-19, og at dødeligheten er høyest blant pasienter over 80 år (1). Blant de eldste er andelen med komorbiditet høyere enn i yngre aldersgrupper. Flere eldre er underernærte og har redusert reservekapasitet eller de har kronisk svikt i ett eller flere organsystemer. Både kronisk sykdom og fysiologiske aldringsforandringer bidrar til at eldre og...

24.03.2020: Hvor skal koronapasientene ligge? «Det ligger pasienter i alle sykehussenger i Norge.» Dette uttalte fagdirektør Svein Lie 6. mars (1) – før det var én eneste koronapasient innlagt i sykehus i Norge. Det tragiske faktum er at han har rett. Det finnes ingen buffer. Ved de fleste norske sykehus er belegget omkring 100 %, mange steder over. Det er daglige diskusjoner på sykehusene om hvor man kan legge pasienter som har blitt innlagt og som ikke kan sendes hjem. Fortvilte historier har versert i pressen lenge (2, 3), og avviksmeldinger har vært sendt uten at noe har blitt gjort. Tvert imot: Hver...

24.03.2020: Svært få barn har testet positivt i covid-19-utbruddet. Dette kan tyde på at barn enten får milde symptomer eller at færre blir smittet. Covid-19-smitteutbruddet som startet i Kina i desember 2019, kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Rundt 80 % av de smittede har kun fått mild sykdom, viser en studie fra Journal of the American Medical Association (JAMA) (1). I studien undersøkte man de første 45 000 tilfellene av covid-19-smittede i Kina. Resultatene viser at kun 1 % av de smittede var i alderen 1–9 år. Det er ingen dødsfall knyttet til viruset i denne aldersgruppen. Ytterligere 1 % av de...

23.03.2020: Kan hemofagocytisk lymfohistiocytose være en faktor ved alvorlig koronavirussykdom? Puja Mehta og medarbeidere har nylig publisert en artikkel i The Lancet der de diskuterer om sekundær hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) kan utløses av koronavirus (1). Tidsskriftet har ønsket en kommentar fra oss om dette aktuelle temaet. Infeksjoner er én av flere utløsende årsaker til denne alvorlige hyperinflammatoriske tilstanden, og hos 6–28 % av pasienter med diagnosen antas virusinfeksjoner, inkludert sars, å ligge til grunn (2–5). Observasjoner tyder på at det kan være viktig å behandle...

03.03.2020: Bremsemedisinene er ikke så effektive som det gis inntrykk av. Legemiddelfirmaer kjøper innflytelse i behandlingen av multippel sklerose. Da Beslutningsforum høsten 2019 vedtok begrensninger i bruken av såkalte bremsemedisiner mot multippel sklerose (MS), fikk de sterk kritikk fra industri, nevrologer og MS-forbundet (1–3). Multippel sklerose er en autoimmun sykdom og bremsemedisinene har effekt ved å hemme immunforsvaret. Jeg vil hevde at bremsemedisinene ikke er så effektive som industrien antyder, og at nevrologer påvirkes av legemiddelfirmaer. Ett eksempel på kjøp av innflytelse ser vi i...

27.02.2020: Vi kan stå overfor en svært alvorlig pandemi. Erfaringene fra Kina tyder imidlertid på at SARS-CoV-2-viruset kan stoppes. Det var rapportert 27 tilfeller av det nye viruset ved årsskiftet. Seks uker senere var det ca. 75 000 (1). Kina har iverksatt smitteverntiltak som ikke ligner på noe som har vært gjort siden 1800-tallet, med store omkostninger for befolkningen. Det ser per i dag (26.2.2020) ut til at de har greid å snu trenden. Hvis de ikke hadde satt inn mottiltak, ville en fortsatt eksponentiell vekst vært tenkelig. Dødeligheten av SARS-CoV var 9,6 %, og antallet symptomfrie infeksjoner...

25.02.2020: Tilstanden gir betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. Den er lett å behandle, men det er få som leter etter den. Dysbetalipoproteinemi, også kalt type III-hyperlipoproteinemi, er en tilstand med økt konsentrasjon av både kolesterol og triglyserider. Konsentrasjonen av LDL-kolesterol er ikke økt hos disse pasientene, og de fleste har normal konsentrasjon av apolipoprotein B (apoB), dvs. normal totalkonsentrasjon av aterogene partikler. Utfordringen for disse pasientene er at en økt andel av de aterogene partiklene består av unormale, kolesterolrike restpartikler som er langt mer...

17.02.2020: Innføring av nasjonalt program for tarmscreening forutsetter betydelig styrking av koloskopikapasiteten i hele landet. Regjeringen har bestemt at det fra høsten 2020 skal innføres nasjonal tarmkreftscreening for 55-åringer i Norge (1). Screeningprogrammet skal gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode (2). Norge får dermed sitt tredje screeningprogram for kreft. En ny kartlegging viser at det trengs flere stillinger og økte ressurser lokalt for å få det til. Screeningmetoden i programmet vil være enten koloskopi eller testing for blod i avføring med etterfølgende koloskopi ved positiv...

20.01.2020: En økende andel av befolkningen unngår å spise gluten. Men om det er en tilstand der man ikke har cøliaki, men likevel ikke tåler gluten, er omdiskutert. Glutenintoleranse uten cøliaki (non coeliac gluten sensitivity, NCGS) defineres som «et syndrom karakterisert av intestinale og ekstraintestinale symptomer relatert til inntak av glutenholdig mat hos personer som verken har cøliaki eller hveteallergi» (1). Symptomene kan ofte ligne på dem som finnes ved cøliaki, men det er ingen utslag på tester for cøliaki. Det er også betydelig symptomoverlapp mellom cøliaki og glutenintoleranse uten...

20.01.2020: I fremtidens legekunst vil det være viktig å vite når vi skal bruke kunstig intelligens og når vi bør la den naturlige intelligensen få virke uforstyrret. Enkelte hevder at vi med kunstig intelligens kan vente oss sikrere diagnoser, mer skreddersydde behandlinger og økt behandlingskvalitet (1). Vi deler dette synet. Samtidig vil vi oppfordre legestanden til en større årvåkenhet omkring alle verdiantagelsene som ligger gjemt i medisinfaget. Diagnostikk Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som kan justere sin egen aktivitet, hvilket inkluderer maskinlæring og dyp læring (2). Og med en...

13.01.2020: Å høre eller lese om personer med epilepsi som dør brått og uventet, skremmer både epilepsipasienter og pårørende. Vi mener likevel det er riktig å informere om denne risikoen. Hvorvidt vi bør informere pasienter med epilepsi og deres pårørende om risikoen for plutselig død, har de siste årene vært et hett diskusjonstema i fagmiljøet. Mange nevrologer kvier seg for å gi denne type informasjon fordi slike dødsfall tross alt forekommer svært sjelden, og det kan skape unødig frykt. På den annen side kan kunnskap bidra til å skjerpe etterlevelsen av iverksatt behandling og gi pasienter i faresonen...

13.01.2020: Helseforetaksmodellen er nå 18 år, men skaper fortsatt store problemer for god klinisk praksis. Den må avskaffes – og Legeforeningen må bidra til det. Helseforetaksmodellen ble innført i 2001. Den representerte et klart brudd med en tillitsbasert organisasjonsmodell og vi fikk en kontroll- og effektivitetsmodell isteden (1). Det skjedde uten de vanlige utredninger, høringer og forankring hos helsepersonellet. Fokus ble flyttet fra omsorg, kvalitet, behandlerautonomi og lege–pasient-relasjoner over til produksjon, kontroll, kvantitet, dokumentasjon, redusert behandlerautonomi og nedvurdering av...

13.01.2020: Ny likestillings- og diskrimineringslov ble vedtatt i 2017. Den setter nye krav til seleksjonsmedisinsk praksis. For en rekke yrkesgrupper foreligger det helsekrav. Disse er utformet for å sikre at personellet har den kompetansen som kreves for å utføre oppgavene med tilstrekkelig sikkerhet. Kravene kan i hovedsak inndeles i to kategorier: fravær av sykdommer som kan redusere tjenestekvalitet, og tilstrekkelig kompetanse (for eksempel syn og hørsel) for å utføre tjenesten. I 2017 kom lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) (1). Loven forbyr i...

13.01.2020: Akutt svimmelhet kan være vanskelig å utrede. Her presenteres en enkel og effektiv fremgangsmåte basert på lang klinisk erfaring. Pasienten med akutt vertigo er en stor utfordring – ikke minst for unge kolleger på vakt. Er det en kamuflert slagpasient eller en «harmløs» øre-nese-hals-pasient? Pasienter med infarkt eller blødning i pons eller cerebellum har et klinisk bilde som ikke avviker fra den vertigotilstanden som ses hos pasienter med akutt perifer vestibulær svikt, som f.eks. vestibularisnevritt. En oversett blødning kan bli fatal. Jeg tillater meg å legge frem et forslag til en...

06.12.2019: Skjult autoimmun voksendiabetes (LADA) kan betraktes som en mellomform av type 1- og type 2-diabetes. Behandlingen av denne er omdiskutert. Vi har nylig publisert en randomisert studie som vi mener kan ha betydning for terapivalg. Diabetes type 1 og type 2 er anerkjente hovedformer av diabetes. Type 1 er en autoimmun sykdom som typisk debuterer i barne- eller ungdomsårene og gir avhengighet av insulin. Type 2, også benevnt aldersdiabetes, debuterer typisk i godt voksen alder og da uten avhengighet av insulin. Årsakene er koblet til genetikk og livstil, men ikke til autoimmunitet. I senere år...

18.11.2019: Det nasjonale systemet for behandling av alvorlig skadde trenger løpende revisjon. Det er tid for den første store gjennomgangen av planen, og nå er det mulighet for å komme med innspill. Behandlingen av alvorlige skader bygger på forhåndsdefinerte planer. Erfaringen fra en rekke land har vist at et traumesystem gir bedre pasientutfall. Dette har fagpersoner visst lenge, og de regionale helseforetakene iverksatte tidlig etter opprettelsen et arbeid der målet var en nasjonal plan som skulle beskrive behandling fra skadested til ferdig rehabilitering. Norges første nasjonale traumeplan kom i...

13.11.2019: Pasienter som har gjennomgått hjerneslag, trenger et sikkerhetsnett etter utskrivelsen fra sykehuset. Om lag 12 000 pasienter rammes av hjerneslag i Norge hvert år (1). Tross fallende insidensrate og mer avansert akuttbehandling er hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet og innleggelse på sykehjem, og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge (2, 3). Trombolyse er som regel aktuelt ved ankomst til sykehuset innen 4,5 timer etter symptomdebut, trombektomi innen 24 timer (4, 5). Effekten er bedre desto raskere behandlingen gis. I dag behandles 20 % av pasienter med hjerneinfarkt med...

11.11.2019: Alle mennesker har mulighet for å avslutte livet sitt. Når helsepersonell trekkes inn i slike beslutninger, er det ofte uttrykk for ambivalens hos pasienten. Fredheim og Magelssen står bak en interessant artikkel om etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid som nylig ble publisert i Tidsskriftet (1). Forfatterne diskuterer her hvordan helsepersonell bør forholde seg når pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid gir uttrykk for selvmordsplaner eller utfører alvorlige selvmordsforsøk. Forfatterne presenterer to fiktive kasuistikker. Den ene omhandler...

06.11.2019: Leger krever klimahandling nå! er tittelen på et opprop fra Legenes klimaaksjon. Klimakrisen er en helsekrise, og vi krever umiddelbare og radikale endringer i norsk klima- og energipolitikk. Leger og legestudenter oppfordres til å signere oppropet. Oppropet som ble lansert 14. oktober av Legenes klimaaksjon, et initiativ fra ni samfunnsengasjerte norske leger, henvender seg til Stortinget og har følgende ordlyd: Som leger har vi en etisk forpliktelse til å varsle når stor helsefare truer. Derfor varsler vi nå: Klimakrisen er en helsekrise. Global oppvarming er den største trussel mot verdens...

29.10.2019: Antallet studieplasser i medisin foreslås økt med 440 plasser innen 2027, og det innenfor dagens fire medisinske fakulteter. Nå må Legeforeningen komme på banen. 26. september 2019 presenterte Grimstad-utvalget sin rapport om hvordan Norge kan utvide utdanningskapasiteten av leger (1). Hovedkonklusjonen i denne er at antall studieplasser i medisin må økes med 440, slik at Norge utdanner 80 % av sitt legebehov. En slik økning er også et steg i retning av en mer bærekraftig modell for utdanning av leger i Norge, i henhold til anbefalingene i WHO-koden om rekruttering av helsepersonell (2)...

16.10.2019: Unge leger settes raskt i krevende mellommenneskelige situasjoner, uten at de er særlig godt trenet i å forholde seg til sine egne følelser i møtet med pasientene. Refleksjonsgrupper kan være et forum for erkjennelse og håndtering av egne følelsesmessige reaksjoner. Følelsesmessige reaksjoner oppstår i alle møter mellom lege og pasient, selv om sammenhengen ofte kan være uklar (1). Pasientens tidligere relasjonelle erfaringer vil prege måten han eller hun uttrykker seg på, som en overføring (2). Legen vil på sin side bli følelsesmessig påvirket av pasientens form gjennom motoverføring (3)...

07.10.2019: En rekke ikke-radiologiske spesialiteter har fått radiologiske læringsmål inn i sin utdanning. Dette mener vi er urealistisk og lite gjennomtenkt. Spesialistutdanningen ved norske sykehus er i endring. Det er innført nye læringsmål for LIS-leger (1). Flere spesialiteter har fått radiologiske læringsmål inn i utdanningen, bl.a. indremedisin, akutt- og mottaksmedisin, øre-nese-hals-sykdommer, nevrologi og karkirurgi. Målene omfatter til dels avansert bildediagnostikk, bruk av ulike radiologiske modaliteter og både vaskulær og ikke-vaskulær intervensjon. For å bli øre-nese-hals-lege skal man f...

07.10.2019: Overdiagnostikk og overbehandling er en utfordring innen norsk helse, men friske folk blir ikke syke fordi de vil bruke 600 kroner på å spare 150. I sitt innlegg «Legeetikk på billigsalg» problematiserer lege Nils Petter Sørung at pasienter kan opptjene Cashpoints hos flyselskapet Norwegian ved legebesøk hos Dr. Dropin. Sørung gjentar argumentasjonen til Rådet for legeetikk, som i april 2019 vedtok å be oss om å stoppe tilbudet. Rabattordninger er overalt, også innen helsetjenester. Mange aktører har tilbud der pasienten får den neste timen billigere. I tillegg kommer medlemsordningene til...

07.10.2019: CashPoints og legetimer hører ikke sammen. En konsultasjon hos Dr.Dropin kan foregå slik: «Vær så god, her er resepten din – og 150 CashPoints hos Norwegian på kjøpet. Kjøper du flere helsetjenester hos oss, opptjener du enda flere CashPoints.» Til opplysning tilsvarer 1 CashPoint 1 krone. Hører du at noe skurrer? Når pasientbehandling består i å skrive ut rabattkuponger til flybilletter, og når pasienter opptjener digital valuta hos legen? Kompetanse, kvalitet og god service utgjør god legepraksis. Slike kvaliteter er det naturlig å markedsføre. At det lokkes med digital valuta i...

07.10.2019: Helsetilsynet avgjorde nylig i en enkeltsak at det offentlige må fortsette privat betalt immunterapi. Vedtaket kan få uønskede konsekvenser for prinsippet om likeverd og hvordan nye metoder innføres. Statens helsetilsyn behandlet nylig en klage der et helseforetak hadde sagt nei til å dekke utgiftene til immunterapi for en kreftsykdom (1). Det forelå ikke markedsføringstillatelse for legemiddelet for den aktuelle kreftsykdommen, og behandlingen var ikke innført ved norske sykehus. Pasienten hadde startet behandlingen utenfor godkjent indikasjon (off label) ved et privat sykehus. Vedkommende...

07.10.2019: Etableringen av immunterapi ved metastatisk kreftsykdom har avdekket et presserende behov for prediktive biomarkører. Her presenteres molekylær avbildning som unik kandidat for utvikling av robuste biomarkører til immunterapi ved kreft. Immunterapi i form av kontrollpunkthemmere har gitt nytt håp om flere leveår til kreftpasienter med spredning, og har på mange måter revolusjonert kreftbehandlingen (1). Men på tross av stor og økende klinisk suksess for kreftrelatert immunterapi er det fremdeles en realitet at kun en liten del av kreftpasientene responderer positivt på denne behandlingsformen...