19.11.2020: Kreftregisteret har nylig publisert krefttallene for 2019. Her er noen hovedpunkter. Totalt var det nær 35 000 nye krefttilfeller i Norge i 2019 (1). Kort oppsummert flater noen kreftformer ut eller avtar i antall tilfeller, som prostatakreft og tarmkreft, mens andre fortsatt øker, som brystkreft og hudkreft av ikke-melanomtype. Nedgang for flere krefttyper Av de store kreftformene er det særlig raten for prostatakreft som har flatet ut og avtatt de siste årene. Dette kan reflektere en reell nedgang i testing for prostataspesifikt antigen (PSA) hos friske menn, eller at...

12.11.2020: Esterman-programmet bør ikke brukes for å avgjøre om synsfeltkravene til førerkort er oppfylt. Synskravene til førerkort legger spesiell vekt på synsstyrke og synsfelt. De norske kravene er de samme som i EU og basert på konsensus i et europeisk ekspertpanel (1). For vanlig førerkort (gruppe 1) må synsstyrken, eventuelt korrigert for brytningsfeil, være minst 0,5 når begge øynene undersøkes samtidig. Tilsvarende må synsfeltet være minst 120° horisontalt, 50° til hver side og 20° opp og ned, og det må ikke være utfall i synsfeltet innenfor en sirkel med radius på 20°. Man trenger bare en enkel...

09.11.2020: Det er i dag fullt mulig å avgi eksamensbesvarelser med kliniske vurderinger som åpenbart ville ført til alvorlig helseskade hos pasienten, og likevel bestå. Skriftlig eksamen er en viktig del av kvalitetssikringen som sørger for at vi utdanner kvalifiserte leger. Fungerer den skriftlige eksamensordningen i medisinstudiet med tanke på å fremme ønsket læring og samtidig fange opp de riktige strykkandidatene blant det lille mindretallet av kunnskapssvake og potensielt «farlige» studenter? Deler av temaet ble nylig drøftet i Petter Gjersviks kronikk Eksamenslære for dummies (1). Der ble mange av...

09.11.2020: Så langt har ingen funnet en medisin som dramatisk bedrer utsiktene ved alvorlig SARS-CoV-2-infeksjon, og det er ennå et stykke igjen til at vaksiner kan bli allment tilgjengelige. Kan befolkningens D-vitaminstatus ha betydning for effektiv behandling og forebygging av infeksjoner? Vitamin D synes å spille en viktig rolle i immunforsvaret. En metaanalyse fra BMJ i 2017 konkluderte med at tilskudd av vitamin D ga en generell beskyttelse mot luftveisinfeksjoner, og effekten var størst hos dem som hadde vitamin D-mangel (1). Vi ser at mange av risikofaktorene for covid-19 (overvekt, høy alder og...

05.11.2020: Alle som blir syke av covid-19 i Norge, har krav på optimal behandling – også sykehjemspasienter. Koronapandemien har satt samfunnssystemet på prøve og er en stresstest for helsevesenet. Smitteverntiltakene har rammet personer og grupper i samfunnet ulikt, og det er en utfordring for vår medmenneskelighet og omstillingsevne å takle dette på en god måte. Alle skal i utgangspunktet behandles likt, og derfor skal det ikke være egne regler for sykehjemspasienter. Nasjonale føringer for behandling av pasienter med covid-19 i sykehjem er imidlertid at disse bør behandles i sykehjemmet og ikke...

30.10.2020: Utenom de store byene er bemanningen av legevaktene avhengig av omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven. Det fører til uforsvarlig arbeidstid for legene. Alle fastleger har en krevende jobb og jobber lange dager. Mer enn 50 timers arbeidsuke er vanlig for de fleste (1). Fastlegene er også pålagt beredskap (2). I større byer er daglegevakt ofte organisert utenom fastlegekontorene, men i små og mellomstore kommuner håndterer fastlegene akutte hendelser innimellom ordinære konsultasjoner på dagtid. Ambulansen kommer innom med pasienter for vurdering og stabilisering før transport til sykehuset...

26.10.2020: En gentest før oppstart av behandling med fluoropyrimidiner kan redusere risikoen for alvorlig toksisitet. Fluoropyrimidiner brukes i behandling av flere kreftformer, blant annet kolorektal-, hode/hals- og brystkreft. Legemiddelgruppen omfatter 5-fluorouracil (5-FU), kapecitabin og tegafur. 10–30 % av pasientene som behandles med fluoropyrimidiner, opplever behandlingsrelatert toksisitet. Vanlige bivirkninger er diaré, myelosuppresjon og hånd-fot-syndrom. Hos 0,5–1 % av pasientene er bivirkningene dødelige (1). European Medicines Agency (EMA) har nylig kommet med retningslinjer om at alle...

26.10.2020: Det er 20 år siden det ble foreslått nødvendige tiltak for kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid ved personskade. Mange er ennå ikke innført. I Norge utarbeides årlig flere tusen sakkyndige erklæringer rekvirert av forsikringsselskap, klientadvokater, rettsvesen og Nav. Vårt inntrykk er at kvaliteten varierer, og det er påfallende at det ikke eksisterer noe organisert kvalitetssikring av spesialisterklæringene. I 1998 opprettet Sosial- og helsedepartementet Røsægutvalget, som i 2000 kom i sin innstilling med en rekke forslag for å styrke kvaliteten på sakkyndighet i forsikringssaker (1)...

22.10.2020: Forskrivning av legemidler med naltrekson til vektreduksjon er økende. Dette kan ha betydelige konsekvenser ved behov for opioidanalgesi. Naltrekson er en opioidantagonist som, i motsetning til nalokson, har god oral biotilgjengelighet (1). I Norge har preparatet vært registrert til bruk ved opioid- eller alkoholavhengighet, men forskrives også til bruk utenfor godkjent bruksområde (off-label) ved et utall ulike indikasjoner (2). Dette til tross for at dokumentasjonen av effekt er variabel. Ved sistnevnte type forskrivning brukes vanligvis doser i intervallet 3–5 mg, såkalt lavdose naltrekson...

15.10.2020: Beslutningen om å gi 30 millioner kroner årlig til et privat barnehospice på Sørlandet er en prioritering som ikke er forenlig med den typen etisk refleksjon man daglig forholder seg til i det offentlige helsevesenet. Barnepalliasjon handler ikke først og fremst om døende barn (1), men om ca. 7 500 barn og unge i Norge som lever med alvorlig sykdom. Under 3 % dør i barndommen (2). 30. september 2020 var det høring om stortingsmelding nr. 24 Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve (3). I en debatt 22. september sa saksordfører Tuva Moflag...

07.10.2020: Presis koding av sykdomsdiagnoser er viktig for god kvalitet i helsetjenestene. Kodingskvaliteten for primær binyrebarksvikt er for svak, noe som sannsynligvis ikke er unikt for denne diagnosen. Kodepraksis bør endres og profesjonaliseres. Medisinsk koding skal sikre entydig definisjon av sykdom, symptom og prosedyre. Kodingen utgjør grunnlaget for oversikt over sykdomstilstander, overvåkning av variasjon i sykdomstilstander over tid, dødsårsaksstatistikk og virksomhetsdata. Medisinsk koding benyttes også indirekte som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten (1)...

01.10.2020: Mennesker med Downs syndrom er disponert for en lang rekke tilstander som også er kjente risikofaktorer for et alvorlig forløp av covid-19. I tillegg har de et dysregulert immunapparat. Hvordan kan vi best beskytte dem under pandemien? Overvekt, diabetes og hjertesykdom er risikofaktorer for utvikling av et alvorlig covid-19-forløp (1), og disse risikofaktorene er alle vanlige hos mennesker med Downs syndrom. I tillegg kan de ha en rekke andre tilstander som gjør dem sårbare. Spesielt urovekkende er risikoen for alvorlig og dødelig utfall ved sepsis og virale/bakterielle luftveisinfeksjoner (2...

25.09.2020: Hurtigtester er en kilde til feil og misforståelser i oppfølgingen av rusmiddelbruk. Det finnes en rekke hurtigtester for rusmiddelanalyser. Felles for disse er at de baserer seg på uspesifikke immunologiske analyseprinsipper. Fordelen er raske svar, vanligvis i løpet av 5–10 minutter. Testene er imidlertid beheftet med flere begrensninger, blant annet stor risiko for både falskt positive og falskt negative resultater, risiko for brukerfeil og begrensninger i analyserepertoar. Dette er tidligere omtalt i Tidsskriftet og har vært et vedvarende fokusområde i informasjonsarbeid og...

22.09.2020: De nye vedtakene innenfor bioteknologiloven krever implementering av nytt lovverk i helsesystemet. Leger bør gripe anledningen til å reflektere over egne holdninger og kommunikasjon med pasientene og hverandre. Bioteknologiloven ble liberalisert i mai (1). Det har vært en langdryg og komplisert prosess, der teknologiske og medisinske muligheter, juss og etikk skulle veves sammen i politiske beslutninger. Resultatet er kjent: Det er nå vedtatt at assistert befruktning til enslige, eggdonasjon, tilbud om non-invasiv prenatal test (NIPT) og tidlig ultralyd er lov i Norge. Dette ble diskutert i...

15.09.2020: Vi mistenker at mange utvikler tromboembolisme ved covid-19-infeksjon. Profylakse bør vurderes også til ikke-innlagte pasienter. Koagulasjonsforstyrrelser og tromboembolisme ved covid-19 ser ut til å være en betydelig komplikasjonsfaktor, og det er rapportert om venøs tromboembolisme hos inntil 70 % av innlagte pasienter. Det har derfor vært stort fokus på tromboseprofylakse hos innlagte pasienter med påvist covid-19, og de fleste retningslinjer anbefaler lavmolekylært heparin (LMVH) (1, 2). Pasienter med bekreftet covid-19 som ikke er innlagt ved sykehus, utgjør en majoritet av pasientgruppen...

03.09.2020: Studier viser at det er grunn til å være skeptisk til betydningen av gluten ved glutenintoleranse uten cøliaki. Tiden er moden for å vurdere retten til grunnstønad for disse pasientene. Grunnstønadsordningen er ment for personer som har «nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte» (1). Fordyret kosthold ved diett har de senere årene vært hovedårsak til at personer får innvilget grunnstønad, ifølge en NAV-rapport (2). De siste tre årene har hele 74 % av de nye stønadsmottakerne vært registrert med cøliaki eller annen glutenintoleranse (2). I denne rapporten er det ikke...

01.09.2020: Legeforeningen førte en høylytt kamp for å forby et fåtall stillinger som mottakslege. Det egentlige problemet er ikke løst. Det er i beste fall utsatt. Noen sykehusavdelinger som ikke har LIS1-stillinger, har i flere år benyttet seg av mottaksleger. Nyutdannede leger har jobbet i slike stillinger i korte perioder mens de ventet på turnusplass. Arbeidsoppgavene består i å ta imot pasienter for innleggelse på sengepost, skrive/diktere innkomstjournaler samt fylle ut elektronisk kurve. Jeg jobber på en avdeling som har hatt mottakslege siden 2008. De første årene opplevde vi ingen stor pågang av...

26.08.2020: Nye sykehus bygges for små, selv om Sykehusbygg HF skal sikre at erfaringer blir overført. Det nye akuttsykehuset som er under bygging i Hammerfest, blir for lite, har for få rom og for få pasientsenger. Grunnsteinen er lagt for et sykehus som blir nytt og moderne, men som ikke er rustet til å ivareta hverken Finnmarks befolkning eller de ansatte på den måten de fortjener. En visjon som aldri ble noe av Sykehusbygg er et helseforetak som ble opprettet i 2014 av de fire regionale helseforetakene. Det primære formålet med Sykehusbygg er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging...

18.08.2020: Norsk offentlighet har vært for opptatt av antall døde under koronapandemien. Epidemier har alltid eksistert. På 1600-tallet var det i London alvorlige koleraepidemier. For å følge med på de mange epidemiene ga kongen i 1603 prestene beskjed om å telle antall fødte og døde. Antall døde ble samlet hver uke i Londons Bills of mortality (1). I 1662 utga John Graunt en bok der han viste at det var nødvendig å bruke populasjonstenkning og gruppeanalyser for å kunne beskrive epidemiene. Dette ga støtet til populasjonsbasert statistikk. Myndighetene kunne ikke bare lenger oppgi et ubearbeidet tall...

17.08.2020: Jo bedre vi forstår placebo- og nocebofenomener, jo mer kan vi utnytte slik innsikt i terapeutiske relasjoner. Synet på placeboeffekten har endret seg de senere årene. Fra å bli ansett som en plagsom forstyrrelse i kliniske forsøk, er den nå uttrykk for normale, grunnleggende biologiske og psykologiske prosesser (1). Det er også økende erkjennelse av at placebofenomener har betydning i så godt som all medisinsk virksomhet. Likevel er mitt inntrykk at dette får lite oppmerksomhet både på medisinstudiet og i den kliniske hverdagen. Placeboeffekten defineres som et psykobiologisk fenomen som...

16.07.2020: Det er lite kunnskap om korleis infeksjon med sars-CoV-2 kan påverke tilstanden til mor og barn. No er det sett i gang ei utvida datainnsamling om gravide som vert innlagt på sjukehus. Ved utbrotet av influensa A(H1 N1)-pandemien – svineinfluensaen – for ti år sidan vart det klart at gravide kvinner var særleg sårbare, med ein auke i alvorleg maternell og perinatal sjukdom og dødelighet (1–4). Norske registerdata frå utbrotet gav seinare eit godt kunnskapsgrunnlag for å tilrå gravide vaksinasjon mot influensa (5). Alvorleg sjukdom hos kvinna og komplikasjonar i svangerskapet ved infeksjon med...

06.07.2020: Skal åndedrettsvern fungere, kreves både tilpasset utstyr og korrekt bruk. For å sikre beskyttelse av helsearbeidere må testing av åndedrettsvern bli en del av helsetjenestens forebyggende arbeid. Risikoen for smitte blant helsearbeidere er høy under en pandemi (1). Ofte vil tiltak som god ventilasjon og avstand til pasienten ikke være tilstrekkelig eller mulig. Ved risiko for luftsmitte, for eksempel ved aerosolgenererende prosedyrer, må helsepersonell bruke åndedrettsvern (2). Det er stor forskjell på hvordan ulike maskemodeller passer ulike ansikter (3–5). Dersom maska passer dårlig til...

29.06.2020: Covid-19-pandemien har vist at mikrobiologiske laboratorier må møte smitteutbrudd med bred diagnostisk kompetanse, høy testkapasitet og effektiv infrastruktur. En ny EU-forordning truer nå utbruddsberedskapen. Covid-19 ble navnet på luftveissykdommen som i desember 2019 spredte seg pandemisk fra byen Wuhan i Kina. I arbeidet med identifisering av det sykdomsframkallende viruset ble det allerede 17. januar publisert primere og prober som kunne anvendes til polymerasekjedereaksjon (PCR)-diagnostikk (1). Dermed kunne laboratorier med erfaring i å utvikle egne PCR-tester bestille skreddersydde...

24.06.2020: Intensivering av antitrombotisk behandling kan redusere morbiditet og mortalitet hos pasienter med etablert aterosklerotisk sykdom. Behandlingsstrategien bør inkorporeres i norske retningslinjer. Aterosklerose forårsaker svekkelse eller forsnevring av arterievegger og er patofysiologisk årsak til mange kardiovaskulære sykdommer. Erosjon eller ruptur av aterosklerotiske lesjoner, med koagulasjonsfaktor- og blodplateaktivering, kan gi videre fortetning med trombedannelse og perifer embolisering (1). I 2016 brukte mer enn én av fem i Norge medikamenter for å behandle eller forebygge...

24.06.2020: Stoffer som virker som hormonhermere, finnes både i vårt økosystem og i vår egen organisme. De har svært uheldige virkninger. Miljøgifter er en samlebetegnelse på mange ulike stoffer som finnes i miljøet. De hoper seg opp på grunn av lang nedbrytningstid, finnes i dyr og mennesker og har/ kan ha sykdomsfremkallende effekt. Vi kan dele disse inn i «gamle» og i dag forbudte, organiske miljøgifter som diklordifenyltrikloretan (DDT) og polyklorerte bifenyler (PCB), og «nye» organiske miljøgifter som ftalater (plastmykgjørere), bromerte flammehemmere, parabener og perfluorerte alkylstoffer (PFAS)...

24.06.2020: Nypubliserte kliniske råd om nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler kan bidra med god kunnskap for bedre praksis i et evidenssvakt felt. Norsk psykiatrisk forening tok i 2018 initiativet til at en arbeidsgruppe skulle se på den foreliggende kunnskapen om hvordan man bør trappe ned eller eventuelt seponere antipsykotiske legemidler. Sluttproduktet av arbeidet er nå publisert (1). Det var mange grunner til at foreningen ønsket å ta et slikt initiativ. For det første ønsket Norsk psykiatrisk forening å være proaktive ved å markere hva som er god praksis på feltet. Norske leger...

19.06.2020: Hvilke tiltak kan vi gjøre for å ivareta smittevernhensyn og unngå kollaps av sykehusenes akuttmottak ved en pandemi? Akershus universitetssykehus (Ahus) har landets største akuttmottak med ca. 46 000 innleggelser hvert år og 125 pasienter per døgn i snitt. Mottaket har et høyt aktivitetsnivå og er ikke utformet for å håndtere et større antall smittepasienter. I Italia ble sykehusene raskt overveldet av den enorme tilstrømningen av pasienter med covid-19 (1, 2), og spesielt akuttmottakene og intensivavdelingene ble hardt rammet. Tiltak måtte derfor iverksettes her for å unngå å havne i en...

15.06.2020: Det er fremdeles uklart hvilket blodtrykk som er optimalt ved mekanisk trombektomi og akutt hjerneinfarkt. Blodtrykk er en viktig prognostisk faktor for pasienter med akutt hjerneinfarkt. Både høye og lave verdier er forbundet med dårligere funksjonsnivå etter slaget (1). Tre av fire pasienter med akutt hjerneinfarkt er hypertensive ved innkomst (2). Mekanismene bak det høye blodtrykket er ikke kjent, men har vært vurdert som en endogen respons for å sikre blodforsyningen til det truede området i hjernen, den såkalte penumbrasonen. En annen hypotese er at hypertensjon er en følge av infarktets...

15.06.2020: Doktorgradsdisputaser som blir holdt på engelsk, er mindre eksklusive og mer inkluderende enn disputaser på norsk. Men det unnskylder ikke dårlig språk. Tidsskriftet publiserte nylig en leder av Odd Martin Vallersnes (1) og et innlegg i Språkspalten av Magne Nylenna (2), som begge er kritiske til at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo siden 2019 har praktisert at disputasen som hovedregel foregår på det samme språket som avhandlingen. Lederen til Vallersnes er spissformulert: «… vi opplever det som latterlig å avholde en disputas på et dårlig behersket språk, særlig når alle...

11.06.2020: Verden står overfor tre store trusler. Den farligste av dem er atomavskrekking, men den er det heldigvis mulig å eliminere. Koronaviruspandemien – den akutte krisen som verden nå står overfor – vil komme til å kreve mange menneskeliv og være ødeleggende for økonomien. Blant annet takket være vaksinasjon og/eller den generelle evnen til å utvikle immunitet ved smitte er det likevel grunn til å tro at menneskeheten vil overleve (1), på samme måte som den har overlevd tidligere pandemier opp gjennom historien. Klimaendringer kan komme til å ødelegge livsforholdene på store deler av jorden og føre...