10.03.2015: Kollega Vemund Digernes har en interessant kommentar som likevel ligger litt utenfor innholdet og budskapet i vår artikkel. Han tar opp spørsmålet om lungekreftscreening av asbesteksponerte. Vi mener at når det gjelder screening av asbesteksponerte, tilråder det konsensusdokumentet fra Helsinki som Digernes refererer til (1) snarere forskning etter gitte kriterier med blant annet randomiserte kontrollerte forsøk, enn lavdose CT-screening av alle asbesteksponerte. Med vår gode oversikt over befolkningen her i landet mener vi det ville være mulig at også Norge kunne delta i internasjonale...

10.03.2015: Erlend Hem skriver på lederplass i Tidsskriftet nr. 1/2015 om at mye er ved det samme innen medisinen, på tross av formuleringer som at «det foregår en rivende utvikling» (1). Som vanlig er hans tekst meget lesverdig. Jeg har likevel lyst til å korrigere en oppfatning av at spesielt ved lungekreft er lite skjedd – et eksempel som ofte brukes. Siden lungekreft står for det største leveårstapet i Norge, er det vesentlig å ha oppdatert informasjon om denne sykdommen (2). Hem skriver at «femårs relativ overlevelse for alle stadier av lungekreft er drøyt 10 %, og prognosen er nær uendret de siste...

10.03.2015: Arne Høiseth har i tidsskriftet nr. 23 – 24/2014 anmeldt boken «Aging Bones» av Gerald N. Grob i Tidsskriftet (1). Bokanmeldelser er en sjanger med stort rom for subjektivitet, men det er likevel med forbauselse jeg registrerer at det her insinueres at en av nestorene blant USAs medisinhistorikere har begynt med historieforvrengning, og at det er et vel ansett forlag som tilsynelatende har latt ham få begå denne synden. Egen lesing av boken forteller at det er større grunn til å stusse over anmeldelsen enn over boken. Å gi dens potensielle lesere en alternativ anmeldelse er derfor umåtelig...

10.03.2015: Dei nye retningslinjene for lindrande sedering i livets sluttfase (1, 2), omtalt i Tidsskriftet nr. 3/2015, virkar vel gjennomtenkte, kloke og godt tilpassa dei aller fleste situasjonar som ein kan forventa i livets sluttfase. Eg vil tru at dei aller fleste som arbeider med pasientar i denne livsfasen, her vil finna god rettleiing.

10.03.2015: Vi leste oversiktsartikkelen til Norvoll og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 1/2015 med stor interesse (1). Artikkelen omtaler en stor grad av heterogenitet i dagens forståelse, klinisk praksis og bruk av tiltaket «skjerming». Mangelen på effektstudier og randomiserte studier påpekes av forfatterne. De konkluderer med at for å kunne endre dagens praksis er det behov for mer forskning. Forfatterne presenterer en oversiktstabell over norske publikasjoner, studier og rapporter. Vi legger merke til at vår rapport 09/2012 fra Kunnskapssenteret (2), om effekt av tiltak for å redusere tvang i psykisk...

24.02.2015: I denne artikkelen i Tidsskriftet nr. 2/2015 beskriver Jon Haffner sin egen store journal som ustrukturert og uoversiktlig, og stiller spørsmål ved hvorvidt kjernejournal vil løse et slikt problem (1). Han refererer til vår artikkel «Kritisk informasjon i kjernejournal» i Tidsskriftet nr. 20/2014 (2). Vi anerkjenner og deler Haffners oppfattelse av at store, uoversiktlige journaler er et problem i helsevesenet. Dette var et problem allerede på slutten av 60-tallet (3). Haffner har også rett i at kjernejournalen ikke er et arbeidsverktøy som kan bøte på dette problemet. Det var da heller ikke...

24.02.2015: Hensikten med min kommentarartikkel er ikke å kritisere kjernejournalen, hvis det er noen tvil om det. Jeg synes den er et vesentlig fremskritt. Hensikten er å få i gang en diskusjon om hvordan den medisinske journal kan forbedres som arbeidsverktøy. Jeg er glad for at Larsen & Arnesen svarer at Helsedirektoratet vil ta mine innspill med i den videre utredning. På Legeforeningens Landsstyremøte i 2014 fremmet jeg et forslag som ble oversendt Sentralstyret med støtte fra Rolf Schøyen, leder i Eldre legers forening: Legeforeningen skal opprette et utvalg som skal gjennomgå utformingen av den...

24.02.2015: I sin artikkel i nr. 2/2015 beskriver Skoglund & Hjortdal alvorlige bivirkninger etter langvarig bruk av bisfosfonater (1). Den tyske anatomen Julius Wolff fra Berlin har gitt navn til «Wolff's lov», som uttaler at beinvevet tilpasser seg den belastning det utsettes for ved strukturelle forandringer (2). Slik er skjelettet i en stadig ombygging som forutsetter intakte biologiske prosesser (bl.a osteoklastaktivitet). Osteoporose med tap av beinmasse er et ledd i aldringen hos de fleste. Således har vi her vanligvis med en fysiologisk prosess å gjøre og ikke noen «sykdom» i utgangspunktet (3)...

24.02.2015: Meland & Samdal har en interessant kommentar om overvekt og vektfokus i Tidsskriftet nr. 23 – 24/2014 (1). Det er vanskelig å være uenig i artikkelens hovedbudskap om respekt for alle kroppsfasonger. Jeg synes likevel påstanden «med unntak av artrose og noen få typer kreft er kausale forbindelser mellom fedme og sykdom hypotetiske» ikke kan stå uimotsagt. Mitt spesialfelt er obstruktiv søvnapné (OSA). Sykdommen er ubehandlet relatert til økt risiko for hjerte- og karsykdom og trafikkulykker, og kausal sammenheng mellom vekt og sykdomsalvorlighet er svært godt dokumentert. Endringer i vekt i...

24.02.2015: I denne artikkelen i Tidssskriftet nr. 23 – 24/2014 gir Shafique og medarbeidere en interessant beskrivelse av et dramatisk sykdomsbilde, akutt peritonitt, hos en eldre kvinne (1). Årsaken var et fremmedlegeme i form av en tablett i en skarpkantet aluminiumsfolie fra en blisterpakning som hadde ført til perforert tynntarm. Jeg vil kort beskrive egen erfaring med bruk av et medikament med filmdrasjerte tabletter. Nylig fikk et familiemedlem forskrevet Selexid (pivmecillinamhydroklorid), men fikk utlevert Penomax på apoteket fordi det var billigere. Det var umulig å trykke én enkelt tablett ut...

24.02.2015: Harald Hrubos-Strøm minner oss på at samvalg, eller delt beslutningstaking og informert samtykke, er en viktig del av medisinen. Han understreker at et slikt samtykke ikke skal basere seg på underslag av viktig informasjon, men må basere seg på fullgod informasjon om fordeler og ulemper ved medisinske og kirurgiske intervensjoner. Vi er enige i dette, og vil føye til at både forventet helsegevinst og forventet helseskade må formidles på saklig måte, med tall på absolutte forekomster som gjør det mulig for pasienten å forstå relevansen av forskningsfunnene for den enkelte. Informasjon om...

24.02.2015: Penomax har vært på det norske markedet siden april 2009. Vi er kjent med at man har opplevd det vanskelig å åpne pakningen. Etter lanseringen har vi kontinuerlig gjort forbedringer av pakningsmaterialet. Vi har blant annet oppdatert pasientinformasjonen (pakningsvedlegget) med en tydeliggjøring av instruksjonene om hvordan blisteret skal åpnes. Antall reklamasjoner har gått ned siden lansering, og de seneste årene har det kun kommet 6 – 8 reklamasjoner per år i Norge. Dette gir en reklamasjonsfrekvens på 0,0045 % med hensyn til antall solgte pakninger. Vi har også et pågående arbeid med å...

24.02.2015: I Tidsskriftet nr. 23 – 24/2014 har Galderma Nordic AB ein annonse for eit middel mot akne. Bildet som følgjer reklamen, er av ein ung mann. Det er todelt – på den eine sida har han bustete hår, akne og ei jakke full av pins og sikringsnåler, på den andre har han kjemma hår, er fri for akne og ber ein streit genser. Kva prøver dei å fortelje oss med denne dikotomien? Har akne samanhang med livsstil, klesstil og kjemma hår? Dei gjev inntrykk av at for å nå målet om eit aknefritt liv, må ein endre livsstil, vere streit og kle seg «sømeleg». Under ligg meldinga om at gutar med akne kan skulde seg...

24.02.2015: Tack för Mette Løkelands kommentar så att vi får möjlighet att förklara tanken med bilden i reklamen. Vi vill med bilden förmedla en historia. När man är ung finns bara «här och nu» och inget «sen». Många går till läkaren för sina aknebesvär och vill ha hjälp och behandling – gärna något som hjälper redan igår... Det ska den vänstra delen av bilden visa. Det är svårt, men viktigt, för behandlande läkare att lyfta fram vikten av ordentlig och kontinuerlig behandling av akne för att inte bara hjälpa problemen som finns just nu utan även för att motverka framtida akne och förebygga ärrbildning...

24.02.2015: Aslak Syse har i sin leder i Tidsskriftet nr. 1/2015 knyttet noen kommentarer til at det i Tidsskriftet er «publisert tre bidrag der det er problematisert at det ikke kan anvendes tvang i flere situasjoner enn dagens regelverk åpner for» (1). Det vises her blant annet til vår artikkel om en sultestreikende asylsøker (2). Vi stiller oss undrende til denne fortolkningen av artiklene. Særlig hva angår vår artikkel bør det presiseres at vi verken eksplisitt eller implisitt har søkt å gi uttrykk for at det bør kunne anvendes tvang i flere situasjoner. Vi kan vanskelig se hvordan en slik oppfatning...

24.02.2015: Dahlberg & Dahl har kloke kommentarer til min leder. De synes imidlertid ikke helt å ha fått med seg at jeg fant deres artikkel både «spennende» og «utfordrende», og at de problematiserte «de etiske og rettslige dilemmaene helsepersonell kan komme opp i». Det er utvilsomt slik at så vel Bahus & Førde (1) samt Frøland (2) ønsket utvidede tvangsfullmakter, mens jeg nettopp poengterte at Dahlberg & Dahl aksepterte gjeldende lovgivning, og like fullt stilte spørsmål ved klokskapen i den valgte reguleringsmåten. Jeg beklager derfor at mine formuleringer kunne tolkes slik at jeg tilla dem meninger...

24.02.2015: Fritt behandlingsvalg, som omtales i presidentens leder (1) i Tidsskriftet nr. 22/2014, gir pasientene mer makt og legene mindre makt på godt og vondt. Lovforslaget som nylig ble lagt frem av Høie (2), vil etter mitt syn føre til mest vondt, blant annet fordi penger kommer til å dreneres vekk fra vital medisinsk virksomhet til meningsløse og kostbare medisinske åtgjerder. Hvis jeg får problemer tennene mine, vil jeg lytte til en ekspert, og får jeg problemer med bilen, vil jeg lytte til en ekspert. Men stortingspolitikene synes ikke at pasientene trenger å lytte til de menneskene som har...

10.02.2015: Debatten etter Tveråmos og medarbeideres kronikk har så langt avvist en dikotomiserende språkbruk om subjektivitet og objektivitet i omtale av helseplager (1). Jeg går videre med en konstruktiv kritikk av kronikkens helse- og sykdomsbegreper. Det er bra at artikkelen definerer sykdom med utgangspunkt i et helsebegrep: «Helse kan betraktes som et overskudd, og sykdom kan forstås som et underskudd av ressurser i forhold til hverdagens krav». Men definisjonene her er meget vage. Hvilke ressurser er det mer spesifisert tale om? Jeg synes filosofen Lennart Nordenfelts helseteori har mye for seg (2)...

10.02.2015: Tveråmo og medarbeidere foreslår å kombinere den biopsykososiale modellen fra Engel og teorier om homøostase og allostase med stress- og mestringsteorier (1). Ved hjelp av gode illustrasjoner vil de vise hvordan medisinen bedre kan favne forsømte flekker på lidelsens kart. Kronikken er et spenstig og spennende bidrag, selv om lite er nytt. Teorier om helse som balanse og sykdom som ubalanse går tilbake til hippokratikerne (2). Sykdom forstått som reaksjon på stress eller stimuli var godt kjent blant annet i 1795 (3), og helse som margin er glimrende beskrevet av legen og filosofen George...

10.02.2015: Trebindsverket FRISK og SYK 1+2 er anmeldt i Tidsskriftet nr. 23 – 24/2014 (1). Forlaget ønsker å gjøre oppmerksom på at nettressursen til FRISK og SYK har to forfattere. Lege og høgskolelektor Mona Elisabeth Meyer er forfatter av de cirka 2000 spørsmålene i «fakta-testene» i nettressursen. Den øvrige teksten, spørsmål med pasientkasuistikker og videoer er det professor Vegard Bruun Wyller som er forfatter av.

10.02.2015: Hans Magnus Solli og Bjørn Hofmann kommer med svært konstruktiv kritikk av vår kronikk om subjektive lidelser i Tidsskriftet nr. 22/2014 (1). Vi er enige i at en todeling mellom helse og sykdom kan innebære inflasjon i sykdomsbegrepet. Vi beskrev dette som et kontinuum, og synes Nordenfelts begrep om «uhelse» som et mellomstadium kan være en akseptabel måte å illustrere dette på. Solli anerkjenner det som var kronikkens hovedintensjon: Et perspektiv som kan ha større behandlingsmessig og samfunnsmedisinsk relevans enn eksisterende diagnostiske merkelapper. Bjørn Hofmann introduserer fire...

10.02.2015: Originalartikkelen «Skriftlig legemiddelreklame – fremdeles ikke til å stole på?» (1) og boken Aging Bones (2) har i prinsippet samme budskap, nemlig at legemiddelindustrien feilinformerer. Jeg har anmeldt boken i Tidsskriftet (3), og påpekt at boken ikke er objektiv. Jeg mener at det samme gjelder for originalartikkelen (1). Min bakgrunn for å mene noe om dette er et blant annet et vel 20 år langt samarbeide med legemiddelindustrien, hovedsakelig som utprøver (principal investigator) i fase 3-utprøvninger av bruddforebyggende medikamenter. Jeg deltar i utarbeidelse av sluttrapporter fra...

10.02.2015: Objektivitetsproblemet kommer fram i debatten etter Tverråmo og medarbeideres kronikk (1). Forfatterne beskrev det velkjente misforholdet mellom objektive funn og symptomer ved noen helseplager. Dette skyldes at objektive funn hører til den biomedisinske sykdomsmodellen. Biopsykososial helhetstenkning trenger også andre måter å forstå objektivitet på. I debatten har Hofmann gjort oppmerksom på at forfatternes integrerte teori ikke bringer oss nærmere pasientens opplevelse av egen lidelse. I forfatternes siste innlegg gis Hofmann mye rett i dette. Spørsmålet er: Hvordan bør vi tenke objektivt i...

10.02.2015: Vi takker Arne Høiseth for kommentarene til vår artikkel om legemiddelreklame (1). Slik vi leser og oppfatter første avsnitt i Høiseths innlegg, begrunner han det han oppfatter som manglende objektivitet fra vår side med egne erfaringer fra mange års samarbeid med farmasøytisk industri. Argumentet er selsomt. I metodedelen i artikkelen vår (1) redegjør vi for hvordan påstandene i den innsamlede skriftlige reklamen ble vurdert opp mot reklameforskriften (2), som blant annet presiserer at «reklame for legemidler skal være nøktern og saklig.» Man kan naturligvis ha forskjellige meninger om...

10.02.2015: I Tveråmo og medarbeideres kronikk i Tidsskriftet nr. 22/2014 presenteres en modell for subjektive lidelser med relevans også fra den kliniske psykologens ståsted (1). Jeg fester meg i denne forbindelse ved begrepet «lidelse». Vår måte å forholde oss til, forstå og mestre tilstander av lidelse kan bringes inn i en videre eksistensiell og sosiokulturell kontekst. Eksistensielt betraktet er lidelse en uunngåelig del av å være menneske. Vi ønsker alltid mer enn vi oppnår, vi lider tap, både av relasjoner, livsmuligheter og etter hvert kroppslig fungering og helse. I vår tids konsumkultur er dette...

10.02.2015: Finn Magnussen skriver godt og informativt om den betydelige utviklingen i nevrobiologien (1). Det er få temaer som interesserer meg mer enn denne utviklingen, og jeg ønsker å problematisere noe av det Magnussen skriver. Magnussen skriver «om vi noensinne vil kunne forklare hvordan elektriske og biokjemiske reaksjoner i nevroner kan transdusere til subjektiv (…) opplevelse» (1). Forsker innen kognitiv vitenskap og filosof Daniel Dennett ville gjort Magnussen skyldig i hva han kaller «double transduction fallacy» (2). Vårt nervesystem koder forskjellige former for energi (lys, mekanisk, kjemisk...

10.02.2015: Vi takker Alexander Wahba for nyttig kommentar og påminnelse om vitenskapelig redelighet og balansert siteringspraksis. De som interesserer seg for hvordan «krigen mot fedme» ble en akseptert folkehelsestrategi gjennom selektiv forskningsformidling, «viral spredning» av motemeninger og allianser mellom akademi og slanke- og medisinalindustri, finner nyttig stoff i boken The end of the obesity epidemic (1). Wahba forsøker å gi inntrykk av at de sju kommentarartiklene til Campos (2) var samstemmige i sin kritikk. Det var de ikke. I kommentarene finner man støtte for Campos’ tvil på den...

10.02.2015: Takk for et interessant innspill. Problemet ligger kanskje i at jeg har brukt ordet «transdusere», som jo betyr å omforme energi fra én fysisk form til en annen. Når det gjelder overgang fra fysisk energi til opplevelser og følelser, er det heller translasjon det dreier seg om, fra ett slags språk til et annet, selv om alt har et somatisk underlag. For en kliniker er poenget ved å «cerebralisere» tanker og følelser å finne biologiske markører og behandlingsmuligheter. Hva det ellers ville kunne innebære, tar oss inn i en helt annen debatt. Dualisme er å tenke seg to selvstendige eksistens- og...

10.02.2015: Jeg takker Magnussen for svar på min kommentar og for at han deler sine tanker rundt disse interessante temaene. Å bytte ut ordet transdusere med translasjon, og dermed frigjøre oss fra den fysiske betydningen av å transdusere noe, er nok mer korrekt når vi snakker om bevissthet. Hvorvidt man derfra velger emergentisme eller panpsykisme i forklaringen av bevissthet, er en helt annen debatt, som Magnussen nevner. Den filosofiske dualismen vet jeg ikke helt om Magnussen bifaller, men han beskriver en slags fri vilje som «til en viss grad har frigjort oss fra det nedarvete». Jeg er av den...

10.02.2015: Jeg ser det slik at menneskene har utviklet et mentalt operasjonsnivå, som har gitt oss et mer avansert handlingsrom via en bevissthet, som nå synes å høre til i ett eller flere cerebrale nettverk. Dette mentale nivået gir også rom for en opplevelse av ansvar for mer enn egen overlevelse, det vil si et sosialt liv. Dette ansvaret kan oppleves som valgfrihet eller som en mer eller mindre fri vilje. Nevrofysiologene burde tenke mer på hva det vil kunne føre til om vi skulle bli enda flinkere til å manipulere våre mentale liv på nevronalt nivå. At klinikere vil kunne lindre, endre eller fjerne...