10.02.2015: Jeg ser det slik at menneskene har utviklet et mentalt operasjonsnivå, som har gitt oss et mer avansert handlingsrom via en bevissthet, som nå synes å høre til i ett eller flere cerebrale nettverk. Dette mentale nivået gir også rom for en opplevelse av ansvar for mer enn egen overlevelse, det vil si et sosialt liv. Dette ansvaret kan oppleves som valgfrihet eller som en mer eller mindre fri vilje. Nevrofysiologene burde tenke mer på hva det vil kunne føre til om vi skulle bli enda flinkere til å manipulere våre mentale liv på nevronalt nivå. At klinikere vil kunne lindre, endre eller fjerne...

10.02.2015: Det var med interesse vi leste Petter Gjersviks «Fra redaktøren» (1) der han kommenterer gjeninnføring av karakterer ved medisinerstudiet i Oslo. I konklusjonen skriver han at det kunne innføres karakterer til lærerne med samme begrunnelse som for innføring av karakterer til studentene. Vi kunne ikke være mer enige. Vi vil lede oppmerksomheten til vårt studiested Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT), der foreleserne har vært evaluert siden oppstarten i 1973. I 1993 publiserte en av de undertegnede en studie som oppsummerte de første 11 medisinerkulls syn på viktigheten av...

27.01.2015: Takk for en interessant oppsummering av en originalartikkel fra BMJ (1, 2). At korreksjon av visus ved myopi hos skolebarn gir bedre prestasjoner er ikke noe nytt, og det er heller ikke overraskende at barn presterer bedre når de faktisk kan se hva som skrives, tegnes og vises på skolen. Budskapet til studien må vel heller tolkes politisk. Men hva betyr disse funnene for Vest-Europa og Norge? Er det ikke i utgangspunktet foreldrenes ansvar å møte barnets nokså grunnleggende behov, i hvert fall når det gjelder så enkle hjelpemidler som briller? Skal man virkelig overføre dette ansvaret til...

27.01.2015: Jeg vil gratulere forfatterne med et makeløst innslag om formen på snittet i huden ved fjerning av en hudlesjon (1). Det er vanskelig å forestille seg at det kan oppstå forvirring når det vakre ordet «båtform» blir anvendt, et ord som henviser til de gamle, norske trebåtene som stammer fra vikingenes båtsnekkerkunst. Det er egentlig like norsk som brunost og bunad. Men om man ønsker å fremheve ordet fusiform, finnes der et godt og gammelt norsk ord; spoleform. Det låter bedre i ørene og anvendes allerede i medisinsk litteratur. Om snittføring utenom ord: Hudlesjoner skal helst fjernes med...

27.01.2015: Vi takker Gudjon Gunnarson for et morsomt innlegg, som bekrefter våre to poeng: at maritime begreper er lite egnet til å beskrive kirurgisk snittføring, og at skalpellen må brukes på riktig måte.

27.01.2015: I Tidsskriftet nr. 19/2014 leste jeg et intervju med professor Bjørn Reino Olsen, som jobber på Harvard Medical School. Intervjuet var interessant og morsomt. Jeg la merke til at professor Olsen er 74 år gammel og fremdeles yrkesaktiv. I Norge må man slutte sin legevirksomhet når man er 70 år. Dette synes jeg er aldersdiskriminering. I flere andre land, som USA, har man opphevet aldersgrensene i arbeidslivet. Jeg vil at Legeforeningen skal ta denne saken opp med norske myndigheter; leger, som selv ønsker, må kunne fortsette vår legevirksomhet etter fylte 70 år. Dersom man ikke kommer til...

27.01.2015: I denne kronikken bruker forfatterne begrepet «subjektive lidelser» (1). Jeg mener dette er et farlig begrep i medisinen. Man står i fare for å overse viktige sykdommer fordi man allerede har skapt seg en forklaringsmodell som låser pasienten i et teoretisk modellsystem det kan være vanskelig å komme ut av. Hvor mange lidelser har ikke med tiden vist seg å ha biologiske forklaringer bare man leter nøye nok? Og hvem ville ansett slike modeller like relevante ved behandling av mer anerkjente sykdommer som kreft eller MS? Ved å kalle dette integrert forståelse, gir forfatterne inntrykk av at man...

27.01.2015: Vår kronikk tar utgangspunkt i skolemedisinens forklaringsproblemer. Vi er i startfasen av å utvikle en bredere forklaringsmodell. Leger er opplært etter en biomedisinsk modell, der en diagnose kan stilles ut i fra pasientens subjektive symptomer, og legens objektive funn ved klinisk undersøkelse, supplert med lab- og radiologisk diagnostikk. Denne informasjonen danner grunnlaget for en diagnose, som igjen er koblet til en skolemedisinsk behandling. Vi påpeker at den skolemedisinske modellen ved symptomlidelser overser mange observasjoner og fenomener. Vi prøver å utvikle et verktøy, slik at...

27.01.2015: Denne omtalen av Mysteruds bok synes jeg gir en ensidig framstilling av en glimrende og engasjerende bok som gir håp til dem som er rammet av flåttoverførte sykdommer (1). Anmeldelsen later heller ikke til å ha fulgt Tidsskriftets veiledning for anmeldelser, som sier at det ikke bør fremmes særstandpunkter, og at en anmeldelse ikke bør ha form som et debattinnlegg. I ett av bokens 25 kapitler gis det en framstilling av hva striden om borreliose dreier seg om, men å si at mesteparten av boken dreier seg om «borreliakrigen», er å underkjenne den verdifulle informasjonen som presenteres. I boken...

27.01.2015: Denne kasuistikken beskriver alvorlige bivirkninger av alternativ behandling med cesium (1). Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) varslet den 27. november Helsedirektoratet om denne formen for alternativ behandling av kreft. Mer informasjon om saken finnes på Nifab.no, en statlig nettportal som tilbyr kunnskapsbasert informasjon om alternativ behandling (2).

27.01.2015: Wiseths lederartikkel er et godt utgangspunkt for videre innsats for bedre folkehelse (1). Budskapet om betydningen av fysisk aktivitet må derfor bli mer enn bare kjent; det bør faktisk settes i system for både eldre og yngre med tiltagende helserisiko. Tidligere hadde flere idrettslag seniortrim for eldre, men dette tilbudet har jeg observert at har blitt mer eller mindre borte i de senere år. Ligger årsaken her i det at kommuner rundt i landet har blitt grådigere når de leier ut lokaler til frivillige organisasjoner, eller ligger det på en manglende interesse hos instruktører til seniortrim...

27.01.2015: Samdal og Melands artikkel er tankevekkende (1). Når det viser seg at over halvparten av norske 40 – 50 åringer havner i kategorien overvekt, uten at det har sikre helsemessige konsekvenser, synes tiden absolutt å være inne for å revidere skalaen for overvekt. Jeg har i alle år reagert på at personer med BMI > 30 karakteriseres som personer med fedme, eller fete, som det heter på godt norsk. Dette er et stigmatiserende uttrykk som etter min mening ikke hører hjemme i en offentlig klassifisering. Håper de ansvarlige for denne klassifiseringen snarest mulig finner alternativer. Jeg synes det må...

27.01.2015: Gunnar Kvåle har i Tidsskriftet nr. 16/2014 en meget leseverdig kronikk vedrørende klimakamp (1). Uten å ta standpunkt til Kvåles beskrivelse av hvor ille verden kan bli, og hva som er årsaken(e), vil jeg bemerke at et av hovedproblemene, som er overbefolkning, kun blir nevnt i en bisetning. Vi er i dag ca.7 milliarder mennesker på denne kloden, og antallet vil øke med ca. 600 millioner hvert tiende år, dersom ikke noe dramatisk skjer (2). Befolkningsøkningen vil medføre et krav om mer energi. Til nå er det kun enkeltpersoner, små grupper og mindre samfunn som arbeider for å senke...

27.01.2015: Jeg vil takke Knut Fjæstad for kommentaren, og er enig i at det er naturlig å diskutere global befolkningsvekst blant årsakene til økende klimagassutslipp. Hovedproblemet er imidlertid at dagens befolkning på 7 milliarder står for et økende fossilbasert forbruk som alt nå forårsaker klimagassutslipp på et nivå kloden kan tåle bare i få år framover. For å oppnå en forsvarlig klimautvikling må dette endres lenge før en eventuell nedgang i fødselstall vil kunne få vesentlig betydning for utslippsveksten. I denne sammenheng er det grunn til å påpeke at en norsk firebarns middelklassefamilie står...

13.01.2015: Fritt behandlingsvalg foreslås gradvis innført, først for rus og psykiatri. Disse pasientene er ofte sist ut i nye reformer, og det er derfor positivt at regjeringen forsøker å snu dette ved å prioritere dem først. Samtidig påpeker de fleste av Legeforeningens organisasjonsledd at dette er en ordning som passer best for avklarte tilstander, og at ordningen vil favorisere de ressurssterke som evner å orientere seg i helsetjenesten. Videre skal ordningen i første fase kun gjelde døgnbehandling, mens tendensen går bort fra dette i både rus og psykisk helsevern. Innen disse fagfeltene satses det...

13.01.2015: Takk til forfatterne, som med denne lederen bidrar til å minne oss om legers viktige rolle for å forebygge arbeidsbetinget sykdom, herunder kartlegging av arbeidsplassen (1). Dette bør også være tilfellet for hudsykdommer, men dessverre synes det som betydningen av arbeidsbetingede hudsykdommer får mindre oppmerksomhet i Norge sammenlignet med våre naboland (2). Er det fordi de ikke representerer et problem i norsk arbeidsliv, eller er det fordi vi vet for lite om forekomsten av arbeidsbetingede hudsykdommer i Norge? Epidemiologiske studier innen arbeidsrelaterte og -betingede hudsykdommer har...

13.01.2015: I sin kronikk i Tidsskriftet nr. 22/2014 definerer Tveråmo og medarbeidere subjektive lidelser som «..plager som pasienten rapporterer, der objektive funn ikke står i forhold til symptomene og der vi ikke har tilgjengelig teknologi som kan objektivere pasienten plager» (1). Her vil jeg hevde at forfatterne trår ut i en begrepsmessig hengemyr hvor de blander sammen helt ulike fenomener. Dette er ikke et trivielt spørsmål om ordvalg, men gjelder hvordan vi som leger forstår viktige begreper og bruker dem overfor pasienter og allmennhet. Hvilken mening har begrepet subjektive lidelser (eller...

13.01.2015: I Tidsskriftet nr. 20/2014 omtales lungeskader fra arbeidsmiljø i en lederartikkel av Aasen & Kongerud (1). De skriver at «bildet er i ferd med å endres» når det gjelder oppfatningen av at røyking er den helt dominerende årsaksfaktoren for KOLS. Dette mener jeg er misforstått. Svært ofte «glemmer» selv lungeleger å tenke patofysiologisk når det gjelder mekanismen for lungeskader forårsaket av gasser eller partikler. La meg repetere en viktig og velkjent kunnskap: Røyking er en betydelig påkjenning for bronchier og lungevev. Røykerne (også de passive) får i seg ikke bare gasser, men også...

13.01.2015: Vi takker for kommentaren fra Brodal. Vi er enige om at bruken av begrepene «subjektiv» og «objektiv» kan oppfattes som et forsvar for en dikotom virkelighetsforståelse. Brodal anerkjenner samtidig at innholdet i vår kronikk representerer en alternativ forståelse. Vår analyse er et forsøk på å komme oss ut av det begreps- og diagnosemessige kaoset med symptomlidelser som ikke passer inn i psyke-soma- og subjekt-objekt-dikotomiene. Legen er opplært til å skille mellom pasientens subjektive symptomer og legens objektive funn. Definisjonen av subjektiv lidelse er hentet fra begrepet subjektive...

13.01.2015: Jeg vil rette en stor takk til Peter Gøtzsche for å ha skrevet boken Deadly medicines and organised crime, anmeldt i Tidsskriftet nr. 19/2014 (1). I boken synliggjøres nok et beksvart kapittel i psykiatriens historie. På samme måte som lobotomi ble sett på som et banebrytende framskritt for å behandle mennesker med psykiske lidelser, har vi nok en gang gått i baret og trodd at den kjemiske behandlingen av menneskers livskriser er et gode. Hvor mange mennesker må stå fram med sine historier om ødelagte liv på grunn av overmedisinering før vi våkner opp? Skal mobbing, sorg og overgrep med mer...

13.01.2015: I en kommentar og debattartikkel i Tidsskriftet 21/2014 hevder Jodal og medarbeidere at mortaliteten av prostatakreft i befolkningen som helhet er stabil (1). Kreftregisteret, derimot, skriver: «Mortality (of prostate cancer) has declined from around 1996......» (2). Av figur 10 – 0 i årsrapport for 2011 fra Kreftregisteret (3) ser vi at standardisert (world) mortalitetsrate for prostatacancer i Norge har falt fra ca. 24 til 17 per 100 000 fra 1996 til 2011. Det er sannsynlig at denne reduksjonen i mortalitet bl.a. skyldes bedre og mer individuelt PSA-styrt hormonbehandling, bedre onkologisk...

13.01.2015: I sin anmeldelse av Peter C. Gøtzsches bok skriver legemiddelverkets Steinar Madsen om «en fascinerende bok med svakheter (….) der historien ikke henger helt sammen» som formidler «påstander som neppe er riktige» (1). Gøtzsche selv deler forståelig nok ikke dette synet (2). Vi er enige med Gøtzsche i at Madsen har interessekonflikter som kanskje burde fått ham til å tenke seg om før han anmeldte boken, og i at anmeldelsen skjemmes av formuleringer som – slik vi leser det – nærmest framstår som hersketeknikker. Det er i alle tilfelle viktig at fakta kommer på bordet. Derfor må Steinar Madsen nå...

13.01.2015: Takk for en solid kommentar til vår leder, som først og fremst relaterer seg til fire artikler som ble publisert i Tidsskriftet nr. 20/2014. Dessverre var der ingen artikler om arbeidsrelaterte hudsykdommer, selv om dette er et område som fortjener stor oppmerksomhet. Deres kommentar er betimelig, og vi tror også at det er nødvendig å organisere et tilbud med spesialdiagnostikk i et samarbeid mellom arbeidsmedisinske avdelinger og hudavdelinger, gjerne i nær tilslutning til de nye regionale allergisentre. Vi har gode erfaringer gjennom en årrekke med denne type samarbeid bl.a. ved Haukeland...

13.01.2015: «Legeforeningen ser på fysisk aktivitet som betydningsfullt i helsepolitikken og i det forebyggende helsearbeidet,» skriver Hege Gjessing (1). Tradisjonell kinesisk medisin har lang tradisjon for å diagnostisere og behandle forskjellige sykdommer basert på såkalt vital energi – CHI. Taijiquan, Qigong og Yoga er metoder som harmoniserer kropp og sinn ved hjelp av CHI. Derfor mener jeg det medisinske fagmiljøet bør vite mer om disse metodene, og metodene bør undervises på universitetet. Fysisk aktivitet må være bevisst og bør involvere både kropp og sinn. Det er mye dyrere å behandle en sykdom...

13.01.2015: Vi takker for kommentar til vår lederartikkel: «Arbeidsmiljøet gir fremdeles sykdom» (1). Vi er enige i at røyking er den viktigste årsaken til KOLS og at røykeslutt isolert er det mest effektive tiltak for å redusere risikoen for KOLS og andre røykeavhengige sykdommer. Det synes for oss som om Jakobsen har misforstått intensjonen med kommentarene i lederen og den tilhørende artikkel om arbeidsbetinget KOLS (2). Problemet er detaljert redegjort for i denne artikkelen, som er publisert først på nett, og som kommer på trykk i nr. 22/2014 av Tidsskriftet. Vi foreslår at Jacobsen leser denne.

13.01.2015: I denne artikkelen argumenterer Finckenhagen og medarbeidere for betydningen av legemiddelgjennomgang (LMG) i klinisk praksis (1). De tar utgangspunkt i en liste over 14 «signallegemidler» som Statens legemiddelverk har utarbeidet, og presenterer LMG for en kvinnelig pasient i 80-årene. Vi deler forfatternes intensjoner om å styrke og systematisere arbeidet for optimal legemiddelbruk hos eldre pasienter. Imidlertid er vi kritiske til at LMG kan oppfattes som en teknisk «Quick fix». Enten man bruker veldokumenterte verktøy slik som STOPP og START (2), eller en svært avkortet liste med...

13.01.2015: Vi setter pris på Meland & Ruths’ kommentar til vår artikkel «Legemiddelgjennomgang – viktig tiltak for bedre behandling» (1), et tema som fortjener stor oppmerksomhet. Derimot er vi forundret over at de oppfatter «Sjekkliste for legemiddelgjennomgang» som oppfordring til «en teknisk Quick-fix» som bidrar til en «enøyd øvelse» med tvilsom nytteverdi. Fastlegen representerer personlig forpliktelse og kontinuitet i helsevesenet. Vi tror ikke at legemiddelgjennomgang vil føre til at fastlegene mister sine pasientsentrerte holdninger og arbeidsmetoder, snarere tvert i mot. Forskning viser at...

13.01.2015: Jeg leste artikkelen til Gjelsvik med stor interesse (1). Leger har mye å hente på å samtale og samhandle med pasienten. Legen og pasienten ser sykdommen, eller diagnosen, på ulike måter. Gjensidig tillit er basert på at legen ser pasienten som likeverdig samtalepartner og medmenneske. Å anerkjenne pasientens totale symptomtrykk, for så å samtale om adekvat behandling, er også en form for sosial omgang hvor det er spilleregler for den profesjonelle/formelle og medmenneskelige kommunikasjonen. Å omtale pasienten i tredje person og «håndtere» denne som om pasienten var uten kunnskap...

13.01.2015: Dette var en veldig flott og konsis artikkel (1), og det er flere som har lurt på det samme. Den refererte artikkelen i publikasjonen var også meget interessant lesning. I denne sammenhengen fortjener dr. Knudsens artikkel fra 2006 i Acta Anaesthesiologica en liten omtale (2). Her presenteres eksempler på mulig bruk av teknikken, slik som der hvor anestesilegen mistenker aksidentell perforasjon av dura ved innleggelse av epiduralkateter, og resultatene fra Knudsens forsøk på å finne årsakssammenhengen. Han kom også frem til at årsaken hadde sammenheng med at fenol er en svak syre som vil...

13.01.2015: Jeg takker for verdifulle kommentarer fra Emma Hansen. Å omtale pasienten i tredje person, som kanskje er Hansens viktigste innvending, følger av konteksten. Artikkelen er først og fremst rettet til leger og helsepersonell, ikke til pasienter. Det innebærer selvsagt ikke at jeg anser at pasienten, som er legegjerningens eneste mål, er uten intellektuell kapital eller skal «håndteres». Tvert om. Jeg synes det er problematisk at du kan lese innlegget mitt på denne måten, men din innvending er kanskje ikke ellers konkret rettet mot mine formuleringer. Mitt anliggende er at legen og pasienten, så...