10.12.2002: Når uttrykket immunitet blir brukt, tenker de fleste på lymfocytter, antistoffer og det infeksjonsforsvar som utvikler seg noen uker etter en infeksjon eller som følge av vaksinasjon. Men dette spesifikke, eller adaptive, immunforsvaret utgjør bare en liten del av kroppens forsvarsverk, og i biologien som helhet er det nærmest for et unntak å regne – spesifikk immunitet finnes bare hos om lag 3 % av alle dyreslag. Det non-spesifikke (= medfødte, på engelsk «innate») immunforsvar er langt det viktigste i biologien, og dette urgamle infeksjonsforsvaret er sannsynligvis det viktigste også hos...

10.09.2002: Skjelettet er et produkt av hva vi spiser, hva vi gjør og hvem vi har som foreldre og forfedre. Beinvev er dynamisk og levende, og det skjer kontinuerlig en oppbygging og nedbryting av vevet. Den mekaniske belastningen kroppen utsettes for, vil være bestemmende for forholdet mellom oppbygging og nedbryting. Tyngdekraften utgjør normalt den største belastningen på skjelettet, dermed vil perioder uten denne påførte kraften medføre tap av beinmasse. Det motsatte sees ved økt mekanisk belastning, som ved fysisk aktivitet (1). I en rekke studier er det konkludert med at fysisk aktivitet kan påvirke...

20.03.2002: Immunapparatet er utviklet som svar på organismens behov for beskyttelse mot ødeleggende infeksjon. Som kroppens største kontaktflate mot omgivelsene er huden sammen med slimhinner i tarm og luftveier, vår fremste forsvarslinje mot infeksiøse agenser og andre fremmede stoffer. Huden er høyt spesialisert til denne oppgaven. For det første er epidermis en effektiv passiv fysikalsk og kjemisk barriere, som ytterst er forhornet med kondenserte keratiniserte cellemembraner som er sammenlimt av lipider med lav pH. Dernest gir huden en aktiv immunologisk beskyttelse som er langt mer kompleks enn...

20.02.2002: I denne oversiktsartikkelen omtales molekylære egenskaper ved somatostatinreseptor (SSTR)-familien og de diagnostiske og terapeutiske nyvinninger som på bakgrunn av ny kunnskap om denne familien er tatt i bruk i håndteringen av nevroendokrine gastroenteropankreatiske svulster. Tabell 1 gir en oversikt over en del sentrale milepæler innen forskningen på somatostatin og dets reseptorer. Tabell 1 Oversikt over sentrale milepæler innen forskningen på somatostatin (SST) og somatostatinreseptor (SSTR)-familien 1968 Påvisning av en hypotalamisk faktor som hemmer veksthormonfrisettingen fra hypofysen...

20.01.2002: Kreft kan oppstå gjennom akkumulering av genetiske endringer, som resulterer i deregulering av mekanismene for kontroll av cellevekst og celledød. En rekke genetiske endringer er blitt identifisert i humane krefttyper som potensielt er knyttet til malign transformasjon og progrediering. Det er eksperimentelle bevis for at intracellulære signalkaskader er endret i maligne celler (1). Intracellulære signalkaskader krysskommuniserer med hverandre i komplekse nettverk og har en viktig rolle i flere fysiologiske prosesser som differensiering, proliferasjon og apoptose (2, 3). Endringer i...

10.01.2002: Alzheimers sykdom er en nevrodegenerativ tilstand karakterisert av et progredierende og irreversibelt tap av kortikale assosiasjonsnevroner, noe som resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og personlighetsendring. Alzheimers sykdom utgjør over 50 % av alle tilstander med demens (1), og omtrent 20 % av alle i alderen 75 – 84 år og 45 – 50 % av alle over 85 år har sykdommen (2). Det kliniske bildet preges av hukommelsestap, afasi, problemer med å gjennomføre daglige gjøremål og tap av forståelse for tid og sted. I sene stadier har pasientene i tillegg til...

10.12.2001: ”Tiden leger alle sår” er et kjent ordtak som vitner om kroppens iboende evne til restitusjon. Heldigvis er dette i hovedsak sant, for hvilket elendig liv hadde vi ikke hatt dersom hud og blodårer og knokler ikke hadde vist tegn til gjenopprettende nyvekst etter skader og sykdommer? Og der kroppens egne evner kommer til kort, har medisinfaget kommet til assistanse: Knokler kan stabiliseres, hud dyrkes, årer sys sammen, organer transplanteres, kreftceller drepes. Men én kroppsdel har gjennom tiden stått som et unntak, nemlig hjernen. De fleste av oss har lært at etter endt utvikling er hjernen...

30.10.2001: I løpet av de siste tiårene er metoder for måling av hjertefrekvensvariabilitet og baroreflekssensitivitet blitt brukt til å undersøke sammenhengen mellom det autonome nervesystemet og kretsløpsorganene. Metodene har vist seg nyttige i basalmedisinske studier. De er også utprøvd i klinisk forskning innen kardiologi hvor det er funnet mulige sammenhenger mellom resultatene av slike målinger og kardiovaskulær sykelighet og død. Innen anestesiologi er hjertefrekvensvariabilitet foreslått brukt til å monitorere narkosedybde. I denne artikkelen vil vi først beskrive fysiologiske mekanismer for...

20.10.2001: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, 1998 Kreftsykdommene dreper halvparten av sine ofre (1). De fleste dødsfallene skyldes lokale residiv eller ekspansjon av metastaser som er utilgjengelige for kirurgi og resistente mot bestråling og cytostatika. Disse behandlingsformenes utilstrekkelighet innebærer at nye terapeutiske prinsipper må utvikles, rettet mot cancerceller som gjenstår etter konvensjonell tumorreduktiv terapi. Mobilisering av pasientens immunsystem representerer en attraktiv mulighet, av flere grunner...

30.09.2001: Vår kunnskap innen molekylærbiologi og genetikk har i løpet av få år gjennomgått en revolusjon som gradvis er i ferd med å forandre medisinsk diagnostikk og behandling. I april 2000 annonserte det private selskapet Celera at de hadde sekvensert nesten hele det humane genom. I februarnummeret av Science ble disse resultatene publisert (1). Denne informasjonen, sammen med dataene fra de akademiske institusjoner som ble publisert dagen før i Nature (2), åpner helt nye muligheter for søk etter årsak til arvelige komponenter for alvorlig sykdom. De fleste medisinske tidsskrifter trykker nå artikler...

10.09.2001: Det har lenge vært kjent at den underliggende mekanismen for kreftutvikling er akkumulering av genskader som setter viktige kontrollmekanismer i cellene ut av funksjon: Dermed oppstår det nye typer av celler som er i stand til å dele seg uendelig. I tillegg vil enkelte av cellene produsere enzymer som kan bryte ned kroppens barrierer slik at cellene kan frigjøre seg og spre seg lokalt eller følge med blod eller lymfe til andre steder i kroppen. Noen celler vil kunne slå seg ned og danne kolonier som kan vokse opp til nye svulster – man får på denne måten spredning eller metastasering. Forskere...

20.06.2001: De to siste tiår har basal smerteforskning utviklet seg til et av de mest interessante og hurtigst voksende områder innen nevrobiologisk forskning. I tillegg til den mer åpenbare nytten man har av smerteforskning i form av nye behandlingsmuligheter, gir den også kunnskap om hvordan nervesystemet omdanner, leder, integrerer, oppfatter og tolker forskjellige sensoriske stimuli. Evnen til å oppleve smerte er nødvendig for å opprettholde integritet og overlevelse for individet, mens forlenget eller kronisk smerte kan resultere i sekundærsymptomer som angst og depresjon og lede til redusert...

20.04.2001: Nylig offentliggjorde det internasjonale Humant genom-prosjektet den første, nesten komplette arbeidsskissen over den menneskelige arvemassen (genomet), og i løpet av 1 – 2 år forventer vi å kjenne også de siste delene av den genetiske koden som gir grunnlaget for alle kroppens funksjoner. Det er uenighet om hvor mange gener vi har, og avhengig av metoden som benyttes har man kommet frem til tall fra 30 000 til 150 000 (1). Helt nylige data viser at det riktige tallet sannsynligvis er rundt 35 000. Store samlinger av prober for disse genene er tilgjengelige, og muliggjør måling av genaktivitet...

20.04.2001: Liv hos mennesker og dyr beror på et komplekst samspill mellom mange forskjellige celler og celletyper som styres av en lang rekke ytre og indre faktorer. Hittil har molekylærbiologer og molekylærmedisinere undersøkt genetiske og biokjemiske mekanismer med metoder som gir svært lite informasjon i forhold til det store antall parametere som styrer levende organismer. Ved hjelp av mikromatriseteknologien (1) er det nå mulig å måle aktiviteten eller uttrykksnivået til flere tusen gener i én analyse. I tillegg pågår en rekke forskningsprogrammer som generer data i store mengder, som for eksempel...

10.03.2001: Pattedyrhjertet er en pålitelig og meget fleksibel pumpe. Måten hjertet arbeider på, og ikke minst mengden blod hver av ventriklene pumper ut per slag eller per tidsenhet, har vært bredt studert og analysert. Her er minuttvolumet, det volumet som pumpes ut i løpet av ett minutt, et vanlig ytelsesmål. Hjertet justerer imidlertid stadig sin utpumping, sitt minuttvolum, i takt med skiftende lokale eller mer generelle behov. Like interessant som det er å kjenne minuttvolumet og dets svingninger, er det å følge blodstrømmen ut og se hvor den tar veien. Det blodet som venstre hjerte pumper ut, mye...

20.02.2001: Transmisjonselektronmikroskopisk undersøkelse har, ved siden av bred anvendelse innen biomedisinsk forskning, i en årrekke vært benyttet som en supplerende metode innen patologisk-anatomisk diagnostikk. I Norge mottas årlig ca. 2 000 prøver til slik undersøkelse, og det er seksjoner for elektronmikroskopi tilknyttet avdeling for patologi ved alle regionsykehusene og ved Det Norske Radiumhospital. Denne artikkelen tar sikte på å belyse den praktiske anvendelsen av transmisjonselektronmikroskopisk undersøkelse som diagnostisk hjelpemiddel. Aktuelle indikasjoner Elektronmikroskopisk undersøkelse...

10.02.2001: Forskning på regional myokardial blodstrøm, kontraktil funksjon, metabolisme og morfologi har medført oppdagelse av tre nye og viktige fenomener: myokardial stunning, myokardial hibernering og iskemisk prekondisjonering. Disse oppdagelsene har endret tidligere oppfatninger vedrørende myokardial iskemi, som at reperfusjon etter en kort periode med iskemi medfører umiddelbar gjenvinning av kontraktil funksjon, at langvarig iskemi uten reperfusjon uunngåelig vil resultere i nekrose, og at en eller flere korte perioder med iskemi reduserer myokards iskemiske toleranse. Fordi innsikt i de...

30.01.2001: Hvem av oss tenkte at den innfløkte fostersirkulasjonen vi lærte i preklinikken, skulle bli en del av praktisk klinisk diagnostikk og terapi? Men slik er det blitt. Det har skjedd ved hjelp av moderne ultralydteknologi. I dag er vi i full gang med å utfordre gamle forestillinger og etablere diagnostikk og behandling som hviler på dokumentert viten av det humane fosterets fysiologi. I det følgende påpekes særdrag i fostersirkulasjonen og ny informasjon om de tre føtale shuntene ductus venosus, foramen ovale og ductus arteriosus, for å forstå noe av grunnlaget for en raskt voksende diagnostikk...

20.01.2001: Et økende antall hydroksymetylglutaryl-koenzym A-reduktasehemmere, HMG-CoA-reduktasehemmere, (statiner) er etter hvert blitt klinisk tilgjengelig. I Norge markedsføres i alt seks ulike statiner (lovastatin, simvastatin, pravastatin, fluvastatin, atorvastatin og cerivastatin). Statinenes gunstige påvirkning av lipidsammensetningen i plasma (redusert LDL-/triglyserid- og økt HDL-nivå) fremstår som en doseavhengig klasseeffekt. Flere studier indikerer at statiner også har positive effekter på endotelfunksjon, plakkstabilisering, immunmodulering og antiproliferasjon via mekanismer som ikke...

10.01.2001: Den genetiske informasjonen som er innebygd i DNA-molekylet, overføres nærmest uendret fra generasjon til generasjon. Det ble derfor lenge antatt at dette molekylet, til forskjell fra andre makromolekyler, var spesielt godt beskyttet mot degradering. De siste 20 – 30 årene er det imidlertid funnet at en rekke spontane og induserte skader, så mange som opptil 10 000 per celle per dag, truer stabiliteten av DNA-molekylet (1, 2). Dette kan synes som et paradoks, ettersom man i løpet av livslengden bare akkumulerer ca. åtte mutasjoner i hver celle. Imidlertid finnes det effektive mekanismer for...

10.12.2000: Et kongsemne som ble innsatt i bibelsk tid ble ikke kronet; i stedet ble han salvet. Dette var en seremoni som stimulerte luktesansen, mer enn synssansen. Dette er én indikasjon på at luktesansen var viktig i gammel tid. For rikfolk var luktenes hedonistiske betydning fremtredende. Krydder, som muskatnøtt og safran, og råstoffer for parfymeproduksjon, som ambra og moskuskjertler, hadde høyere verdi enn gull. Ønsket om tilgang til krydder og råstoff til parfymeproduksjon var derfor en viktig drivkraft for europeiske oppdagelsesreiser og kolonialisering på 1400- og 1500-tallet. For vanlige...

20.11.2000: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, oppgitt emne, Universitetet i Oslo, 17.6. 1999 Aterosklerose/restenose, akutt iskemi/reperfusjon og hjertesvikt involverer inflammatoriske prosesser. Inflammatoriske reaksjoner kan igangsettes av ulike skadelige påvirkninger, deriblant infeksjon. Infeksjon er således et snevrere begrep enn inflammasjon, og omfatter invasjon av infeksiøse agenser i kroppen og kroppens reaksjoner på dette (fig 1). Velkjente eksempler på infeksjon i hjertet er endokarditt, perikarditt og myokarditt. Relativt nytt er imidlertid spørsmålet om infeksjon også...

10.11.2000: En rekke stimuli er potensielt skadelige for kroppens celler. Såfremt cellene ikke blir irreversibelt skadet eller dør, vil det settes i gang prosesser for å motvirke skaden. For det første kan dette innbefatte forsøk på reparasjon av skadede funksjoner/strukturer. For det andre er kroppens celler utstyrt med egne (endogene) forsvarsmekanismer som kan aktiveres og føre til endret funksjon og struktur og dermed gjøre cellene mer motstandsdyktige. Et subletalt stresstimulus kan på denne måten indusere en adaptiv respons med beskyttende effekt. Iskemi/reperfusjon er eksempel på et slikt...

30.10.2000: Normalt holdes volumene i de ulike væskerommene (ekstracellulære og intracellulære rom) i kroppen konstant, på tross av store daglige variasjoner i inntak av væske og salt (1). Reguleringen av det intracellulære volum skjer via de homostatiske mekanismer som regulerer cellevolum, mens plasmavolumet reguleres av endokrine og nevrogene mekanismer (1). I motsetning til reguleringen av det intracellulære volum og plasmavolum kjenner man ikke til nevrogene eller endokrine reguleringsmekanismer som kan bidra til kontroll av det interstitielle volum. Kapillærveggen er en semipermeabel membran der en...

30.09.2000: Papillomavirus tilhører en gruppe små DNA-virus som er utbredt i naturen og som forårsaker vorter/papillomer hos mennesker og dyr. Disse virusene er artsspesifikke, det vil si at smitte mellom arter forekommer ikke. De virus som infiserer mennesker, kalles derfor humant papillomavirus (HPV). Viruset er epiteliotropt og må formere seg i cellekjernen i epitelceller i hud og slimhinner. Sammenhengen mellom virusinfeksjon og humane vorter ble påpekt allerede i 1907, da Chuffio påviste utvikling av vorter etter inokulasjon av cellefrie partikler i huden (1). Det første papillomavirus ble beskrevet...

10.08.2000: Alle kroppens celler har en eller annen form for vanntransport. De største vannmengdene transporteres gjennom slimhinnene i tarm, lunger, bronkier, nese og hud og via nyrene. Vannet må passere cellenes plasmamembraner, noe som skjer med forskjellig hastighet og med varierende volum, avhengig av hvilket organ eller vev cellemembranene befinner seg i. Teoretisk sett kan transporten av vann inndeles i to forskjellige typer: – I vev med liten og/eller langsom vanntransport antas det at vanntransporten skjer som diffusjon gjennom lipidmembranen. Ved synkende temperaturer blir denne...

20.05.2000: Vårt immunforsvar har tradisjonelt vært inndelt i to deler: Det cellulære immunforsvaret, representert ved T-cellene, og det humorale immunforsvaret, representert ved B-cellene og deres produkt immunglobulinene. De senere års forskning har avdekket nye trekk ved immunsystemet som viser at også andre leukocytter utviser immunologisk spesifisitet. Blant våre lymfocytter har vi en tredje celletype, kalt naturlige drepeceller (eng.: ”natural killer cells” eller NK-cells). Dette er store lymfocytter med nyreformet kjerne og store granula i cytoplasma (fig 1). De finnes sirkulerende i blodet, men er...

10.05.2000: Preeklampsi er en svangerskapskomplikasjon som kjennetegnes ved hypertensjon, proteinuri og eventuelt ødem. Etiologi og patogenese ved sykdomsbildet er ikke fullstendig klarlagt. Preeklampsi utvikles i 5 – 10 % av alle svangerskap, oftest hos førstegangsgravide. Faktorer som står sentralt i sykdomsutviklingen er arv, iskemi i placenta, immunologiske mekanismer og avvik i lipidmetabolismen (1 – 4). I de senere år er det kommet en stor mengde nye data. I denne artikkelen gjennomgås ulike forhold som kan forklare utviklingen av dette komplekse sykdomsbildet. Det er gjort datasøk først og fremst...

30.04.2000: HLA-klasse I-vevstypemolekyler uttrykkes i overflatemembranen på de flestekjerneholdige celler. Distalt danner HLA-klasse I-molekylene en grop sombinder små peptider. Peptidene, som kan være vertsegne eller av mikrobiellopprinnelse, har vanligvis en lengde på 8 10 aminosyrer. Debindes til HLA-klasse I-molekyler i det endoplasmatiske retikulum ogtransporteres deretter som et HLA-peptidkompleks ut til eksponering påcellenes overflate (1). HLA-klasse I-molekylene vil dermed kunne fungere somviktige signalformidlere om forekomst av intracellulær infeksjon ellercelletransformasjon til...

20.03.2000: Sjögrens syndrom er en inflammatorisk revmatisk sykdom som er vanlig i Skandinavia (1). Sykdommen er kronisk og kan gi store plager for dem som rammes. Årsaken er ikke klarlagt, men det foreligger sterke indikasjoner på at sykdommen er autoimmun, dvs. at kroppens eget immunforsvar angriper eksokrint kjertelvev (1). Også andre autoimmune sykdommer, slik som revmatoid artritt, diabetes og kroniske nevrologiske sykdommer som myasthenia gravis og multippel sklerose, har sin bakgrunn i immunologiske og inflammatoriske mekanismer. Denne gruppen sykdommer har betydelige konsekvenser for så vel...