E-sigaretter må reguleres strengt

I et innlegg i tidsskriftet skriver Steinar Solberg, Marianne Aanerud, Frode Gallefoss, Inger Torhild Gram og Maja-Lisa Løchen at «…det er bemerkelsesverdig at Folkehelseinstituttet ikke er bekymret» (1).

Ja, det ville det vært om de hadde et poeng. Det har de dog ikke.

Vi har formidlet vår faglig baserte bekymring for e-sigaretter i en rekke arbeider og leveranser, inkludert i egen forskning, i kunnskapsoppsummeringer og i høringer til lovendringer.

I instituttets høringsuttalelse (2) fra i fjor om forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (forbud mot fjernsalg og standardiserte e-sigaretter), er FHI sitt hovedinnspill at «bruk av tobakk- og nikotinprodukter innebærer betydelig helsefare. Tiltak som kan redusere bruk av slike produkter, særlig blant unge, er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger». Dette er Folkehelseinstituttets offisielle mening. 

Litteratur

1. Solberg S, Aanerud M, Gallefoss F et al. E-sigaretter må reguleres strengt. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0184
2. FHI. Høringssvar fra FHI: Forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (forbud mot fjernsalg og standardiserte e-sigaretter). https://www.fhi.no/om/fhi/uttalelser/horingssvar-fra-fhi-forslag-til-endringer-i-tobakksskadeloven-med-forskrifter/ Lest 28.5.2025. 

Direktør Rørtveit nevner ikke at prosessen frem til høringsuttalelsen det refereres til møtte motstand og var konfliktfylt innad i FHI.

Joda bekymring om e-sigaretter finnes nok i FHI, men de er få, lavmælte og ikke lette å finne for utenforstående. Referansene 6 og 7 i vår kronikk viser til medieoppslag som «Helsedirektoratet slår alarm» og at flere organisasjoner krever tiltak. Hvorfor har ikke omverden hørt noen alarm fra FHI? Hvorfor er ikke FHI på listen over de som krever tiltak? Hvorfor er de som jobber med barn og unge frustrert over det de (ikke) finner om de nye nikotinproduktene hos FHI?

Det som derimot er lett å finne fra FHI er utallige iøynefallende medieoppslag, uttalelser, artikler og notater fra folk i Avdeling for Rusmidler og tobakk. Deres omtale av helseskader og omfang av e-sigaretter og snus er hovedsakelig tåkelegging, bagatellisering og bortforklaring. Forslaget om å dele ut e-sigaretter gratis viser forakt for fakta og stiller FHI i et merkelig lys (1). En annen skandaløs gavepakke til nikotinindustrien er formuleringen i et FHI-dokument fra 2024 (2) «For oppvoksende ungdom, med sårbarhetstrekk for å begynne å røyke, kan e-sigaretter være et mindre skadelig alternativ.»

Kritikk som rettes mot utspill fra Avdeling for rusmidler og tobakk kan feilaktig beskrives som faglig uenighet. Omtale av faktaresistens, og utilslørt støtte til nikotinindustrien er ikke uenighet. Det er påpekning av grov uforstand. Under dekke av å verne om akademisk frihet lar FHIs ledelse dette skure og gå.

Et begrunnet og godt synlig oppslag av typen «E-sigaretter er skadelige og må begrenses» fra FHI-ledelsen ville øke troverdigheten om bekymringene. FHI vil hilses velkommen på den riktige barrikaden i kampen om de nye nikotinproduktene.

Litteratur:
1. Øksnes SG, Teige E, Baraldsnes, R. Vil vurdere drastisk røykegrep. TV2 14.4.2023. https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/vil-vurdere-drastisk-roykegrep/15650430/ Lest 29.5.2025.
2. FHI. E-sigaretter - Produktegenskaper, lovgivning, bruksmønstre, avhengighet og helsekonsekvenser. https://www.fhi.no/publ/2024/e-sigaretter---produktegenskaper-lovgivning-bruksmonstre-avhengighet-og-helsekonsekvenser/ Lest 13.12.2024.

Det er veldokumentert at nikotinholdige e-sigaretter kan være et effektivt hjelpemiddel for røykeslutt. En stor Cochrane-gjennomgang fra 2024 konkluderer med at e-sigaretter med nikotin hjelper flere til å slutte å røyke enn både nikotinerstatningsprodukter og e-sigaretter uten nikotin. For hver 100 person som bruker nikotinholdige e-sigaretter for røykeslutt, vil 8–10 lykkes, sammenlignet med 6 av 100 som bruker nikotinerstatning, og 4 av 100 som kun får rådgivning eller ingen støtte (1). Dette er et viktig folkehelsepoeng, ettersom røyking fortsatt er en av de største årsakene til sykdom og død i Norge.

Forskningen viser at e-sigaretter inneholder langt færre og lavere nivåer av kreftfremkallende stoffer enn vanlige sigaretter (2). Det finnes per i dag ingen bevis for at e-sigaretter forårsaker kreft hos mennesker, og risikoen for alvorlige bivirkninger synes å være lav sammenlignet med tradisjonell tobakk. De vanligste bivirkningene er milde og forbigående, som irritasjon i munn og hals. Cancer Research UK er også tydelige på at nikotin forårsaker ikke kreft eller de andre skadene som røyking gir (3).

Royal College of Physicians (RCP) sin gjennomgang av e-sigaretter konkluderer med at de «utgjør en brøkdel av risikoen sammenlignet med røyking» over kort og mellomlang sikt, basert på både biomarkører for eksponering og organskade (2). Dette betyr ikke at e-sigaretter er risikofrie, men at de representerer en dramatisk risikoreduksjon for røykere som ikke klarer å slutte med nikotin. De fleste skadelige stoffene ved røyking stammer fra forbrenning av tobakk, ikke nikotin i seg selv. E-sigaretter leverer nikotin uten forbrenning, og nivåene av kreftfremkallende stoffer, karbonmonoksid og andre toksiner er betydelig lavere enn i sigarettrøyk.

Langtidseffektene av e-sigaretter ikke er fullt kartlagt, men den umiddelbare og veldokumenterte faren ved fortsatt røyking er langt større. RCP argumenterer for at det er etisk uforsvarlig å la være å tilby mindre skadelige alternativer til røykere, gitt den veldokumenterte dødeligheten av sigarettrøyking. Videre anbefaler RCP fortsatt overvåking og regulering for å minimere risiko, men advarer mot å la usikkerhet om små, mulige langtidsrisikoer overskygge de dokumenterte store helsegevinstene ved overgang fra røyk til e-sigaretter (2).

Solberg og medforfattere sitt ensidige fokus på risiko og usikkerhet gir et skjevt bilde av det samlede kunnskapsgrunnlaget. En moderne tobakksforebyggende politikk bør bygge på prinsippet om skadebegrensning: Å redusere de veldokumenterte skadevirkningene av røyking ved å gjøre mindre skadelige alternativer tilgjengelige for de som ikke klarer å slutte med nikotin. Dette må kombineres med målrettede tiltak for å beskytte unge og ikke-røykere. Slik kan vi oppnå størst mulig gevinst for folkehelsen. Det er behov for mer forskning på langtidsvirkninger, men dagens kunnskap tilsier at e-sigaretter er et mindre skadelig alternativ til tobakk og et effektivt hjelpemiddel for røykeslutt.

Litteratur:
1. Lindson N, Butler AR, McRobbie H. et al. Electronic cigarettes for smoking cessation (review). London: Cochrane Library, 2025. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD010216.pub9/epdf/full Lest 2.6.2025.
2. E-cigarettes and harm reduction. An evidence review. London: Royal College of Physicians, 2024. https://www.rcp.ac.uk/media/n5skyz1t/e-cigarettes-and-harm-reduction_full-report_updated_0.pdf Lest 2.6.2025.
3. Cancer Research UK. Is vaping harmful? https://www.cancerresearchuk.org/about-cancer/causes-of-cancer/smoking-and-cancer/is-vaping-harmful Lest 2.6.2025.

Hvor mange barn og unge vil Opplysningskontoret for nikotinprodukter ofre? Bjørn Magnus Bjørnstad vil vise vitenskapelig grunnlag om e-sigaretters skadebegrensning. Slikt grunnlag finnes ikke.

I e-sigaretter er det er påvist 107 kreftfremkallende stoffer (referanse 15 i vår kronikk), mens siste oppdatering viser at det i vanlig tobakk er funnet 83 slike stoffer (1). Økende bruk av e-sigaretter hos barn og unge ser ikke ut til å bekymre Bjørnstad. Han representerer en industri som tjener grovt på salg av varer som globalt medfører at det dør mennesker tilsvarende tre jumbojeter som styrter hver time hvert døgn hele året (referanse 2 i vår kronikk).

Reduksjon i tobakksbruk har i Norge skjedd helt uten hjelp av snus eller e-sigaretter. Først og fremst ved hjelp av effektive statlige virkemidler, men også effektive reseptbelagte medisiner. Påvirket av påstander om skadebegrensning, masse fristende reklameoppslag på Internett med fristende nytt og fancy dampeutstyr er det ikke utenkelig at enkelte tobakksrøykere har gått over til e-sigaretter.

Som korrekt dokumentert av Karl Erik Lund i Tidsskriftet i 2002, innførte nikotinindustrien filtersigaretter tidlig i 1950-årene som et skadereduserende alternativ til de vanlige sigarettene. Videre refererer Lund industriens kritikkverdige aktiviteter, blant annet ved å manipulere nikotindosen for å rendyrke dens avhengighetsskapende effekt på brukeren (2). Nå fremmer den samme industrien og enkelte industrivennlige forskere like udokumenterte påstander om skadereduksjon ved å gå fra tobakksrøyking til damping av e-sigaretter.

En nikotinavhengig pasient sa med humor at «det er veldig lett å slutte å røyke – jeg har gjort det mange ganger». Dette velkjente faktum gjør at de korte oppfølgingstider svekker Bjørnstads referanse nr. 1. Den blir verdiløs som grunnlag for å unngå et fortsatt forbud mot salg av e-sigaretter. Hans referanser 2 og 3 er i hovedsak antakelser og synspunkter fra organisasjoner som omslutter troen på skadereduksjon - «harm reduction».

Om Bjørnstad har lest mer enn overskriften i vår kronikk synes uklart. Uansett er det skammelig at han ser bort fra det vell av artikler i velrennomerte vitenskapelige tidsskrifter som dokumenterer dramatiske helseskader av e-sigaretter, spesielt hos barn og unge.

Norge er et av 46 land som har forbud mot salg av e-sigaretter (3). Som hos oss har flere av disse opplevd at nikotinindustrien bruker feilinformasjon og halvsannheter for å hindre begrensninger av salg. Det er viktig at norske myndigheter står imot presset fra industrien. Vi trenger ikke flere avhengighets- og sykdomsskapende nikotinprodukter.

Litteratur:
1. Li Y, Hecht SS. Carcinogenic components of tobacco and tobacco smoke: A 2022 update. Food Chem Toxicol. 2022; 165: 113-179.
2. Lund KE. Hva kommuniserte norsk tobakksindustri til forbrukerne i reklamen? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 310–6.
3. Global Center for Good Governance in Tobacco Control. E-CIGARETTE BAN & REGULATION: Global Status as of May 2025. https://ggtc.world/library/e-cigarette-ban-regulation-global-status-as-of-may-2025 Lest 14.6.2025.

Det er betryggende å høre at direktøren for FHI, Guri Rørtveit, deler bekymringen for e-sigaretter, men denne holdningen er svært vanskelig å gjenfinne i rapportene og uttalelsene fra instituttet. Ved å tjene som kunnskapskilde for befolkningen, og premissleverandør for beslutningstakere i landet, har FHI både stor makt og stort ansvar. Holdningene til e-sigaretter, presentert i den siste rapporten fra 2024 (1), viser at FHI ikke tar dette ansvaret alvorlig. Det hevdes at «e-sigaretter vil kunne fungere som et skadereduserende, men ikke risikofritt, alternativ til tobakkssigarettene» (s.9-10).

I diskusjonen om nikotinholdige e-sigaretter bør tillates i Norge eller ei, må vi holde epler og pærer adskilt. En Cochrane rapport fra i år (2) konkluderer med at e-sigaretter fungerer som hjelp til røykeslutt, men randomiserte, kontrollerte studier kan ikke brukes til å vurdere den totale effekten på folkehelsen på et populasjonsnivå. Det er dette som er det store spørsmålet. Vil vi risikere at en økende andel barn og unge blir nikotinavhengige, og utsetter seg for kjente og ukjente skadelige effekter av å inhalere e-sigaretter? Er det akseptabelt at røykere, som slutter med tobakk, fortsetter å bruke e-sigaretter i lang tid etterpå? I studiene som Cochrane-rapporten baserer seg på, ser vi at de fleste fortsatt røyker e-sigaretter et år etter de har sluttet med tobakk. Observasjonsstudier, som ikke inkluderes i metaanalyser fra Cochrane, viser at en stor andel røykere bruker e-sigaretter i tillegg (3). Omtale av slik dobbeltbruk er i sin helhet utelatt fra FHI-rapporten (1).

Uavhengig av skadeeffektene som følger av e-sigaretter vil nikotinavhengighet i seg selv medføre helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. FHI-rapporten konkluderer også med at nikotinet i e-sigarettene i seg selv ikke medfører noen økt risiko for å begynne med andre nikotinholdige produkter (s.41) (1). Imidlertid viser det seg at ungdom som bruker e-sigaretter har en 3-5 ganger økt risiko for å begynne med tradisjonelle sigaretter (4).

FHI-rapporten gir meget forsiktig omtale av den økende bruken blant ungdom, fra 6% i 2022 til 11% i 2023 (1). Dette er en nær dobling og viser en trend som man har sett i en rekke andre land, inklusive Sverige (5) og Danmark (6). Den sammen trenden gjenfinnes i de fleste land og vi er naive om vi tror at Norge vil være et unntak. WHO har anerkjent og uttrykt stor bekymring for den økende bruken av e-sigaretter blant ungdom og etterlyser effektive tiltak for å begrense bruken, inklusiv å beholde forbud i land som allerede har det (7). Det er kampen vi bør ta. FHI er velkomne med på laget. FHI bør forfatte rapporter som er sanne og til befolkningens beste og som ikke avkles i ettertid.

Litteratur:
1. Vedøy T, Lund K et al. E-sigaretter: Produktegenskaper, lovgivning, bruksmønstre, avhengighet og helsekonsekvenser. En litteraturgjennomgang med søkelys på ungdom. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2024. https://www.fhi.no/publ/2024/e-sigaretter---produktegenskaper-lovgivning-bruksmonstre-avhengighet-og-helsekonsekvenser Lest 17.6.2025.
2. Lindson N, Butler AR, McRobbie H, et al. Electronic cigarettes for smoking cessation. London: Cochrane Database of Systematic Reviews, 2025. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD010216.pub9/full Lest 17.6.2025.
3. Coleman SRM, Piper ME, Byron MJ, Bold KW. Dual Use of Combustible Cigarettes and E-cigarettes: a Narrative Review of Current Evidence. Curr Addict Rep. 2022; 9(4): 353–62. doi: 10.1007/s40429-022-00448-1
4. O'Brien D, Long J, Quigley J, Lee C, McCarthy A, Kavanagh P. Association between electronic cigarette use and tobacco cigarette smoking initiation in adolescents: a systematic review and meta-analysis. BMC Public Health. 2021; 21(1): 954. doi: 10.1186/s12889-021-10935-1.
5. Use of tobacco and nicotine products among adolescents. Solna: Folkhalsomyndigheten, 2022. https://www.folkhalsomyndigheten.se/the-public-health-agency-of-sweden/living-conditions-and-lifestyle/andtg/tobacco/use-of-tobacco-and-nicotine-products-among-adolescents/ Lest 17.6.2025.
6. Rømer Thomsen K, Vallentin-Holbech L, Tolstrup J. A missed opportunity: The recent political agreement on a new tobacco, nicotine and alcohol prevention plan in Denmark. Nordisk Alkohol Nark. 2024; 41(3): 367–71. doi: 10.1177/14550725231220125.
7. Electronic cigarettes. Call to action. Geneve: World Health Organization, 2023. https://www.who.int/publications/m/item/electronic-cigarettes---call-to-action Lest 17.6.2025.

I den pågående debatten om e-sigaretter reiser Lunde, Gallefoss og Tollåli i innlegget fra 23. juni «Det Store Spørsmålet» om e-sigarettenes folkehelseeffekt. Forfatterne hevder at populasjonseffekten må være negativ fordi produktene vil kunne medføre nikotinavhengighet for unge som ellers ikke ville ha begynt med tobakk og forlenge nikotinbruk for røykere som ellers ville ha sluttet med å røyke. Implisitt i resonnementet må det ligge en antagelse om at disse konsekvensene vil overstige de positive konsekvensene av at røykere går over til et skadereduserende alternativ og at e-sigaretter avleder risikosøkende ungdom fra å begynne å røyke. Forfatterne hopper tilsynelatende til en konklusjon uten noen forutgående systematisk vekting av fordeler og ulemper.

Det finnes imidlertid en omfattende forskningslitteratur som har belyst spørsmålet om e-sigarettenes netto folkehelseeffekt. I modellene veies potensiell helsegevinst fra substitusjonsbruk opp mot potensiell helseforringelse fra tilleggsbruk. Nylig har Food and Drug Administration (FDA) i USA vurdert denne porteføljen av studier og konkludert med at i et folkehelseperspektiv vil nytten fra e-sigaretter overstiger kostnadene (1). På denne bakgrunn valgte FDA å innvilge markedsautorisasjon for noe titalls typer e-sigaretter.

Selv har vi i vitenskapelige publikasjoner (2, 3) og en FHI-rapport (4) forsøkt å kartlegge helsegunstige og helseforringende bruksmønstre, størrelsen på de befolkningssegment som begår disse transisjonene og den respektive betydning disse bevegelsene antas å ha for endringer i disse personenes framtidig helsestatus. Slik FDA konkluderte for e-sigaretter, falt også vi ned på en konklusjon om at bruksmønsteret for snus i Norge fram til nå må ha resultert i en positiv nettoeffekt for folkehelsen. Vi understreket imidlertid at nettoresultatet kan komme til å tippe i motsatt retning etter hvert som substitusjonseffekten fra snus vil fortape seg i takt med at andel røykere går ned.

Datainput i slike modeller er ikke fullkommen. Beregninger må gjøres under «worst case»- og «best case»-scenarioer. Men selv i scenarioer med høy andel vapere blant tobakksfri ungdom, lav transisjonshastighet fra røyking til vaping hos røykere og antagelser om framtidig helserisiko som overstiger anslagene gitt i systematiske kunnskapsoppsummeringer, så konkluderer forskere med at folkehelseeffekten fra e-sigaretter etter all sannsynlighet vil være positiv (5).
Det foregår dessuten også en interessant medisinsk-etisk debatt om e-sigarettene (6, 7). Her diskuteres rimeligheten av å prioritere hensynet til ungdom høyere enn hensynet til røykere – sistnevnte overrepresentert av eldre, personer med færre ressurser og ofte med tilleggsbelastninger.

Litteratur:
1. FDA Authorizes Marketing of Four Menthol-Flavored E-Cigarette Products After Extensive Scientific Review. Authorization Includes Restrictions to Mitigate Youth Risk [press release]. U.S. Food and Drug Administration2024.
2. Lund KE, Vedøy TF, Røgeberg OJ. Hva blir folkehelseeffekten ved å tillate salg av nye nikotinprodukter? Et forslag til rammeverk for å veie fordeler mot ulemper. forebygging.no 2020(5). https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/2020/Formatert/forebygging.no.pdf Lest 25.6.2025.
3. Lund KE, Vedøy TF. A conceptual framework for assessing the public health effects from snus and novel non-combustible nicotine products. Nordisk Alkohol Nar 2021; 38(6):586-604. doi: 10.1177/14550725211021248
4. Folkehelseinstituttet. Vekting av brukermønstre for snus (kap.15). I: Helserisiko ved snusbruk. Versjon 2. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2019.
5. Warner KE, Mendez D. E-cigarettes: Comparing the Possible Risks of Increasing Smoking Initiation with the Potential Benefits of Increasing Smoking Cessation. Nicotine Tob Res 2019;21(1):41-47. doi: 10.1093/ntr/nty062
6. Magalhaes M. Vaping Restrictions: Is Priority to the Young Justified? Nicotine Tob Res 2021;23(1):32-35. doi: 10.1093/ntr/ntaa175.
7. Eyal N. Rescuing Vapers Versus Rescuing Smokers: The Ethics. Nicotine Tob Res 2021;23(1):26-31. doi: 10.1093/ntr/ntaa157.

Solberg mfl. argumenterer for å opprettholde et strengt forbud mot e-sigaretter og lik regulering av alle nikotinprodukter, med henvisning til risiko for mindreårige samt helseskader forbundet med nikotinbruk. Dette overser sentrale nyanser i dagens kunnskapsgrunnlag og folkehelsepraksis.

Det er bred vitenskapelig enighet om at røykfrie nikotinprodukter, som snus og e-sigaretter, innebærer betydelig lavere helserisiko enn sigaretter. Ifølge Royal College of Physicians har e-sigaretter rundt 5% av skadepotensialet til sigaretter (1). FHI har dokumentert at tradisjonell snus med tobakk er om lag 90% mindre skadelig enn sigaretter, og tobakksfri snus representerer et enda mindre skadelig alternativ (2). Å plassere alle nikotinprodukter i samme kategori, slik tobakkskadeloven gjør, gir en illusjon av beskyttelse, men fjerner i realiteten insentivene for å velge mindre skadelige alternativer.

Lik regulering av sigaretter, snus og e-sigaretter fjerner det viktigste insentivet for røykere til å velge bort røyken til fordel for mindre skadelige produkter. Det blir som å regulere lettøl og vodka på samme måte – et tiltak som ikke gir mening ut fra helserisiko. Erfaringer fra Sverige, der tobakksfri snus er tilgjengelig i dagligvarehandelen, viser at landet har lavere andel røykere enn Norge, også blant ungdom, nettopp på grunn av en mer nyansert regulering (3).

Solberg mfl. uttrykker bekymring for økt bruk av e-sigaretter blant unge, men tilgjengelig statistikk viser at økt bruk av snus og e-sigaretter henger sammen med redusert røyking. Dette motbeviser myten om at slike produkter fungerer som en inngangsport til farligere tobakksprodukter. Tvert imot fungerer de for mange som en utgangsport heller enn en inngangsport fra sigarettrøyking (4).

Ambisjonen om en nikotinfri generasjon er urealistisk og står i veien for det viktigste målet: en røykfri generasjon. Erfaringene fra England, hvor e-sigaretter er tilgjengelige og anbefales som hjelpemiddel for røykeslutt, viser at andelen røykere har gått ned på rekordtid (5, 6).

ONIK støtter en streng regulering av nikotinprodukter, og det er avgjørende å gjøre mer for å hindre at mindreårige får tilgang til nikotin. Vi mener myndighetene bør iverksette målrettede og effektive tiltak, som for eksempel testkjøp utført av mindreårige, krav om innsyn i annonsebibliotekene til plattformer som TikTok og Snapchat for å avdekke markedsføring rettet mot unge, samt regelmessig dialog med plattformleverandørene og tydelige krav om mer effektive tiltak mot ulovlig salg av nikotinprodukter.

Samtidig vil vi understreke at dersom myndighetene virkelig ønsker en røykfri fremtid, må reguleringen bygge på dokumentert risikoprofil og legge til rette for skadereduksjon. En kunnskapsbasert tilnærming vil gi størst folkehelsegevinst.

Litteratur:
1) Royal College of Physicians. Nicotine without smoke: Tobacco harm reduction. https://www.rcp.ac.uk/improving-care/resources/nicotine-without-smoke-tobacco-harm-reduction/ Lest 2.7.2025.
2) Folkehelseinstituttet. Tar feil om risikoforskjell mellom snus og sigaretter. https://www.fhi.no/nyheter/2019/tar-feil-om-risikoforskjell-mellom-snus-og-sigaretter/ Lest 2.7.2025.
3) Ramström LM, Foulds J. Role of snus in initiation and cessation of tobacco smoking in Sweden. Tob Control 2006; 15: 210-214. doi: 10.1136/tc.2005.014969
4) Lindson N, Butler AR, McRobbie H. et al. Electronic cigarettes for smoking cessation (review). London: Cochrane Library, 2025. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD010216.pub9/epdf/full Lest 2.7.2025.
5) McNeill A, Brose LS, Calder R, Bauld L, Robson D. Evidence review of e-cigarettes and heated tobacco products 2018. London: Public Health England, 2018. https://assets.publishing.service.gov.uk/media/5a981c6740f0b67aa27253cc/Evidence_review_of_e-cigarettes_and_heated_tobacco_products_2018.pdf Lest 2.7.2025.
6) Office for National Statistics. Adult smoking habits in the UK: 2023. https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/healthandsocialcare/healthandlifeexpectancies/bulletins/adultsmokinghabitsingreatbritain/2023 Lest 2.7.2025.