Helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    Norsk hjerteinfarktregister innhenter pasientrapporterte data om helserelatert livskvalitet tre måneder etter utskriving fra sykehus. Formålet med studien var å sammenligne helserelatert livskvalitet hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt med en tilfeldig utvalgt norsk normpopulasjon.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Pasienter registrert i Norsk hjerteinfarktregister i 2020–23 og en norsk normpopulasjon fikk tilsendt et helserelatert livskvalitetsspørreskjema som dekket fem dimensjoner (EQ-5D-5L). Helserelatert livskvalitet ble målt ved EQ-5D-5L-indeks med verdier mellom 0 og 1 og ved EQ-VAS-skår, som er en visuell analog skala med verdier fra 0 til 100. Høyere verdier indikerer høyere livskvalitet.

    Resultater

    Resultater

    Pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt rapporterte lavere gjennomsnittlig EQ-5D-5L-indeks (0,86 vs. 0,88; p < 0,001) og lavere gjennomsnittlig EQ-VAS-skår (69 vs. 80); p < 0,001) enn normpopulasjonen. Etter hjerteinfarkt rapporterte kvinner lavere livskvalitet enn menn (gjennomsnittlig EQ-5D-5L-indeks 0,82 (kvinner) vs. 0,87 (menn); p < 0,001), og pasienter med hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI-infarkt) hadde lavere indeks enn hos pasienter med ST-elevasjon (STEMI-infarkt) (0,85 vs. 0,88; p < 0,001).

    Fortolkning

    Fortolkning

    Helserelatert livskvalitet var lavere hos pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt enn i den generelle norske befolkningen. Etter hjerteinfarkt hadde kvinner lavere helserelatert livskvalitet enn menn, og pasienter med NSTEMI-infarkt hadde lavere helserelatert livskvalitet enn personer med STEMI-infarkt.

    Abstract

    Background

    The Norwegian Myocardial Infarction Registry collects patient-reported data on health-related quality of life three months after discharge from the hospital. The aim of the study is to compare health-related quality of life in patients who have experienced myocardial infarction with a randomly selected reference population in Norway.

    Material and method

    Patients registered in the Norwegian Myocardial Infarction Registry in the period 2020–2023 and a reference population in Norway were sent a health-related quality of life questionnaire covering five dimensions (EQ-5D-5L). Health-related quality of life was measured using the EQ-5D-5L index, which ranges from 0 to 1, and EQ-VAS, which is a visual analogue scale ranging from 0 to 100. Higher values indicate a higher quality of life.

    Results

    Patients who had experienced myocardial infarction reported a lower average EQ-5D-5L index (0.86 vs. 0.88; p < 0.001) and a lower average EQ-VAS score (69 vs. 80; p < 0.001) compared to the reference population. After myocardial infarction, women reported a lower quality of life than men (average EQ-5D-5L index 0.82 (women) vs. 0.87 (men); p < 0.001), and patients with myocardial infarction without ST segment elevation (NSTEMI) had a lower index than patients with ST segment elevation (STEMI) (0.85 vs. 0.88; p < 0.001).

    Interpretation

    Health-related quality of life was lower in patients who had experienced myocardial infarction compared to the general population in Norway. Following myocardial infarction, women had a lower health-related quality of life than men, and patients who had experienced NSTEMI had a lower health-related quality of life than those who had experienced STEMI.

    Main findings

    Hovedfunn

    Helserelatert livskvalitet, målt med spørreskjemainstrumentet EQ-5D-5L, var statistisk signifikant lavere blant pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt enn i den generelle norske befolkning (EQ-5D-5L indeks 0,86 vs. 0,88).

    Etter hjerteinfarkt hadde kvinner statistisk signifikant lavere EQ-5D-5L-indeks enn menn (0,82 vs. 0,87).

    Personer som hadde hatt NSTEMI-infarkt, hadde statistisk signifikant lavere EQ-5D-5L-indeks enn personer som hadde hatt STEMI-infarkt (0,85 vs. 0,88).

    Artikkel
    Innledning

    Ved måling av helseutfall etter et hjerteinfarkt brukes vanligvis dødelighet og risiko for tilbakefall og reinnleggelser. Informasjon fra et pasientperspektiv, ved måling av pasientrapportert helse og livskvalitet, er også viktig med tanke på planlegging av behandling og omsorg (1–3). Pasienter som har hatt hjerteinfarkt, rapporterer lavere helserelatert livskvalitet enn en antatt frisk populasjon, og lav livskvalitet er assosiert med høyere dødelighet (1–3). Lavere selvrapportert helserelatert livskvalitet er vanligere hos kvinner, eldre og skrøpelige og blant dem som har andre sykdommer i tillegg til hjertesykdom (4–7). Flere studier har vist at pasientrapporterte data kan supplere tradisjonelle utfallsmål i evaluering av behandling (5, 7, 8).

    I Norge er det ikke tidligere utført nasjonale studier på selvrapportert helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt. Norsk hjerteinfarktregister er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister som skal inkludere alle pasienter innlagt med diagnosen akutt hjerteinfarkt (ICD-10: I21–I22) ved norske sykehus (9). Både hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI-infarkt) og hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI-infarkt) i EKG inkluderes. Sykehusene er pålagt å melde hjerteinfarkt til registeret i henhold til hjerte- og karregisterforskriften (10). Dekningsgrad målt mot Norsk pasientregister er over 90 %, og datakvaliteten har vært vurdert som tilfredsstillende (11–13). Fra 2017 har registeret innhentet pasientrapporterte data tre måneder etter at pasienten ble utskrevet fra sykehuset.

    Formålet med artikkelen er å beskrive selvrapportert helserelatert livskvalitet for pasienter innlagt med hjerteinfarkt i Norge i perioden 2020–23 og sammenligne resultatene med en norsk normpopulasjon bestående av et tilfeldig utvalg av menn og kvinner i den norske befolkningen.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Pasienter registrert i Norsk hjerteinfarktregister som blir utskrevet til hjemmet, mottar et spørreskjema 3–4 måneder etter utskrivning. Pasienter som er digitalt aktive, mottar skjemaet via Helsenorge, Digipost eller e-Boks. De resterende mottar papirskjema via Posten (14). Purring blir sendt digitalt etter 14 dager fra utsending av skjemaet. Frist for ferdigstilling er 14 dager etter purring. Pasienter med flere hjerteinfarkt i løpet av et år mottar kun skjema etter det første. I studien inkluderte vi pasienter som hadde hjerteinfarkt i perioden 2020–23.

    Måling av helserelatert livskvalitet

    Måling av helserelatert livskvalitet

    Vi brukte det generiske helserelaterte livskvalitetsskjemaet EQ-5D-5L utviklet av EuroQol-gruppen (15, 16). EQ-5D-5L kan benyttes til å sammenligne helserelatert livskvalitet hos en pasientpopulasjon med en generell populasjon og med andre pasientpopulasjoner. Skjemaet består av fem dimensjoner/spørsmål (5D) som omfatter gangfunksjon, personlig stell, vanlige gjøremål, smerter/ubehag og angst/depresjon (15, 16).

    Hvert spørsmål har fem svaralternativ (5L) som kodes med en tallverdi fra 1 (indikerer ingen problemer) til 5 (svært store/ekstreme problemer) (appendiks 1) (5). På de tre første spørsmålene om gangfunksjon, utførelse av personlig stell og vanlige gjøremål er svaralternativene: 1 = ingen problemer, 2 = litt problemer, 3 = middels problemer, 4 = store problemer og 5 = ute av stand til å utføre gjøremålet. På spørsmålet om smerte eller ubehag varierer de fem svaralternativene fra 1 = verken smerte eller ubehag til 5 = svært sterke smerter eller ubehag. På spørsmålet om angst eller depresjon varierer svaralternativene fra 1 = verken engstelig eller deprimert til 5 = ekstremt engstelig eller deprimert.

    Svarene på de fem spørsmålene blir til fem sifre som sammen gir et mål på helsetilstanden (for eksempel «1-2-2-3-1»). Det første sifferet representerer gangfunksjon. Helsetilstanden skåres til en EQ-5D-5L-indeksverdi, der hvert enkelt siffer i de fem svaralternativene er gitt en tallverdi basert på verdivurderinger i et generelt populasjonsutvalg (16). Gjeldende anbefalinger for å skåre EQ-5D-5L-indeksen ble fulgt (17, 18). Verdi 1 indikerer fullverdig helse, det vil si at man har svart «ingen problemer» på alle fem spørsmålene, 0 indikerer en status like dårlig som død (16). I tillegg til de fem spørsmålene inneholder EQ-5D-5L-skjemaet en visuell analog skala (EQ-VAS) der pasienten skal rangere sin helsetilstand fra 0 til 100, der 100 er beste skår (16).

    Normpopulasjonen

    Normpopulasjonen

    EQ-5D-5L-besvarelsene fra norske hjerteinfarktpasienter ble sammenlignet med bevarelser fra en norsk normpopulasjon. Normpopulasjonen besto av et tilfeldig utvalg av 12 790 menn og kvinner i alderen 18–97 år, stratifisert for alder og kjønn, trukket fra folkeregisteret. De fikk i 2019 tilsendt EQ-5D-5L-spørreskjemaet fra Folkehelseinstituttet (19). I alt 3 200 (25,0 %) personer returnerte skjemaet, hvorav 3 047 personer hadde besvart alle spørsmålene. Gjennomsnittsalderen var 51 år (standardavvik 21 år) (20).

    Resultater for pasienter som hadde gjennomgått hjerteinfarkt, ble sammenlignet med resultater fra den norske normpopulasjon matchet for aldersgruppe (< 50, 50–59, 60–69, 70–79 og > 79 år) og kjønn (19). Hver hjerteinfarktpasient som besvarte spørreskjemaet, ble matchet med en tilfeldig trukket person fra normpopulasjonen innenfor samme kjønn og aldersgruppe. Siden antallet pasienter med hjerteinfarkt som besvarte spørreskjemaet (n = 19 930) var høyere enn antallet personer i normpopulasjonen (n = 3 047), kunne en person i normpopulasjonen bli matchet mot én eller flere pasienter med hjerteinfarkt. Andelen kvinner og menn og fordelingen av alder i de ulike alderskategoriene for normpopulasjonen før og etter matching mot pasienter er vist i appendiks 2.

    Statistiske analyser

    Statistiske analyser

    Deskriptiv statistikk er presentert med gjennomsnitt, standardavvik og andel i prosent. I analysene av de fem EQ-5D-5L-dimensjonene er de fem svaralternativene slått sammen til to kategorier: personer som ikke hadde problemer i den aktuelle dimensjonen (de som krysset av for svaralternativ 1) og personer som hadde problemer (de som krysset for svaralternativ 2–5). For å sammenligne hjerteinfarktpasientene med den alders- og kjønnsmatchende norske normpopulasjonen ble det brukt Mantel-Haenszels khikvadrattest. Paret t-test ble brukt for å sammenligne EQ-VAS-skårene og EQ-5D-5L-skårene.

    Logistisk regresjon ble brukt for å undersøke om det var variasjon mellom ulike pasientgrupper i andelen som hadde problemer innenfor de ulike EQ-5D-5L-dimensjonene. Lineær regresjon ble brukt i analysen av kontinuerlige variabler. Analysene var justert for alder, kjønn og type hjerteinfarkt (STEMI-infarkt og NSTEMI-infarkt).

    Etikk

    Etikk

    Utarbeiding og publisering av anonym statistikk basert på helseopplysninger i registeret er hjemlet i helseregisterloven § 19 første ledd, jf. HKR-forskriften § 3–1 og krever ikke forhåndsgodkjenning fra Regional etisk komité.

    Resultater

    Resultater

    Av 43 636 pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt i perioden 2020–23 var det i alt 31 602 (72 %) pasienter som ble utskrevet til hjemmet og var i live etter 30 dager, og dermed oppfylte kriteriene for å få tilsendt skjema.

    1 179/31 602 (3,7 %) ble ikke registrert innen fristen på 90 dager for å få tilsendt skjema. Av alle pasientene som oppfylte kriteriene for å få tilsendt skjemaet, var det 19 930/31 602 (63 %) som besvarte skjemaet (figur 1) Av disse var det 294 skjema som var ufullstendige og som ble ekskludert fra analysene.

    Sammenlignet med pasienter som ikke besvarte skjemaet, var de som besvarte skjemaet signifikant yngre og inkluderte signifikant flere menn, og det var signifikant færre som røykte og hadde tilleggssykdommer (tabell 1).

    Tabell 1

    Karakteristika for hjerteinfarktpasienter som besvarte og ikke besvarte EQ-5D-5L-spørreskjema om helserelatert livskvalitet 3–4 måneder etter utskrivning til hjemmet. Data fra Norsk hjerteinfarktregister 2020–23. Prosent der ikke annet er oppgitt.

    Besvarte skjema

    Besvarte ikke skjema

    Antall (N)

    19 9301

    10 493

    Gjennomsnittsalder (standardavvik)

    67 (12)

    72 (13)2

    Menn

    73,5

    64,02

    NSTEMI-infarkt3

    63,7

    74,12

    STEMI-infarkt4

    32,9

    22,32

    Tidligere sykdommer

    Hjerteinfarkt

    21,3

    35,82

    Kronisk hjertesvikt

    4,2

    9,52

    Hjerneslag

    4,3

    9,12

    Behandlet med perkutan koronar intervensjon

    21,4

    31,62

    Operert med aortokoronar bypass

    7,0

    11,62

    Diabetes mellitus

    18,0

    27,12

    Hypertensjon

    45,9

    53,02

    Røyker daglig

    26,2

    27,72

    1Antall pasienter som besvarte deler av eller hele EQ-5D-5L-spørreskjemaet.

    2Signifikant forskjellig fra pasienter som besvarte skjemaet, p < 0,001.

    3NSTEMI = hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG.

    4STEMI = hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG.

    Av hjerteinfarktpasientene var det i alt 32,9 % som rapporterte at de ikke hadde problemer/plager på noen av de fem EQ-5D-5L-dimensjonene (svaralternativ 1), mens 66,3 % rapporterte litt til middels problemer/plager (svaralternativene 2 og 3) på minst ett spørsmål og 10,9 % rapporterte store til ekstreme problemer/plager (svaralternativene 4 og 5) på minst ett spørsmål (figur 2).

    Sammenlignet med den kjønns- og aldersmatchede normpopulasjonen hadde pasienter med hjerteinfarkt signifikant mer problemer (fra «litt» til «svært store problemer») med gange, vanlige gjøremål og angst eller depresjon, og mindre problemer med smerter og ubehag (p < 0,001). I personlig stell var det ikke statistisk signifikant forskjell mellom pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt og normpopulasjonen (figur 2, tabell 2). Hjerteinfarktpasienter hadde signifikant lavere EQ-5D-5L-indeksskår og EQ-VAS-skår enn normpopulasjonen (tabell 2).

    Tabell 2

    Andelen av normpopulasjonen og pasientene utskrevet til hjemmet etter hjerteinfarkt som rapporterte om problemer (svaralternativ 2–5 i EQ-5D-5L-spørreskjemaet) med å utføre ulike gjøremål eller som hadde problemer med smerter/ubehag eller angst/depresjon. Gjennomsnittlig EQ-5D-5L-indeks og VAS-skår. Pasientene fikk tilsendt spørreskjema 3–4 måneder etter hjerteinfarktet. Tall fra Norsk hjerteinfarktregister 2020–23.

    EQ-5D-5L-dimensjoner

    Matchet norm-populasjon1

    Alle pasienter med hjerteinfarkt2

    P-verdi

    Pasienter med STEMI-infarkt3

    Pasienter med NSTEMI-infarkt4,5

    P-verdi6

    N = 19 636

    N = 19 636

    n = 6 407

    n = 12 570

    Andel som har problemer med:

    Gange

    22,0

    30,3

    < 0,001

    22,5

    34,2

    < 0,001

    Personlig stell

    9,7

    10,2

    0,074

    6,7

    12,0

    < 0,001

    Vanlige gjøremål

    22,0

    36,2

    < 0,001

    31,4

    38,7

    < 0,001

    Smerter/ubehag

    63,8

    49,9

    < 0,001

    45,1

    52,4

    < 0,001

    Angst/depresjon

    25,4

    41,3

    < 0,001

    40,8

    41,7

    0,009

     

     

     

     

     

     

     

    EQ-5D-5L-indeks

    0,88 (0,16)

    0,86 (0,18)

    < 0,001

    0,88 (0,15)

    0,85 (0,19)

    < 0,001

    EQ-VAS-skår

    80 (18)

    69 (20)

    < 0,001

    72 (19)

    68 (21)

    < 0,001

    1Normpopulasjonen var matchet for kjønn og alder mot alle pasienter med hjerteinfarkt.

    2Skjema med manglende svar (n = 294) er ekskludert fra analysene.

    3Hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG.

    4Hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG.

    5Type hjerteinfarkt (STEMI-infarkt eller NSTEMI-infarkt) var ukjent for 659 pasienter.

    6Justert for alderskategorier og kjønn.

    7Tallene for EQ-5D-5L indeks og EQ-VAS er gjennomsnitt og standardavvik.

    Pasienter med NSTEMI-infarkt hadde statistisk signifikant større problemer (svarkategori 2–5) med gange, personlig stell, vanlige gjøremål, smerter/ubehag samt angst og depresjon enn pasienter med STEMI-infarkt. Pasienter med NSTEMI-infarkt hadde statistisk signifikant lavere EQ-5D-5L-indeks og EQ-VAS-skår enn pasienter med STEMI-infarkt (tabell 2).

    Blant hjerteinfarktpasientene var det flere kvinner enn menn som hadde problemer innenfor alle EQ-5D-5L-dimensjonene, og kvinner hadde lavere EQ-5D-5L-indeks og EQ-VAS-skår enn menn (tabell 3). Forskjellen mellom menn og kvinner var statistisk signifikant både blant pasienter med STEMI-infarkt og NSTEMI-infarkt etter justering for alder (resultater ikke vist).

    Tabell 3

    Andelen av pasienter med hjerteinfarkt som 3–4 måneder etter utskrivning til hjemmet rapporterte om problemer (svaralternativ 2–5 i EQ-5D-5L-spørreskjemaet) med å utføre ulike gjøremål eller som hadde problemer med smerter/ubehag eller angst/depresjon. Gjennomsnittlig EQ-5D-5L-indeks og VAS-skår, fordelt på kjønn (N = 19 636). tall fra Norsk hjerteinfarktregister 2020–23.

    Pasienter som har hatt hjerteinfarkt1

    EQ-5D-5L-dimensjoner

    Menn

    Kvinner

    P-verdi2

    Andelen som har problemer med:

    n = 14 528

    n = 5 108

    Gange

    27,5

    38,2

    < 0,001

    Personlig stell

    9,3

    12,9

    < 0,001

    Vanlige gjøremål

    32,9

    45,7

    < 0,001

    Smerter/ubehag

    47,1

    57,8

    < 0,001

    Angst/depresjon

    37,6

    51,7

    < 0,001

     

     

     

     

    EQ-5D-5L-indeks³

    0,87 (0,17)

    0,82 (0,19)

    < 0,001

    EQ-VAS-skår³

    70 (20)

    65 (21)

    < 0,001

    1Skjema med manglende svar (n = 294) er ekskludert fra analysene.

    2Justert for alderskategorier og type infarkt (STEMI-infarkt, NSTEMI-infarkt eller ukjent).

    3Tallene for EQ-5D-5L-indeks og EQ-VAS-skår er gjennomsnitt og standardavvik.

    Eldre pasienter med hjerteinfarkt hadde signifikant større problemer med gange og personlig stell og mindre problemer med angst og depresjon. Problemer med vanlige gjøremål og smerter var størst blant de yngste og de eldste pasientene (tabell 4).

    Tabell 4

    Andelen av pasienter (N = 19 636) med hjerteinfarkt som 3–4 måneder etter utskrivning til hjemmet rapporterte om problemer (svaralternativ 2–5 i EQ-5D-5L-spørreskjemaet) med å utføre ulike gjøremål eller som hadde problemer med smerter/ubehag eller angst/depresjon. Gjennomsnittlig EQ-5D-5L-indeks og VAS-skår, fordelt på aldersgrupper. Tall fra Norsk hjerteinfarktregister 2020–23.

    Pasienter som har hatt hjerteinfarkt1

    EQ-5D-5L-dimensjoner

    < 50 år

    50 - 59 år

    60 - 69 år

    70 - 79 år

    80+ år

    Andelen som har problemer med:

    n = 1 465

    n = 3 991

    n = 5 899

    n = 5 570

    n = 2 711

    Gange

    25,3

    23,42

    23,83

    32,06

    53,56

    Personlig stell

    7,6

    7,35

    7,36

    10,47

    21,74

    Vanlige gjøremål

    42,0

    37,04

    30,44

    32,54

    52,14

    Smerter/ubehag

    59,2

    54,14

    46,14

    44,84

    57,64

    Angst/depresjon

    57,6

    48,44

    40,04

    34,74

    38,34

     

     

     

     

     

     

    EQ-5D-5L-indeks8

    0,83 (0,18)

    0,86 (0,17)4

    0,88 (0,16)4

    0,87 (0,17)4

    0,80 (0,21)4

    EQ-VAS-skår8

    68 (20)

    69 (20)4

    71 (19)4

    70 (21)4

    62 (22)4

    1Skjema med manglende svar (n = 294) er ekskludert fra analysene.

    2p = 0,099  3p = 0,047  4p < 0,001  5p = 0,602  6p = 0,379  7p = 0,026, sammenlignet med pasienter < 50 år.

    8Tallene for EQ-5D-5L-indeks og EQ-VAS-skår er gjennomsnitt og standardavvik. Alle p-verdier er justert for kjønn og type hjerteinfarkt.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Denne studien viser at pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt, har mindre smerter, men mer problemer med vanlige gjøremål, angst og depresjon samt dårligere generell helse enn en norsk normpopulasjon bestående av et tilfeldig utvalg av befolkningen. Kvinner som har hatt hjerteinfarkt rapporterte om dårligere helserelatert livskvalitet enn menn, og pasienter med NSTEMI-infarkt hadde dårligere livskvalitet enn dem med STEMI-infarkt. Fysiske plager etter gjennomgått hjerteinfarkt økte med alderen, mens de yngste pasientene rapporterte om mer angst og depresjon.

    Studier i andre land har også vist at pasienter med hjerteinfarkt har dårligere helserelatert livskvalitet enn den generelle befolkningen (1–3). Pasientene i denne studien rapporterer imidlertid, noe overraskende, mindre generelle smerter/ubehag enn normpopulasjonen. En mulig forklaring kan være at gjennomgått hjerteinfarkt, som er en livstruende sykdom, fører til endret opplevelse av muskel- og skjelettsmerter på grunn av justert livsstil og mer mosjon. Her er det imidlertid behov for mer forskning.

    Sammenlignet med normpopulasjoner i andre land er det en høyere andel i den norske normpopulasjonen som rapporterer om smerter/ubehag (21, 22). Andelen med smerter/ubehag blant pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt, varierer mellom studier (17, 18). Våre resultater samsvarer med en registerstudie fra England som inkluderer pasienter én, seks og tolv måneder etter hjerteinfarktet (17). Vi finner imidlertid at en høyere andel pasienter har problemer enn det man finner i studier av pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt lenger tilbake i tid enn i vår studie (18).

    Som vist i andre studier rapporterer kvinner mer problemer enn menn etter et hjerteinfarkt (1–7), og forskjellen er større enn i den norske normpopulasjonen (19). Forskjellen mellom menn og kvinner er statistisk signifikant etter justering for alder og type hjerteinfarkt.

    Alder ser ikke ut til å ha en lineær assosiasjon til helserelatert livskvalitet, og relasjonen mellom alder og livskvalitet varierer innenfor de ulike EQ-5D-5L-dimensjonene (19). Våre resultater viser at yngre pasienter rapporterer større problemer med angst og depresjon enn eldre pasienter. Denne aldersforskjellen synes å være større enn i normpopulasjonen (19). Tilsvarende er også funnet i andre studier (23). Dette bør man være oppmerksom på ved oppfølging av pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt.

    Pasienter med NSTEMI-infarkt rapporterte om lavere helserelatert livskvalitet enn pasienter med STEMI-infarkt. En mulig forklaring kan være at tilleggssykdommer forekommer hyppigere blant pasienter med NSTEMI-infarkt enn STEMI-infarkt og at slike sykdommer påvirker livskvaliteten (4, 5).

    Over 66 % av pasientene som hadde gjennomgått hjerteinfarkt, oppga problemer i minst én av EQ-5D-5L-dimensjonene. Dette er en høyere andel enn i en internasjonal studie av hjerteinfarktpasienter fra 25 land, som viste at omtrent halvparten hadde minst ett problem (9). Det var også en lavere andel problemer per dimensjon enn i vår studie (6). Forskjellen kan skyldes at den internasjonale studien brukte den noe mindre sensitive EQ-5D-3L-versjonen med kun tre svaralternativer (ingen, moderate, eller store problemer/plager) (16).

    Styrken med vår studie er at en stor andel av pasientene med hjerteinfarkt fra hele landet besvarte skjemaene. Ved matching for alder og kjønn kunne vi sammenligne helserelatert livskvalitet hos hjerteinfarktpasienter med en normpopulasjon bestående av et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen. En svakhet er lav svarprosent blant dem som ble definert som normpopulasjonen (19). Det er også en svakhet at pasienter som besvarte spørreskjemaet, skiller seg fra dem som ikke besvarte det.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt rapporterte om dårligere helserelatert livskvalitet enn den generelle norske befolkningen, men er i mindre grad plaget av smerter og ubehag. Kvinner som hadde hatt hjerteinfarkt, hadde lavere helserelatert livskvalitet enn menn som hadde hatt hjerteinfarkt. Eldre hjerteinfarktpasienter hadde større problemer enn yngre. Unntaket var angst og depresjon, der de yngre pasientene hadde større problemer enn de eldre. Pasienter med NSTEMI-infarkt hadde større problemer enn dem med STEMI-infarkt.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    Kommentarer  ( 1 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler