Jeg takker Preben Aavitsland for en interessant og raus omtale av min bok «Det ligger i blodet» om den norske aidshistorien (1). Jeg har med interesse fulgt debatten i etterkant og vil bidra med et par opplysninger om boka, siden det har festet seg et par feiloppfatninger.
Aavitsland hevder at Kontrollprogrammet ikke omtales i boka. Det er feil. Det omtales i kapittelet om antistofftesten og refereres i kapittelet om sexarbeiderne. Det firesiderlange dokumentet, datert 2. juli 1985, var det fjerde aidsskrivet produsert av Helsedirektoratet og la fast prinsippene for aidspolitikken i de første årene.
Ingen er uenige om at fagfolk ved Statens institutt for folkehelse spilte en helt sentral rolle i det aidsforebyggende arbeidet og i utformingen av aidsstrategien. Dette skjedde i samspill med klinikere og andre fagfolk i ulike konstellasjoner, slik boka argumenterer. Nettopp fordi den norske strategien var preget av samarbeid mellom ulike fagfolk, institusjoner og miljøer var det viktig å dokumentere navnene til alle som satt i de ulike gruppene – fra Arbeidsgruppe for ervervet immunsviktssyndrom – AIDS (august 1983), Rådgivende utvalg i forebyggende infeksjonsmedisin (RUFIM) (januar 1984) og Helsedirektørens rådgivningsgruppe for AIDS-sykdommen (juli 1985). Forlaget var ikke like begeistret for at alle disse navnene skulle nevnes, men jeg mener det viser noe av breddetenkningen i den begynnende aidspolitikken, selv om den også var uttrykk for en snever (bio)medisinsk tilnærming. Lystads ledende rolle er framhevet i alle disse sammenhengene, men han burde selvfølgelig vært intervjuet. Ikke alle ønsket å stille til intervju, men jeg lyktes heldigvis å snakke med to leger fra Folkehelseinstituttet. Forhåpentligvis vil flere nå ønske å dele sine erfaringer. Jeg er i gang med å omarbeide boka til en engelsk versjon, og jeg ville sette stor pris på å komme i kontakt med folk som ønsker å fortelle fra de første tiårene av epidemien.
Mitt håp er at boka vil bli lest, kritisert og føre til nye analyser. Det er nettopp det historievitenskap handler om: en kontinuerlig nyfortolkning av fortida sett i lys av nye kilder og problemstillinger.
Litteratur:
1) Slagstad K. Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge. Oslo: Forlaget Press, 2023.
Samarbeidet i den norske aidspolitikken
Jeg takker Preben Aavitsland for en interessant og raus omtale av min bok «Det ligger i blodet» om den norske aidshistorien (1). Jeg har med interesse fulgt debatten i etterkant og vil bidra med et par opplysninger om boka, siden det har festet seg et par feiloppfatninger.
Aavitsland hevder at Kontrollprogrammet ikke omtales i boka. Det er feil. Det omtales i kapittelet om antistofftesten og refereres i kapittelet om sexarbeiderne. Det firesiderlange dokumentet, datert 2. juli 1985, var det fjerde aidsskrivet produsert av Helsedirektoratet og la fast prinsippene for aidspolitikken i de første årene.
Ingen er uenige om at fagfolk ved Statens institutt for folkehelse spilte en helt sentral rolle i det aidsforebyggende arbeidet og i utformingen av aidsstrategien. Dette skjedde i samspill med klinikere og andre fagfolk i ulike konstellasjoner, slik boka argumenterer. Nettopp fordi den norske strategien var preget av samarbeid mellom ulike fagfolk, institusjoner og miljøer var det viktig å dokumentere navnene til alle som satt i de ulike gruppene – fra Arbeidsgruppe for ervervet immunsviktssyndrom – AIDS (august 1983), Rådgivende utvalg i forebyggende infeksjonsmedisin (RUFIM) (januar 1984) og Helsedirektørens rådgivningsgruppe for AIDS-sykdommen (juli 1985). Forlaget var ikke like begeistret for at alle disse navnene skulle nevnes, men jeg mener det viser noe av breddetenkningen i den begynnende aidspolitikken, selv om den også var uttrykk for en snever (bio)medisinsk tilnærming. Lystads ledende rolle er framhevet i alle disse sammenhengene, men han burde selvfølgelig vært intervjuet. Ikke alle ønsket å stille til intervju, men jeg lyktes heldigvis å snakke med to leger fra Folkehelseinstituttet. Forhåpentligvis vil flere nå ønske å dele sine erfaringer. Jeg er i gang med å omarbeide boka til en engelsk versjon, og jeg ville sette stor pris på å komme i kontakt med folk som ønsker å fortelle fra de første tiårene av epidemien.
Mitt håp er at boka vil bli lest, kritisert og føre til nye analyser. Det er nettopp det historievitenskap handler om: en kontinuerlig nyfortolkning av fortida sett i lys av nye kilder og problemstillinger.
Litteratur:
1) Slagstad K. Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge. Oslo: Forlaget Press, 2023.