Tidsskriftet har publisert en kronikk som hevder at fysisk aktivitet forlenger livet og hindrer utvikling av sykelighet (1). Jeg forventet å finne grundige, vitenskapelige begrunnelser for denne påstanden med solid vitenskapelig dokumentasjon. I kronikken finner jeg henvisning til kun et eneste relevant vitenskapelig arbeid om effekten av fysisk aktivitet (2). Arbeidet viser imidlertid kun at det er assosiasjoner mellom fysisk aktivitet og helse, men ikke at den fysiske aktiviteten påvirker helsen. Det er altså vist å foreligge samvariasjoner, men ikke årsak/virkning. Dette er klart påpekt i arbeidet (2): «Several limitations of the present research warrant consideration. First, our estimation is based on observational data. Although we have carefully controlled for confounding factors, our results do not imply causal effects. Future work is warranted to replicate our findings and to confirm the causal relationship.»
Jeg har tidligere påpekt den lange avstanden som kan foreligge mellom assosiasjoner og årsakssammenhenger (3). Samme påpekning kan være relevant igjen. Kronikkforfatter (1) lister opp mange helsefaktorer som er assosiert til fysisk aktivitet. Jeg har kompetanse til å uttale meg om en av dem, nemlig «osteoporose». Her er assosiasjonen så svak at vanlig fysisk aktivitet er uten virkning på det som er avgjørende; i motsetning til bruk av medisiner som har en sterk effekt (4).
Det er lett å påvise sammenhenger mellom faktorer, men svært vanskelig å føre bevis for virkningsmekanismer. Derfor aksepteres ofte assosiasjoner til å påstå virkning, men noen ganger går det helt galt (3). Derfor bør man være forsiktig med å fremme budskap om effekter kun basert på assosiasjoner. Man bør i alle fall tenke grundig igjennom hvilke konsekvenser et budskap kan ha.
Litteratur
1. Kjerpeset Ø. Den neglisjerte vidundermedisinen. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0240.
2. Nguyen XT, Li Y, Wang DD et al. Impact of 8 lifestyle factors on mortality and life expectancy amoung United States veterans; The Million Veteran Program. Clin Nutr 2024; 119: 127–35. doi: 10.1016/j.ajcnut.2023.10.032.
3. Høiseth A. Mangelfull vitenskapelighet. Tidsskriftet 28.6.2023. https://tidsskriftet.no/2023/06/kommentar/mangelfull-vitenskapelighet Lest 01.09.2024.
4. McClung MR, Zancetta JR, Høiseth A, et al. Denosumab densitometric changes assessed by quantitative computed tomography at the spine and hip in postmenopausal women with osteoporosis. J Clin Densitom 2013; 16(2); 250-6. doi: 10.1016/j.jocd.2012.02.014.
Ikke glem forskjellene mellom assosiasjon og kausalitet
Tidsskriftet har publisert en kronikk som hevder at fysisk aktivitet forlenger livet og hindrer utvikling av sykelighet (1). Jeg forventet å finne grundige, vitenskapelige begrunnelser for denne påstanden med solid vitenskapelig dokumentasjon. I kronikken finner jeg henvisning til kun et eneste relevant vitenskapelig arbeid om effekten av fysisk aktivitet (2). Arbeidet viser imidlertid kun at det er assosiasjoner mellom fysisk aktivitet og helse, men ikke at den fysiske aktiviteten påvirker helsen. Det er altså vist å foreligge samvariasjoner, men ikke årsak/virkning. Dette er klart påpekt i arbeidet (2): «Several limitations of the present research warrant consideration. First, our estimation is based on observational data. Although we have carefully controlled for confounding factors, our results do not imply causal effects. Future work is warranted to replicate our findings and to confirm the causal relationship.»
Jeg har tidligere påpekt den lange avstanden som kan foreligge mellom assosiasjoner og årsakssammenhenger (3). Samme påpekning kan være relevant igjen. Kronikkforfatter (1) lister opp mange helsefaktorer som er assosiert til fysisk aktivitet. Jeg har kompetanse til å uttale meg om en av dem, nemlig «osteoporose». Her er assosiasjonen så svak at vanlig fysisk aktivitet er uten virkning på det som er avgjørende; i motsetning til bruk av medisiner som har en sterk effekt (4).
Det er lett å påvise sammenhenger mellom faktorer, men svært vanskelig å føre bevis for virkningsmekanismer. Derfor aksepteres ofte assosiasjoner til å påstå virkning, men noen ganger går det helt galt (3). Derfor bør man være forsiktig med å fremme budskap om effekter kun basert på assosiasjoner. Man bør i alle fall tenke grundig igjennom hvilke konsekvenser et budskap kan ha.
Litteratur
1. Kjerpeset Ø. Den neglisjerte vidundermedisinen. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0240.
2. Nguyen XT, Li Y, Wang DD et al. Impact of 8 lifestyle factors on mortality and life expectancy amoung United States veterans; The Million Veteran Program. Clin Nutr 2024; 119: 127–35. doi: 10.1016/j.ajcnut.2023.10.032.
3. Høiseth A. Mangelfull vitenskapelighet. Tidsskriftet 28.6.2023. https://tidsskriftet.no/2023/06/kommentar/mangelfull-vitenskapelighet Lest 01.09.2024.
4. McClung MR, Zancetta JR, Høiseth A, et al. Denosumab densitometric changes assessed by quantitative computed tomography at the spine and hip in postmenopausal women with osteoporosis. J Clin Densitom 2013; 16(2); 250-6. doi: 10.1016/j.jocd.2012.02.014.