Ph.d- stipendiat i fysisk aktivitet og sedat atferd ved Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges Isrettshøgskole. Mastergrad i idrettsfysiologi og biomekanikk , NIH.
Tusen takk for det som trolig er en av de beste kronikkene jeg har lest om fysisk aktivitet som medisin, sådan og forebyggende medisin. Therese Fostervold Mathisen står for flere kronikker med fokus på dette, som er vert å lese (1). Og takk for ditt åpenbart brennende engasjement for dette og din åpenhet om dine opplevelser av kunnskapsnivået i legestanden om aktivitetsmedisin. Jeg tror du har så inderlig rett i at en egen gren i helsevesenet må til for å sette aktivitetsmedisin i system og gjøre det tilgjengelig for alle som trenger det. Det finnes enorme utappede ressurser i helse-og treningsfysiologene, i personlige trenere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, kiropraktorer og osteopater - folk som interesserer seg spesielt for å hjelpe andre med fysisk aktivitet som virkemiddel. Det er allerede mange faggrupper med overlappende kompetanse som jobber med forebyggende tiltak når det kommer til livsstil. Dessverre er det alt for mange som jobber i det private markedet og server de som kan betale seg til helsetjenester og hjelp. Hvordan kan alle som trenger å få satt fysisk aktivitet i system og trenger veiledning få det? Hvorfor dette ikke allerede er på politisk agenda forundrer meg stadig. Det er jo ingenting å tape og alt å vinne på å benytte fysisk aktivitet som forebyggende tiltak og som medisin.
Jeg tror de fleste vet at fysisk aktivitet er sunt, men vet befolkningen virkelig hvilken gullgruve for helsen (og vår felles pengesekk) det de facto er? Det tviler jeg på, og et sted å starte er kanskje nettopp folkeopplysningen om hva bare litt fysisk aktivitet gjør for helsen. Jeg savner storstilte, godt synlige kampanjer fra Helsedirektoratet om hvor bra fysisk aktivitet er, hvordan sedat atferd kan reduseres og hva den enkelte kan gjøre. Så er det også slik at selv om vi vet noe er bra for oss så er det ikke så lett å gjøre det. Selv ikke når det haster med tiltakene. Det bør egentlig være en selvfølge sat et menneske skal kunne henvises til faglig kyndig helserådgivning og veiledning om dette. Det handler ikke om å få gratis PT-timer, men at personer som for eksempel har høyt blodtrykk, har pre-diabetes type 2 skal få fysisk aktivitet på sin resept.
At du som lege skriver denne kronikken gir et håp for fremtidig samarbeid mellom leger og andre faggrupper for å lette både arbeids-og sykdomsbyrde. Så en stor takk til deg. Og stå på videre!
På kornet
Tusen takk for det som trolig er en av de beste kronikkene jeg har lest om fysisk aktivitet som medisin, sådan og forebyggende medisin. Therese Fostervold Mathisen står for flere kronikker med fokus på dette, som er vert å lese (1). Og takk for ditt åpenbart brennende engasjement for dette og din åpenhet om dine opplevelser av kunnskapsnivået i legestanden om aktivitetsmedisin. Jeg tror du har så inderlig rett i at en egen gren i helsevesenet må til for å sette aktivitetsmedisin i system og gjøre det tilgjengelig for alle som trenger det. Det finnes enorme utappede ressurser i helse-og treningsfysiologene, i personlige trenere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, kiropraktorer og osteopater - folk som interesserer seg spesielt for å hjelpe andre med fysisk aktivitet som virkemiddel. Det er allerede mange faggrupper med overlappende kompetanse som jobber med forebyggende tiltak når det kommer til livsstil. Dessverre er det alt for mange som jobber i det private markedet og server de som kan betale seg til helsetjenester og hjelp. Hvordan kan alle som trenger å få satt fysisk aktivitet i system og trenger veiledning få det? Hvorfor dette ikke allerede er på politisk agenda forundrer meg stadig. Det er jo ingenting å tape og alt å vinne på å benytte fysisk aktivitet som forebyggende tiltak og som medisin.
Jeg tror de fleste vet at fysisk aktivitet er sunt, men vet befolkningen virkelig hvilken gullgruve for helsen (og vår felles pengesekk) det de facto er? Det tviler jeg på, og et sted å starte er kanskje nettopp folkeopplysningen om hva bare litt fysisk aktivitet gjør for helsen. Jeg savner storstilte, godt synlige kampanjer fra Helsedirektoratet om hvor bra fysisk aktivitet er, hvordan sedat atferd kan reduseres og hva den enkelte kan gjøre. Så er det også slik at selv om vi vet noe er bra for oss så er det ikke så lett å gjøre det. Selv ikke når det haster med tiltakene. Det bør egentlig være en selvfølge sat et menneske skal kunne henvises til faglig kyndig helserådgivning og veiledning om dette. Det handler ikke om å få gratis PT-timer, men at personer som for eksempel har høyt blodtrykk, har pre-diabetes type 2 skal få fysisk aktivitet på sin resept.
At du som lege skriver denne kronikken gir et håp for fremtidig samarbeid mellom leger og andre faggrupper for å lette både arbeids-og sykdomsbyrde. Så en stor takk til deg. Og stå på videre!
Litteratur:
1) Mathisen TF. Fysisk aktivitet som medisin krever kompetanse. Dagens medisin 01.07.2019. https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/fysisk-aktivitet-som-medisin-krever-kompetanse/111118 Lest 25.08.2024.