Dette er tittelen på en bok av Benjamin Bikman - Why We Get Sick (1). Som artikkelforfatteren poengterer, fysisk aktivitet reduserer risikoen for en rekke sykdomstilstander, de samme omhandles i nevnte bok. Det er også viktig å stille seg spørsmålet: Hvorfor har fysisk aktivitet denne positive effekten på helsen? Hva gjør fysisk aktivitet med kroppen, som reduserer risikoen for og bedrer utsiktene for en rekke sykdommer, som kreft, høyt blodtrykk, diabetes (jeg mener også diabetes type 1) og så videre?
Skal vi tro Bikman, som har sett på en rekke studier, så henger det sammen med insulinfølsomhet/insulinresistens, som i sin tur vil påvirke hvor mye insulin kroppen produserer eller må tilføres (1). Dette igjen påvirker både fettforbrenning og fettlagring, for å nevne noe. Det synes da merkelig for meg at referanseverdien for c-Peptid ble økt fra 720 til 1400 i 2004 (2), og videre til 1480 i 2023 (3). Som et resultat av dette vil pasienten nå måtte være enda mer insulinresistent før blodprøvene blir utenfor referanseområdet. Dette er blant annet uheldig for pasienter som utredes for diabetes, som da kan ha både antistoffer og en relativ høy c-Peptid. I disse tilfellene vil det kunne være tilstrekkelig å gi behandling som for type 2 diabtetes, siden pasienten beviselig har en relativ høy egenproduksjon av insulin og en viss insulinresistens.
Fysisk aktivitet bør absolutt brukes som vindundermedisin, men det er viktig å være klar over at mange av de positive effektene med trening ikke nødvendigvis kommer av treningen i seg selv, men av bedret insulinresistens. Og den kan mange gjøre noe med ved enkle grep. Her har jeg stor tro på effekten av det jeg kaller hverdagsaktivitet. Det kan være å gå trappene istedenfor å ta heisen, klippe plenen, måke snø eller å gå de 500 metrene til butikken for å kjøpe den literen med melk som er nødvendig til maten.
Som diabetiker selv merker jeg svært godt hvordan fysisk aktivitet påvirker insulinresistensen/insulinfølsomheten. Etter kun et par roligere dager påvirkes blodsukkeret negativt. Og ved gjenopptatt aktivitetsnivå tar det gjerne et par dager før blodsukkeret har stabilisert seg på vanlig nivå igjen. For meg viser det at regelmessig fysisk aktivitet er nøkkelen til bedre insulinfølsomhet (lavere insulinresistens), med alle de fordeler det medfører. Av egen erfaring kan jeg si at 150 minutter med fysisk aktivitet i uka hjelper, men jeg har langt bedre blodsukker ved betydelig høyere treningsmengde.
Hvorfor vi blir syke
Dette er tittelen på en bok av Benjamin Bikman - Why We Get Sick (1). Som artikkelforfatteren poengterer, fysisk aktivitet reduserer risikoen for en rekke sykdomstilstander, de samme omhandles i nevnte bok. Det er også viktig å stille seg spørsmålet: Hvorfor har fysisk aktivitet denne positive effekten på helsen? Hva gjør fysisk aktivitet med kroppen, som reduserer risikoen for og bedrer utsiktene for en rekke sykdommer, som kreft, høyt blodtrykk, diabetes (jeg mener også diabetes type 1) og så videre?
Skal vi tro Bikman, som har sett på en rekke studier, så henger det sammen med insulinfølsomhet/insulinresistens, som i sin tur vil påvirke hvor mye insulin kroppen produserer eller må tilføres (1). Dette igjen påvirker både fettforbrenning og fettlagring, for å nevne noe. Det synes da merkelig for meg at referanseverdien for c-Peptid ble økt fra 720 til 1400 i 2004 (2), og videre til 1480 i 2023 (3). Som et resultat av dette vil pasienten nå måtte være enda mer insulinresistent før blodprøvene blir utenfor referanseområdet. Dette er blant annet uheldig for pasienter som utredes for diabetes, som da kan ha både antistoffer og en relativ høy c-Peptid. I disse tilfellene vil det kunne være tilstrekkelig å gi behandling som for type 2 diabtetes, siden pasienten beviselig har en relativ høy egenproduksjon av insulin og en viss insulinresistens.
Fysisk aktivitet bør absolutt brukes som vindundermedisin, men det er viktig å være klar over at mange av de positive effektene med trening ikke nødvendigvis kommer av treningen i seg selv, men av bedret insulinresistens. Og den kan mange gjøre noe med ved enkle grep. Her har jeg stor tro på effekten av det jeg kaller hverdagsaktivitet. Det kan være å gå trappene istedenfor å ta heisen, klippe plenen, måke snø eller å gå de 500 metrene til butikken for å kjøpe den literen med melk som er nødvendig til maten.
Som diabetiker selv merker jeg svært godt hvordan fysisk aktivitet påvirker insulinresistensen/insulinfølsomheten. Etter kun et par roligere dager påvirkes blodsukkeret negativt. Og ved gjenopptatt aktivitetsnivå tar det gjerne et par dager før blodsukkeret har stabilisert seg på vanlig nivå igjen. For meg viser det at regelmessig fysisk aktivitet er nøkkelen til bedre insulinfølsomhet (lavere insulinresistens), med alle de fordeler det medfører. Av egen erfaring kan jeg si at 150 minutter med fysisk aktivitet i uka hjelper, men jeg har langt bedre blodsukker ved betydelig høyere treningsmengde.
Litteratur:
1. BikmanB. Why we get sick: The hidden epidemic at the root of most chronic desease - and how to fight ut. Dallas, TX: BenBella Books Inc, 2020.
2. Hexeberg S, Lindberg FA. Kvinnelig insulinbruker med diabetes type 2 og vektproblemer. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 443-5.
3. Nye referansegrenser for C-peptid og insulin fra 6.11.2023 https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/laboratorietjenester/hormonlaboratoriet/nye-referansegrenser-for-c-peptid-og-insulin-fra-6.11.2023 Lest 23.08.2024.