Alle forfattere er en del av styret i Norsk Forening for Helse og Treningsfysiologer (NFHT) som representerer fagpersoner med bachelor- eller masterutdanning innen aktivitetsmedisin fra norske universiteter og høyskoler.
Christina Gjestvang
Helse- og treningsfysiolog / Førsteamanuensis NIH / Leder i Norsk Forening for Helse og Treningsfysiologer
Håvard Crantz Lorentzen
Helse- og treningsfysiolog / Styremedlem i Norsk Forening for Helse og Treningsfysiologer
Ingebjørg Skaalerud Baadshaug
Helse- og treningsfysiolog / Styremedlem i Norsk Forening for Helse og Treningsfysiologer
Jørgen Eikås
Helse- og treningsfysiolog / Styremedlem i Norsk Forening for Helse og Treningsfysiologer
Malin Skindlo
Helse- og treningsfysiolog / Styremedlem i Norsk Forening for Helse og Treningsfysiologer
Vi er enige med Kjerpeset i at det trengs en holdningsendring i samfunnet – fra pasienter til helsepersonell og politikere. Helse- og treningsfysiologer er klare til å ta en større rolle i helsevesenet, og det er på tide å gi dem mandatet. Denne endringen må følges opp med tiltak som anerkjenner og utnytter den eksisterende kompetansen.
Vi er enige i at helsevesenet er for fokusert på reparasjon fremfor forebygging, og at fysisk aktivitet burde stå mer sentralt i forebyggende arbeid. Det finnes allerede en vitenskapelig forankret utdanning som utdanner helse- og treningsfysiologer. Hvert år utdannes rundt 250 helse- og treningsfysiologer fra fem universiteter og høgskoler i Norge. Disse fagpersonene har spesialkompetanse innen aktivitetsmedisin, med tverrfaglig kunnskap i fysiologi, anatomi, ernæring, sykdomslære og aktivitetsmedisin, fokusert på fysisk aktivitet som behandling, rehabilitering og supplement til annen behandling. Gjennom utdanningen får de praksis med ulike pasientgrupper, noe som, sammen med forskningsbasert tilnærming, sikrer trygghet for pasientene.
I en tidligere kronikk argumenterte Christina Gjestvang, Andreas Thunes og Jon Skjævestad at helse- og treningsfysiologer er nøkkelen til forebyggende helsearbeid (1). Denne yrkesgruppen er unikt posisjonert til å møte de utfordringene Kjerpeset skisserer, ved å gi presis veiledning i fysisk aktivitet til pasienter. Flere helse- og treningsfysiologer jobber allerede i spesialisthelsetjenesten og på frisklivssentraler, hvor treningsbehandling utgjør en stor del av pasientforløpet.
Kjerpeset spør hvordan vi kan forvalte den vitenskapelige kunnskapen om fysisk aktivitet som vidundermedisin. Svaret ligger i å utnytte kompetansen som allerede finnes. Økt bruk av helse- og treningsfysiologer vil gjøre det mulig for fastleger å henvise pasienter til disse for råd og oppfølging, noe som kan gjøre fysisk aktivitet til en integrert del av behandlingstilbudet for ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser. Den samfunnsøkonomiske besparelsen ved å bruke treningsbehandling er klar, og nylig lanserte Helsedirektoratet en kalkulator som viser effekten av å få fysisk inaktive personer til å bli aktive (2).
Dersom politikere mener alvor med «grønn resept», må skreddersydd kompetanse utnyttes (3) i større grad. Det har lenge vært behov for å ansette flere helse- og treningsfysiologer i frisklivssentraler, treningssentre, legekontorer og rehabiliteringsinstitusjoner, men det mangler politisk vilje til å gi de nødvendige rammene for å fullt ut integrere dem i helsevesenet. Nå er det på tide å slutte å neglisjere den vitenskapelige «vidundermedisinen» og begynne å bruke den effektivt. Sammen med våre kollegaer i helsevesenet kan vi bidra til å bedre folkehelsen. Har vi råd til å la være?
Helse- og treningsfysiologer står klare
Vi er enige med Kjerpeset i at det trengs en holdningsendring i samfunnet – fra pasienter til helsepersonell og politikere. Helse- og treningsfysiologer er klare til å ta en større rolle i helsevesenet, og det er på tide å gi dem mandatet. Denne endringen må følges opp med tiltak som anerkjenner og utnytter den eksisterende kompetansen.
Vi er enige i at helsevesenet er for fokusert på reparasjon fremfor forebygging, og at fysisk aktivitet burde stå mer sentralt i forebyggende arbeid. Det finnes allerede en vitenskapelig forankret utdanning som utdanner helse- og treningsfysiologer. Hvert år utdannes rundt 250 helse- og treningsfysiologer fra fem universiteter og høgskoler i Norge. Disse fagpersonene har spesialkompetanse innen aktivitetsmedisin, med tverrfaglig kunnskap i fysiologi, anatomi, ernæring, sykdomslære og aktivitetsmedisin, fokusert på fysisk aktivitet som behandling, rehabilitering og supplement til annen behandling. Gjennom utdanningen får de praksis med ulike pasientgrupper, noe som, sammen med forskningsbasert tilnærming, sikrer trygghet for pasientene.
I en tidligere kronikk argumenterte Christina Gjestvang, Andreas Thunes og Jon Skjævestad at helse- og treningsfysiologer er nøkkelen til forebyggende helsearbeid (1). Denne yrkesgruppen er unikt posisjonert til å møte de utfordringene Kjerpeset skisserer, ved å gi presis veiledning i fysisk aktivitet til pasienter. Flere helse- og treningsfysiologer jobber allerede i spesialisthelsetjenesten og på frisklivssentraler, hvor treningsbehandling utgjør en stor del av pasientforløpet.
Kjerpeset spør hvordan vi kan forvalte den vitenskapelige kunnskapen om fysisk aktivitet som vidundermedisin. Svaret ligger i å utnytte kompetansen som allerede finnes. Økt bruk av helse- og treningsfysiologer vil gjøre det mulig for fastleger å henvise pasienter til disse for råd og oppfølging, noe som kan gjøre fysisk aktivitet til en integrert del av behandlingstilbudet for ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser. Den samfunnsøkonomiske besparelsen ved å bruke treningsbehandling er klar, og nylig lanserte Helsedirektoratet en kalkulator som viser effekten av å få fysisk inaktive personer til å bli aktive (2).
Dersom politikere mener alvor med «grønn resept», må skreddersydd kompetanse utnyttes (3) i større grad. Det har lenge vært behov for å ansette flere helse- og treningsfysiologer i frisklivssentraler, treningssentre, legekontorer og rehabiliteringsinstitusjoner, men det mangler politisk vilje til å gi de nødvendige rammene for å fullt ut integrere dem i helsevesenet. Nå er det på tide å slutte å neglisjere den vitenskapelige «vidundermedisinen» og begynne å bruke den effektivt. Sammen med våre kollegaer i helsevesenet kan vi bidra til å bedre folkehelsen. Har vi råd til å la være?
Litteratur
1. Norges Idrettshøgskole. Helse- og treningsfysiologer: Nøkkelen til forebyggende helsearbeid. https://www.nih.no/om/aktuelt/bloggen/2024/helse-og-treningsfysiologer.html Lest 29.08.2024.
2. Helsedirektoratet. Kalkulator for å beregne helseeffekter av fysisk aktivitet. https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet/kalkulator-helseeffekter-av-fysisk-aktivitet Lest 29.08.2024.
3. Stensrud T, Laugerud TD. Dersom politikerne mener alvor med «grønn resept» må skreddersydd kompetanse utnyttes. Dagens Medisin 28.12.2023. https://www.dagensmedisin.no/dersom-politikerne-mener-alvor-med-gronn-resept-ma-skreddersydd-kompetanse-utnyttes/607719 Lest 29.08.2024.