Takk til Preben Aavitsland for en generøs og god anmeldelse av Ketil Slagstads fantastiske bok om norsk Aids-historie, Det ligger i blodet - som alle bør lese! Først vil jeg presisere at jeg som Slagstads tidligere veileder er rungende inhabil. Men jeg har også arbeidet med norsk AIDS-historie og vil for ettertiden nyansere noen av konklusjonene han trekker i den delen (Aavitsland er kanskje også littegrann inhabil, siden han er en aktør i boka?).
Aavitsland nevner at overvåkningen av epidemien ikke nevnes og at Slagstad er ukjent med MSIS-rapportene. Jeg kjente meg ikke igjen i det, og har nå gått tilbake til boka. Oppstarten av MSIS-systemet beskrives helt i starten av boka (s.34)(1). Der beskrives også etableringen av Helsedirektørens arbeidsgruppe for aids med Arve Lystad som formann. Slagstad lister opp medlemmene i gruppa, flere fra Folkehelseinstituttet samt infeksjonsmedisinere. Omorganiseringen av Rådgivende utvalg i forebyggende infeksjonsmedisin med Arve Lystad som ny formann og Mikos Degré som ny formann i aidsgruppen omtales også - på s. 102 (1), og et par sider etterpå omtales også sammensetningen av Rådgivningsgruppe for AIDS-sykdommen med Lystad som formann i 1985. Jeg er enig i at Lystad burde ha vært intervjuet for boka, men Aavitslands konklusjoner, om at Folkehelseinstituttets rolle underspilles i Slagstads bok kan jeg ikke se er riktig. Det blir også feil å si at det var Folkehelseinstituttet, Aavitslands arbeidsplass, som sto bak den norske aidsstrategien. Snarere viser Slagstad basert på møtereferater hvordan den første tiltaksplanen kom til i et samspill mellom forskere fra Folkehelseinstituttet, fagpersoner fra Helsedirektoratet og eksterne eksperter (s.195-197)(1). Slagstad viser også hvordan FHI Folkehelseinstituttets tilnærming i større grad bar preg av kontroll og formynderi enn av samarbeid og opplysning. Det er også noe jeg har sett når jeg har jobbet med norsk AIDS-historie. Aavitsland unngår å kommentere det. Jeg synes det er synd, for det ville jo ha vært interessant å høre hva han som var aktør i deler av denne perioden, tenker om det nå i ettertid. I det hele tatt er jeg helt enig med Aavitsland i at det ville være fint med enda flere stemmer i tillegg til det imponerende kildetilfang Slagstad har fått tak i. Kanskje gjør boka at flere har lyst til å dele sine historier? Det ville vært flott for ettertiden, for det kommer garantert til å komme flere AIDShistorier om Norge.
Litteratur:
1. Slagstad K. Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge. Oslo: Forlaget Press, 2023.
Skeiv skeivhet?
Takk til Preben Aavitsland for en generøs og god anmeldelse av Ketil Slagstads fantastiske bok om norsk Aids-historie, Det ligger i blodet - som alle bør lese! Først vil jeg presisere at jeg som Slagstads tidligere veileder er rungende inhabil. Men jeg har også arbeidet med norsk AIDS-historie og vil for ettertiden nyansere noen av konklusjonene han trekker i den delen (Aavitsland er kanskje også littegrann inhabil, siden han er en aktør i boka?).
Aavitsland nevner at overvåkningen av epidemien ikke nevnes og at Slagstad er ukjent med MSIS-rapportene. Jeg kjente meg ikke igjen i det, og har nå gått tilbake til boka. Oppstarten av MSIS-systemet beskrives helt i starten av boka (s.34)(1). Der beskrives også etableringen av Helsedirektørens arbeidsgruppe for aids med Arve Lystad som formann. Slagstad lister opp medlemmene i gruppa, flere fra Folkehelseinstituttet samt infeksjonsmedisinere. Omorganiseringen av Rådgivende utvalg i forebyggende infeksjonsmedisin med Arve Lystad som ny formann og Mikos Degré som ny formann i aidsgruppen omtales også - på s. 102 (1), og et par sider etterpå omtales også sammensetningen av Rådgivningsgruppe for AIDS-sykdommen med Lystad som formann i 1985. Jeg er enig i at Lystad burde ha vært intervjuet for boka, men Aavitslands konklusjoner, om at Folkehelseinstituttets rolle underspilles i Slagstads bok kan jeg ikke se er riktig. Det blir også feil å si at det var Folkehelseinstituttet, Aavitslands arbeidsplass, som sto bak den norske aidsstrategien. Snarere viser Slagstad basert på møtereferater hvordan den første tiltaksplanen kom til i et samspill mellom forskere fra Folkehelseinstituttet, fagpersoner fra Helsedirektoratet og eksterne eksperter (s.195-197)(1). Slagstad viser også hvordan FHI Folkehelseinstituttets tilnærming i større grad bar preg av kontroll og formynderi enn av samarbeid og opplysning. Det er også noe jeg har sett når jeg har jobbet med norsk AIDS-historie. Aavitsland unngår å kommentere det. Jeg synes det er synd, for det ville jo ha vært interessant å høre hva han som var aktør i deler av denne perioden, tenker om det nå i ettertid. I det hele tatt er jeg helt enig med Aavitsland i at det ville være fint med enda flere stemmer i tillegg til det imponerende kildetilfang Slagstad har fått tak i. Kanskje gjør boka at flere har lyst til å dele sine historier? Det ville vært flott for ettertiden, for det kommer garantert til å komme flere AIDShistorier om Norge.
Litteratur:
1. Slagstad K. Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge. Oslo: Forlaget Press, 2023.