Et spedbarn med blå flekker i huden

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Bildene viser uregelmessige, blågrå flekker på rygg og venstre underekstremitet hos en seks måneder gammel jente av asiatisk opprinnelse som var til rutinemessig undersøkelse ved helsestasjonen.

    Jenta var født til termin etter ukomplisert svangerskap og fødsel. Hun hadde fulgt vektkurven sin, og nyfødtscreeningen var uten anmerkninger. Jentas mor opplyste om at flekkene hadde vært til stede fra fødselen, men visste ikke selv hva de var. Ved undersøkelse var jenta aktiv og viste god trivsel. Det var ingen konsistensøkning av affisert hud, og hun ga ikke uttrykk for smerter ved palpasjon av områdene. Det forelå ingen opplysninger om traume eller blødningstendens. Epikrise fra sykehus bekreftet tilstedeværelse av mørk misfarging på aktuelle hudområder fra fødselen. Hudforandringene var forenlige med kongenitt dermal melanocytose.

    Kongenitt dermal melanocytose, tidligere kalt mongolske flekker, skyldes ansamling av melanocytter i dermis. Tilstanden regnes for å være en av de hyppigste pigmenterte hudforandringene hos nyfødte (1, 2). Den er særlig vanlig hos personer med asiatisk opprinnelse, men forekommer i alle folkegrupper (2). Ofte er de til stede fra fødsel og ses typisk på nedre del av rygg og sete, mer sjelden på ekstremiteter. Flekkene kan bli store (> 10 cm), runde, ovale og uregelmessige og veksle i farge fra blå til grønn og grå. Tilstanden er godartet og forsvinner ofte innen 1–2 år. I sjeldne tilfeller vedvarer flekkene inn i voksenalder. Det er ingen økt risiko for kreftutvikling (1).

    Traumer, herunder aksidentelle eller påførte traumer som ved barnemishandling, er de viktigste differensialdiagnosene. I motsetning til hematom vil dermal melanocytose forbli makuløse uten ømhet eller konsistensøkning. Fargen ved et hematom vil endre seg i løpet av dager, mens fargen ved dermal melanocytose vil forandre seg langsomt, gjerne over år. Ved tvil kan barn tas med til kontroll etter en uke.

    Dermal melanocytose er en klinisk diagnose. Forandringene bør dokumenteres med foto for å unngå uberettiget mistanke om barnemishandling ved senere konsultasjoner.

    Pasientens foreldre har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler