Mental lidelse og hjernen
Man kan tenke på poetisk vis at smerten ved sorg sitter i hjertet, at angst skyldes «overnaturlige vesener som klemmer til på brystkassen», at opplevde traumer preger noe «immaterielt åndelig», at mani sitter i kroppsvæsker som blod og galle rundt i kroppen. Man kan billedlig si at «psykisk lidelse er følelser på avveie». Litteratur, musikk, billedkunst og teologi kan hjelpe oss å beskrive smerten. Kunst kan bidra til økt forståelse og kanskje gi mening til det vonde og slik bidra i å utholde psykisk smerte. I det 21. århundre er det likevel vanskelig å ikke forholde seg til at det mentale har opphav i hjernen. Hjernen er et organ, og den består av de samme biologiske komponentene som resten av kroppen (3).
Den påvirkes av biologiske forhold, men også av det man opplever psykisk. Hvis man over tid ikke har balanse mellom arbeid og hvile, utsettes for psykiske traumer, er ekstremt redd eller er blitt mobbet over lang tid, påvirker dette både hjerneceller og andre celler i kroppen. Når belastningen er for stor, eller varer for lenge, blir det endring i og skade på de cellene i hjernen som responderer på og prøver å håndtere disse vonde opplevelsene.
Det er naturlig å omtale også alvorlig mental lidelse og skade som sykdom, og det er naturlig for leger å beskjeftige seg med disse
Vi vet fra forskning at psykososial belastning kan gi organiske endringer i hjernen og andre deler av kroppen (4). Grunnlaget og mekanismene er ikke vesensforskjellig fra det som rammer resten av kroppen. Det er derfor naturlig å omtale også alvorlig mental lidelse og skade som sykdom, og det er naturlig for leger å beskjeftige seg med disse. Samtidig er det viktig å skille reaksjoner på livets vanlige svingninger og utfordringer, så vel som menneskets ulike personlighetstrekk og vaner, fra sykdom.