Fokusområder
Arbeidsgruppen har prioritert noen områder de ønsker prosessen skal fokusere på: stordata (lagring av data, maskinlæring, kunstig intelligens, dynamisk samtykke, biobanker), eksponeringsstudier, etiske standarder og utfordringer for utprøvende behandling i kriser/pandemier, kjønnsbalansert språk (3) og bruk av placebo. I tillegg vil man se på mulighetene for å inkludere annet helsepersonell i deklarasjonen og se på sårbare grupper for å unngå utnyttelse eller ekskludering.
Det er også ønskelig å se på nye studiedesign, det vil si masterprotokoller (umbrella-, basket- og platform-studier), desentraliserte studier og virkelighetsdata (4).
Revisjonsprosessen foregår ved at det avholdes en rekke regionale møter. Dette gjøres for å sikre bred inkludering og representasjon fra relevante aktører. Hvert regionalt møte konsentrerer seg om noen enkeltområder, som diskuteres med et bredt spekter av innledere og deltagere.
Fra Den norske legeforening deltok undertegnede på et regionalt møte i København i september 2023. På dette møtet ble ulike aspekter ved nye studiedesign diskutert. Har vi god nok praksis for informert samtykke for de nye studiedesignene? Er etiske komiteer godt nok forberedt til å vurdere nye etiske problemstillinger som dukker opp? Er prinsippene i Helsinkideklarasjonen, slik den foreligger i revidert utgave fra 2013, dekkende for de nye studiedesignene, eller trenger man å utforme nye?
Arbeidsgruppen fra Verdens legeforening noterte ned alle innspill og refleksjoner under det to dager lange møtet i København. Innspill fra dette møtet og de kommende møtene i Tokyo (desember 2023), Vatikanet (januar 2024), Johannesburg (februar 2024) og München (mai 2024) vil bli bearbeidet og inkludert i revisjonen av teksten i deklarasjonen. Det vil bli mulig å kommentere på det endelige utkastet sommeren 2024, før den endelige revisjonen finner sted i Washington i august 2024.