Kjell Flekkøy argumenterer i sin kronikk i Tidsskriftet (1) for at de kognitive testene som i dag benyttes ved fornying av førerkort for eldre bilførere bør gå ut (1). Flekkøy skriver at fastlegene skal vurdere fysiske og mentale funksjoner som er relevante for bilkjøring eller mer presist vurdere om personen har tilstrekkelig god helse for å kunne inneha førerkort. Det er ingen uenighet om at tilstrekkelig kognitiv funksjon (som evne til konsentrasjon, evne til å være oppmerksom på flere ting samtidig, psykomotorisk tempo, samt å handle rasjonelt og planmessig) er nødvendig for å kjøre bil. Spørsmålet er hvordan vurderingen av dette kan gjøres på beste og samtidig mest kostnadseffektive måte. Helsedirektoratet angir i sin førerkortveileder at denne vurderingen bør gjøres på bakgrunn av flere opplysninger, samtale med og kjennskap til pasienten, komparentopplysninger, og i en del tilfeller en praktisk kjørevurdering (2). Testene skal altså inngå i en helhetsvurdering og ikke brukes som eneste mål.
Flekkøy skriver at antall eldre øker, og at vurderingen skal gjentas med jevne mellomrom. Det betyr at antallet helsevurderinger i denne sammenheng blir meget stort. Derfor undrer vi oss over at Flekkøy anbefaler nevropsykologisk vurdering. Det er en omfattende undersøkelse med begrenset kapasitet i Norge. Hvordan har han tenkt at pasientene skal velges ut til denne vurderingen?
Flekkøy bruker begrepet screeningtester. Det er ikke tanken bak bruk av testene. Det er angitt at testene skal brukes der det er mistanke om kognitiv reduksjon (2), altså case-finding, og da blir vurdering om testenes egnethet en helt annen.
Han nevner Bilfører 65+ som et tilbud for å gjøre kjøringen mest mulig trygg gjennom oppfriskning av kunnskap. Det er sikkert et godt forslag som er nyttig for friske eldre. Imidlertid mangler mange med demenssykdom innsikt i egen sykdom (3). Dette kan medføre at de kan oppleve seg som kompetente bilførere og derfor ikke ønsker å gjennomføre slike kurs. Vi er enige med Flekkøy i at praktisk kjørevurdering er nyttig, og at et fremtidig tilbud om vurdering i kjøresimulator vil kunne være verdifullt.
Som klinikere må vi vurdere resultatene av kognitive tester opp mot pasientens kognitive, intellektuelle og praktiske kapasitet, dagsform, forventningsangst og vurdere somatiske og farmakologiske aspekter som kan tenkes å påvirke de kognitive testene. En praktiker med lite skolegang og begrenset leseerfaring vil kunne ha dårligere forutsetning for å mestre slike tester enn en akademiker. Slike vurderinger hører med i arbeidet vårt. Dette innebærer at vi kan anbefale pasienter som presterer dårlig på tester likevel å gjennomføre praktisk kjørevurdering.
Enn så lenge representerer derfor Førerkortveilederen, med sine anbefalinger om kognitiv testing ved mistanke om kognitiv svikt, en klar forbedring fra tidligere praksis.
Litteratur
1. Flekkøy K. Kognitive testar ved fornying av førarkort for eldre bilførarar bør gå ut. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0551
2. Helsedirektoratet. Førerkortveileder. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder Lest 30.11.2023.
3. Wilson RS, Sytsma J, Barnes LL et al. Anosognosia in Dementia. Current Neurology and Neuroscience Reports. 2016;16:doi 10.1007/s11910-016-0684-z
Kognitive tester er en styrke ved førerkortvurdering
Kjell Flekkøy argumenterer i sin kronikk i Tidsskriftet (1) for at de kognitive testene som i dag benyttes ved fornying av førerkort for eldre bilførere bør gå ut (1). Flekkøy skriver at fastlegene skal vurdere fysiske og mentale funksjoner som er relevante for bilkjøring eller mer presist vurdere om personen har tilstrekkelig god helse for å kunne inneha førerkort. Det er ingen uenighet om at tilstrekkelig kognitiv funksjon (som evne til konsentrasjon, evne til å være oppmerksom på flere ting samtidig, psykomotorisk tempo, samt å handle rasjonelt og planmessig) er nødvendig for å kjøre bil. Spørsmålet er hvordan vurderingen av dette kan gjøres på beste og samtidig mest kostnadseffektive måte. Helsedirektoratet angir i sin førerkortveileder at denne vurderingen bør gjøres på bakgrunn av flere opplysninger, samtale med og kjennskap til pasienten, komparentopplysninger, og i en del tilfeller en praktisk kjørevurdering (2). Testene skal altså inngå i en helhetsvurdering og ikke brukes som eneste mål.
Flekkøy skriver at antall eldre øker, og at vurderingen skal gjentas med jevne mellomrom. Det betyr at antallet helsevurderinger i denne sammenheng blir meget stort. Derfor undrer vi oss over at Flekkøy anbefaler nevropsykologisk vurdering. Det er en omfattende undersøkelse med begrenset kapasitet i Norge. Hvordan har han tenkt at pasientene skal velges ut til denne vurderingen?
Flekkøy bruker begrepet screeningtester. Det er ikke tanken bak bruk av testene. Det er angitt at testene skal brukes der det er mistanke om kognitiv reduksjon (2), altså case-finding, og da blir vurdering om testenes egnethet en helt annen.
Han nevner Bilfører 65+ som et tilbud for å gjøre kjøringen mest mulig trygg gjennom oppfriskning av kunnskap. Det er sikkert et godt forslag som er nyttig for friske eldre. Imidlertid mangler mange med demenssykdom innsikt i egen sykdom (3). Dette kan medføre at de kan oppleve seg som kompetente bilførere og derfor ikke ønsker å gjennomføre slike kurs. Vi er enige med Flekkøy i at praktisk kjørevurdering er nyttig, og at et fremtidig tilbud om vurdering i kjøresimulator vil kunne være verdifullt.
Som klinikere må vi vurdere resultatene av kognitive tester opp mot pasientens kognitive, intellektuelle og praktiske kapasitet, dagsform, forventningsangst og vurdere somatiske og farmakologiske aspekter som kan tenkes å påvirke de kognitive testene. En praktiker med lite skolegang og begrenset leseerfaring vil kunne ha dårligere forutsetning for å mestre slike tester enn en akademiker. Slike vurderinger hører med i arbeidet vårt. Dette innebærer at vi kan anbefale pasienter som presterer dårlig på tester likevel å gjennomføre praktisk kjørevurdering.
Enn så lenge representerer derfor Førerkortveilederen, med sine anbefalinger om kognitiv testing ved mistanke om kognitiv svikt, en klar forbedring fra tidligere praksis.
Litteratur
1. Flekkøy K. Kognitive testar ved fornying av førarkort for eldre bilførarar bør gå ut. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0551
2. Helsedirektoratet. Førerkortveileder. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder Lest 30.11.2023.
3. Wilson RS, Sytsma J, Barnes LL et al. Anosognosia in Dementia. Current Neurology and Neuroscience Reports. 2016;16:doi 10.1007/s11910-016-0684-z