Oppfølging av mennesker rammet av krig og katastrofer

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    De nærmeste ukene vil norske kommuner ta imot barn og voksne utsatt for krigshandlinger i Gaza. Hvordan kan vi best hjelpe dem?

    Ved krig, katastrofer og kriser har de overlevende og familiene deres behov for hjelp og støtte for å gjenopprette trygghet og komme tilbake til daglige rutiner (1–4). For noen vil ikke dette være tilstrekkelig til å hindre vedvarende reaksjoner og plager, som ved uttalte symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon, traumatisk sorg eller rusproblemer. Da kan traumefokuserte tiltak og behandling være nyttig (5). Kommunenes kriseberedskap i samarbeid med primær- og spesialisthelsetjenestene har god kompetanse til å hjelpe rammede.

    Proaktiv kontakt og kartlegging

    Proaktiv kontakt og kartlegging

    I mange norske kommuner er proaktiv psykososial oppfølging en del av den ordinære kriseberedskapen og -responsen. Mobilisering av kriseteam og oppnevnelse av en fast kontaktperson som bistår med praktisk hjelp og identifisering av hjelpebehov, kan være nyttig. For å identifisere de som trenger tiltak, kan det være hensiktsmessig å bruke psykososiale kartleggingsverktøy for å få oversikt over symptombyrde og funksjon.

    Det mangler egnede internasjonalt validerte kartleggingsskjemaer. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har derfor i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) utarbeidet en veiledende intervjumal for bruk i møte med barn og unge flyktninger fra Ukraina (6). Foreløpige resultater fra en pågående pilotstudie i norske kommuner tilsier at bruk av denne malen kan være nyttig i samtalen med barn, unge og familier i krise (upubliserte data). Vi har derfor oppdatert malen, slik at den enkelt kan brukes uavhengig av type krise eller katastrofe (3, 7).

    Tiltak ved behov

    Tiltak ved behov

    Barn og voksne med betydelige symptomer og funksjonstap kan ha nytte av traumeinformerte lavterskeltiltak (8–10). Prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) anbefales (1). Det vil si at man starter med lavintensive tiltak og vurderer hjelpebehovet fortløpende. Fravær av bedring følges opp med opptrappende oppfølging. Denne kan innebære økt lengde eller intensitet i oppfølgingen som allerede eksisterer, eller at andre tjenesteaktører blir involvert, for eksempel spesialisthelsetjenesten (1, 5). Tabell 1 gir en oversikt over tiltak som kan være aktuelle i en proaktiv, psykososial oppfølging av rammede etter krig og flukt (samt andre katastrofer og kriser) i norske kommuner.

    Tabell 1

    Proaktiv psykososial oppfølging. Tiltak som kan være aktuelle i norske kommuner i oppfølgingen av rammede etter krig, flukt eller andre katastrofer og kriser. Oversikten er laget av forfatterne basert på nasjonale og internasjonale anbefalinger.

    Tid fra hendelse

    Tiltak

    Målgruppe

    Tjenesteleverandør

    Fra hendelse1

    Proaktiv oppfølging (14), inkludert kartlegging (7)

    Alle rammede2

    Kontaktperson i primærhelsetjenesten

    Fra hendelse1

    Universelt tiltak: psykologisk førstehjelp (14)

    Alle rammede2

    Personell i barnehage/skole, arbeidsliv, mottak eller helsetjeneste

    Fra 2–4 uker1

    Traumeinformerte lavterskeltiltak:
    Trinnvis traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) (8)
    Trening i selvhjelpsmetoder
    (Teaching recovery techniques, TRT) (9)
    Teknikker for psykologisk rehabilitering (10)

    Rammede med posttraumatiske stressymptomer og funksjonstap

    Primærhelsetjenesten (barnehage/skole, arbeidsplass eller mottak)

    Fra 4 uker1 (akutt ved behov)

    Traumebehandling:
    TF-CBT for barn
    Kognitiv terapi for posttraumatisk stresslidelse (CT-PTSD) for voksne
    EMDR-psykoterapi
    (Eye movement desensitization and reprocessing) (5)

    Rammede med suicidalitet, truende psykose og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller traumatisk sorg

    Spesialisthelsetjenesten (BUP/DPS)

    1Tidsangivelser er kun veiledende.

    2Rammede; etterlatte, overlevende og familiene deres og evt andre identifiserte sårbare grupper.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler