Artikkel
Musestudier viser at tuftceller i tarmslimhinnen er målet for norovirus.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix
Norovirusinfeksjon er et globalt helseproblem og forårsaker mer enn 200 000 dødsfall i året. In vitro-studier tyder på at en reseptor på celleoverflaten, CD300If-reseptoren, er nødvendig og tilstrekkelig for norovirusinfeksjon. I en ny studie ble denne kunnskapen brukt til å identifisere hvordan norovirus infiserer in vivo (1) .
Mus uten CD300If-reseptor var resistente mot infeksjon. Tarm fra uinfiserte dyr ble undersøkt med fluorescensmikroskopi der CD300If-reseptorer ble påvist i en viss andel av epitelcellene. Disse cellenes distinkte morfologi ga mistanke om at det var såkalte tuftceller, dvs. kjemosensoriske celler i tarmslimhinnen. Dette ble bekreftet ved bruk av spesifikke cellemarkører. I mus med CD300If-reseptor fant man en klar samlokalisering av disse cellene og reseptoren.
– Denne studien viser hvilke celler i tarmen som norovirus replikerer i, sier Mette Myrmel, som er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Dette er interessant både med tanke på patogenese og på muligheten til å dyrke virus. Per i dag klarer man kun å kultivere menneskets norovirus i organoider fra menneskets tarm, noe som er tungvint. Kultivering er viktig både for å forstå virusets egenskaper og overlevelsesevne utenfor verten. Studien viser dessuten at interleukin (IL)-4 virker direkte på tuftceller og øker virusproduksjonen. Dette kan kanskje utnyttes til etablering av cellelinjer for stabil virusproduksjon, sier Myrmel.
– Tuftceller produserer IL-25 som starter en type 2-immunreaksjon, med produksjon av IL-4, etter infeksjon med enkelte parasitter. Dette kan tyde på et samspill der en parasittinfeksjon bidrar til en replikasjon av norovirus. Kanskje gjelder dette også andre tarmvirus. Og motsatt: hvilken effekt har norovirusinfeksjon på cellenes produksjon av IL-25 og dermed type 2-immunresponsen mot parasitter? Myrmel understreker at funnene er gjort på mus, og at det er usikkert om studien er overførbar til mennesker.