Dikternes Wergeland
Dikterkollegaen Vold er på sitt beste når han i etterordet kommenterer Wergelands sørgedikt over å måtte selge boligen Grotten: «Dette stille punktet, denne nakne inderlighet, denne kvite steinen er all stor poesis gåte og grunn. Her er Wergeland en av våre få. Og han visste det. Den unge nasjons skald og sjaman, folkeoppdrager og velgjører. Dertil bråkmaker, rabagast, from poet, lærd poet, europeisk poet (en blanding av Bjørneboe, Vreeswijk, Obstfelder, Johannesen, Shakespeare). Samt en friskus, røver og sosialt midtpunkt som – la oss si: en fotballspiller som Odd Iversen» (5). Det var da en lekker takling!
Bjørnson har skrevet om det beåndede lys som omga dødsleiet – hvorfra Wergeland skrev 1 430 sider. Han ble bare 37 år gammel. Også fysisk var han en kjempe. Hva døde han så av? Enhver litteraturhistorie sier tuberkulose (phtisis). Det var det kanskje ikke, slik kollega Per Holck har argumentert for i Tidsskriftet (6). Holcks diagnose er lungekreft med metastaser. Denne blir gjengitt i Volds etterord.
Forfatterskapet er dessverre ukjent utenfor Norges grenser. Bare brokker er oversatt (skandinavisk, engelsk, fransk). At det her er et kjempearbeid å gjøre, understrekes både i for- og etterordet.
Les det selv i den verdifulle, nyutgitte Wergeland i åtte bind!