26 % av kvinnene og 41 % av mennene som røyker over 20 sigaretter daglig, dør når de er mellom 40 og 70 år. Det viser en ny norsk studie.
Britiske forskere med Richard Doll (1912 – 2005) i spissen fulgte opp en kohort på 34 000 britiske leger gjennom 50 år (1951 – 2001). Disse og andre studier har vist hvor dødelig røyking er for menn. Vi har manglet tilsvarende gode data for kvinner. Nå har norske forskere undersøkt dette i en populasjonsbasert kohortstudie som begynte i 1974 og omfattet 24 500 kvinner og 25 000 menn i alderen 40 – 70 år (1).
Blant kvinnene som fortsatte å storrøyke gjennom oppfølgingsperioden, døde 26 % da de var i alderen 40 – 70 år, mens bare 9 % av kvinnene som ikke røykte døde så tidlig. Tallene var enda tydeligere hos menn – 41 % av de mannlige storrøykerne døde i alderen 40 – 70 år, mot 14 % av ikke-røykerne.
Deltakerne var født i perioden 1925 – 41. Informasjon om røykevaner ble samlet inn i årene 1974 – 78 og på nytt igjen fem og ti år senere. Storrøykere ble definert som dem som røykte ≥ 20 sigaretter daglig. Dataene ble koblet mot Dødsårsaksregisteret for perioden 1974 – 2000. I løpet av oppfølgingsperioden døde 2 333 kvinner og 4 680 menn før fylte 70 år. Ratene for lungekreft var like for begge kjønn, men kvinnene hadde lavere kardiovaskulær dødelighet enn mennene, noe som forklarte det meste av forskjellen i røykeassosiert dødelighet mellom menn og kvinner.
– Den lavere dødeligheten av røyking hos kvinner skyldes også at kvinnene i denne undersøkelsen i gjennomsnitt var fire år eldre enn mennene da de begynte å røyke. Videre er overdødeligheten av ulykker og alkohol høyere hos mannlige enn hos kvinnelige røykere, sier professor Stein Emil Vollset ved Universitetet i Bergen, artikkelens førsteforfatter.
– I dag er dødeligheten av hjerte- og karsykdom i aldersgruppen 40 – 70 år betydelig lavere enn den man observerte blant dem som var født i årene 1925 – 41. Alt dette tyder på at forskjellen i røykedødelighet mellom kvinner og menn antakelig vil være mindre for dagens unge enn det vi fant i denne undersøkelsen. Et annet viktig funn er at gevinsten ved å slutte å røyke er betydelig, også blant dem som slutter når de er mellom 50 og 60 år, sier Vollset.
Epidemiologisk arvesølv
Studien er basert på omfattende kartlegginger av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i tre fylker i 1970- og 80-årene.
Forfattere er Stein Emil Vollset ved Universitetet i Bergen og Aage Tverdal og Håkon K. Gjessing ved Folkehelseinstituttet.
I perioden 1974 – 78 ble alle menn og kvinner i alderen 35 – 49 år fra Sogn og Fjordane, Oppland og Finnmark invitert til å delta i en screeningundersøkelse for kardiovaskulær sykdom, gjennomført av Statens skjermbildefotografering. Opplegget er kjent som fylkesundersøkelsene (1). Over 90 % deltok ved screeningen og ved oppfølgingen 3 – 5 år senere. Etter ti år hadde fremmøtet sunket til 65 %.
Ordforklaringer
Overlevelsesdata: Beskriver tiden en pasient er i studien, helt fra inklusjon til enten død, til vedkommende trekker seg fra studien eller til siste oppfølging. Pasienter i de to siste kategoriene kalles sensurerte. Det er vanlig å visualisere overlevelsesdata ved hjelp av et Kaplan-Meier-diagram (j1).
Kaplan-Meier-diagram: Oppkalt etter Edward L. Kaplan og Paul Meier, som publiserte en artikkel om dette i Journal of the American Statistical Association i 1958.