Helsetjenesten
Helsetjenesten ble viet mye omtale i artikkelen.
– Hvordan vurderer du utviklingen innen helsevesenet?
– For mange år siden lot jeg meg friste til å si at Norge hadde verdens beste helsetjeneste. Jeg er fortsatt optimistisk, og alt i alt har det vært imponerende fremgang i disse årene. Vi har fått flere nasjonale helseplaner, selv om det hele tiden har vært en vanskelig balanse mellom fete ord og magre budsjetter. Det har vært lettere å skrive overordnede planer enn å utarbeide konkrete mål for forbedring. Vi mangler fortsatt nasjonale planer for rehabilitering og for personell til eldreomsorgen.
– Innen primærhelsetjenesten er det blitt store endringer, slik du antok.
– Ja, primærhelsetjenesten har fått den støtten vi håpet på, og fastlegeordningen ble den store, viktige og – etter mitt skjønn – vellykkede reformen. Spesialiteten i allmennmedisin er også innført, slik jeg håpet. Eldreomsorgen fikk sin store utbygging, og vi nådde nesten målet jeg satte: Bortimot 35 000 sykehjemssenger i år 2000. To bekymringer står igjen – nemlig den medisinske kvaliteten i sykehjemmene og omsorgsboliger med for svak bemanning til heldøgns pleie. Jeg står fast ved min konklusjon fra 1981: Vi må fortsette å bygge sykehjem.
– Du var treffsikker da du anslo økt vekt på poliklinisk behandling ved sykehusene …
– Det var lett å forutsi. Veksten i tjenestetilbudet har likevel vært vesentlig større enn jeg forutså.
– Hva synes du om utviklingen innen helsetjenesteforskningen?
– Den har stått for store fremskritt de siste tiår, men vi trenger fortsatt tradisjonell helsetjenesteforskning hvor søkelyset er rettet mot forskjeller i behandling og kvalitet i helsetjenesten.
– Du nevnte ikke uheldige eller uønskede hendelser i helsetjenesten, som opptar deg så sterkt nå.
– Det skyldtes at jeg – som alle andre – ikke var klar over dette problemet før det rammet min kone. Internasjonale undersøkelser viser at dette er et meget stort problem, som rammer ca. 10 % av pasienter innlagt i somatiske sykehus. Omtrent halvparten av hendelsene kan forebygges (3). Det viktigste midlet er antakelig rapportering av alle hendelser og nestenhendelser. Dette er innført i mange land, f.eks. i Danmark, og det er min aller største skuffelse at vi ennå ikke har gjort noe med dette problemet i Norge.
– Hva med ulikhet i helse i et internasjonalt perspektiv?
– Jeg var pessimist når det gjaldt dette i den gamle artikkelen, og jeg må dessverre slå fast at utviklingen har gått i gal retning. Det er over 25 år siden Verdens helseorganisasjon la frem sin store visjon om helse for alle innen år 2000. Virkeligheten for mange i dag er sult og elendighet, det er stadig nye kriger og terrorhandlinger, og atomopprustningen ser ut til å begynne igjen. Dette er en stor skuffelse. Mange har mistet troen på at menneskene kan og vil lære. Vi har ikke svaret på hva vi kan og bør gjøre, og det er den største bekymringen av alle. Vi må uansett holde håpet levende og yte der vi kan.