05.01.2006: Barnekirurgi har utviklet seg til en egen spesialitet i løpet av de siste 60 år pga. økende erkjennelse av de anatomiske, fysiologiske og emosjonelle forskjeller mellom voksne og barn, de unike kirurgiske tilstander som opptrer hos nyfødte og barn samt de sosiale og psykologiske behov hos barn og foreldre. I Norge blir de fleste alminnelige operasjoner på barn utført av generelle kirurger, mens komplekse tilstander opereres av barnekirurger. Spesialisert barnekirurgi inkluderer: neonatal kirurgi (kirurgi t.o.m. 44 gestasjonsuke) i organsystemer utenom hjerte, skjelett og sentralnervesystemet...

05.01.2006: Ved åpningen av Oslo Sanitetsforenings Revmatisme-sykehus 15.9. 1938 fikk Norge sitt første spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer. Under ledelse av dr. Wilhelm Forberg var den gjennomsnittlige liggetid 49 døgn, og fysikalsk behandling utgjorde det viktigste behandlingstilbudet. De dominerende sykdomsgrupper var degenerative leddlidelser og bløtdelsrevmatisme. I dag har alle landets fylker, bortsett fra Vestfold og Finnmark, egne revmatologiske avdelinger, og den gjennomsnittlige liggetid er 3 – 10 dager. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og moderne...

05.01.2006: I anledning Tidsskriftets 100-årsjubileum i 1981 skrev Peter F. Hjort en artikkel om norsk medisin i år 2000. Han anslo at det ville komme betydelige forandringer innen helsetjenesten, med større vekt på eldreomsorgen, primærhelsetjenesten og det forebyggende arbeidet. Hvor treffsikre var spådommene? Det sies at den som spår, bruker halvparten av tiden på å spå og den andre halvparten på å forklare hvorfor ikke spådommene slo til. I 1981 skrev Peter F. Hjort artikkelen Norsk medisin i år 2000 (1). – Ett tema i artikkelen var utfordringene ved en økende andel eldre i befolkningen. Hvor...

05.01.2006: Vitenskapelige fremskritt innen molekylærbiologi og immunologi har ført til bedre kartlegging av patogenesen ved viktige inflammatoriske hudsykdommer som psoriasis og atopisk dermatitt. Den karakteristiske hyperkeratiniseringen ved psoriasis oppfattes nå som et sekundært fenomen til en T-cellemediert autoimmun inflammatorisk reaksjon i dermis rettet mot et ukjent antigen. Atopisk dermatitt karakteriseres av en kronisk, fluktuerende inflammatorisk reaksjon i huden dominert av Th2-positive celler, men hva som driver denne inflammasjonen, er fortsatt uklart. Introduksjonen av kortikosteroider til...

05.01.2006: Vi legger jevnt over mindre vekt på høflighetskonvensjoner enn før, og dus er vi med alle. Men selv i en tid som vår må vi i møter med andre mennesker ustanselig treffe språklige valg med hensyn til omgangstone og intimitetsnivå. Skal det være «Hei sann, jeg heter Magnus» eller «God dag, mitt navn er doktor Fjeld»? Det påstås, men jeg har ikke fått det bekreftet fra fullt ut pålitelig hold, at man på norske sykehus ennå kan påtreffe pluralis medicinalis i den språklige kontakten mellom lege og pasient. Med denne termen sikter jeg til den ofte parodierte bruken av første person flertall vi når...

05.01.2006: Perioden 1980 – 2005 har vært preget av konsolidering og nivåheving. Vi har nå fått mikrobiologiske laboratorier i alle fylker utenom Aust-Agder og Finnmark. Samarbeidet mellom laboratoriene er godt og man forsøker å etablere – og akseptere -spisskompetanse med hensyn til påvisning av sjeldent forekommende mikrobiologiske problemer til enkelte laboratorier. Kvalitetssikring av metoder og rutiner er i godt gjenge og den såkalte ringtesten, hvor laboratoriene får tilsendt prøver fra Folkehelsa, fungerer som et godt incitament for rask og god diagnostikk. Statens har innsentt sitt ansvar for å...

05.01.2006: To år før Tidsskriftet feiret sitt 100-årsjubileum skrev vi 1979. Dette var et viktig år for norsk pediatri. FN hadde erklært 1979 som det internasjonale barneåret. Norsk Pediatrisk Selskap (som i 1982 skiftet navn til Norsk Barnelegeforening) feiret 60-årsjubileum. Det var i den anledning et helt spesielt program på vårmøtet i Tønsberg, hvorfra sju av hovedinnleggene ble samlet i Tidsskriftet 10.12. 1979. Første artikkel hadde tittelen Barnet og samfunnsutviklingen. Det var første gang Einar Gerhardsen holdt dette foredraget, som han senere turnerte land og strand rundt med. Viktigst i 1979...

05.01.2006: Begrepet «samfunnsmedisin» brukes både i overordnet betydning og som betegnelse på det spesifikke legearbeid som spesialister i faget utøver. Spesialiteten samfunnsmedisin ble opprettet i 1984, definert som grupperettet legearbeid med bedring av folkehelsen som mål. Fagområdet samfunnsmedisin har imidlertid lengre røtter og bredere basis i blant annet fagene hygiene og sosialmedisin. Som paraplybetegnelse ligger samfunnsmedisinsk arbeid nokså på linje med folkehelsearbeid («public health»). Samfunnsmedisinens vekst Spesialiteten samfunnsmedisin er et ektefødt barn av 1970-årene, som var preget...

05.01.2006: Tanker om fremtiden er alltid usikre, og de er verken kunnskapsbaserte eller kvalitetssikret. Fremtidsscenarioer kan få oss til å reflektere grundigere over hva vi vil og hvordan vi kan oppnå det. Enda viktigere er det å bli klar over hva vi ikke ønsker skal skje. Hvilke utfordringer vil vi møte i helsetjenesten de neste 25 år? I denne artikkelen forutsetter jeg at økonomien utvikler seg noenlunde bra. Jeg tar ikke opp alt det som ser ut til å gå bra og alle de forlokkende fremtidsvyene fra forskning og utvikling. Genetisk skreddersydde legemidler, den fortsatte tekniske utviklingen i...

05.01.2006: Spesialiteten Immunhematologi og medisinsk immunologi ble unnfanget for 30 år siden ved fusjon mellom to laboratoriefag. Senere har den skiftet navn til Immunologi og transfusjonsmedisin som uttrykk for økende integrasjon og kontakt med klinisk virksomhet. Utviklingen etter 1980 Transfusjonsmedisinen har fokusert på å dekke behovet for trygge blodprodukter og utføre sikre immunhematologiske undersøkelser. Oppdeling av giverblodet i komponenter ble fra slutten av 1970-årene drevet frem av behovet for faktor VIII-holdig kryopresipitat til behandling av hemofili A-pasienter. Nasjonal...

05.01.2006: Hva har språkrøkt med medisinsk publisering å gjøre? Et dårlig språk tar oppmerksomheten bort fra innholdet, et presist språk løfter innholdet frem. I Tidsskriftet ønsker vi å presentere interessant medisinsk stoff på godt norsk. Medisinen – og språket – har forandret seg svært mye i løpet av Tidsskriftets 125 år. Men kravet til en klar og konsis uttrykksform i spaltene har hele tiden vært det samme. I redaksjonen har man gjennom årene søkt å bevare og videreutvikle et norsk medisinsk fagspråk. Den redaksjonelle bearbeidingen har dessuten vært utført etter visse retningslinjer. Målsettingen er...

05.01.2006: Som andre kirurgiske fag har nevrokirurgien gjennomgått en nesten revolusjonerende utvikling de siste tiår. Den aller viktigste årsaken er utviklingen av databasert radiologi. Fordi sentralnervesystemet ligger så godt gjemt bak røntgentette beinstrukturer i skalle og spinalkanal, var det umulig å fremstille hjerne og ryggmarg med vanlige røntgenteknikker. Derfor fikk utviklingen av CT-teknologien og senere MR større konsekvenser for vårt fag enn for de fleste andre. Plutselig kunne man se hjerne og ryggmarg – og patologiske tilstander i disse – i direkte avbildning, mens de tidligere bare...

05.01.2006: Riktig anvendt er farmakoterapi blant de mest kostnadseffektive strategier vi har i medisinen. På den annen side vet vi at legemiddelbivirkninger tar urovekkende mange liv og påfører mange pasienter store lidelser. At dette regnskapet i størst mulig grad går i pluss er farmakologifagets egentlige eksistensgrunnlag. Vi vil nedenfor gi et innblikk i farmakologiens nære fortid og peke på noen av de utfordringene faget står overfor i tiden fremover. Forskningsmessige utfordringer Basalfarmakologisk forskning har de siste 25 årene i økende grad blitt basert på molekylærbiologiske teknikker og...

05.01.2006: Sjøens betydning for Norge kan vanskelig undervurderes. Norge er et lite land i verden, men på havet har vi vært og er fortsatt en makt av global betydning. Størstedelen av vår velstand er knyttet til virksomhet på, i og under havet. Mesteparten av vår eksport og import går på kjøl. Havet er av nasjonal strategisk betydning. Et utall nordmenn har hatt og har sin karriere knyttet til sjøen. Dødeligheten for denne kategori personell er blant de høyeste i landet. På denne bakgrunn er det forunderlig at sjøfartsmedisinen som fagområde har vært og er meget perifert i norsk medisin. Leter man etter...

05.01.2006: Noen sykdommer skyldes genetiske feil. De bryter ut på gitte tidspunkter og påvirkes ikke av ytre omstendigheter. Men det er et fåtall. De aller fleste sykdommer er et resultat av samspill mellom gener, miljø og tilfeldigheter. De oppstår når personer som er disponert for det, genetisk eller på annen måte, utsettes for spesielle påvirkninger, f.eks. en mikrobe, et kjemisk stoff eller en psykisk belastning. Endringer i menneskets arvemateriale skjer langsomt. Forandringene i sykdomspanoramaet de siste 125 årene skyldes derfor ikke annerledes genetisk disposisjon, men en kombinasjon av endringer...

05.01.2006: Indremedisin er et bærende fag i sykehusstrukturen. Mange pasienter innen andre fag kan behandles elektivt. Det er sjelden tilfellet med indremedisinske pasienter med alvorlige, akutte og ikke sjelden livstruende tilstander. De medisinske avdelinger preges av et stort pasientvolum som nesten overalt utgjøres av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Indremedisin er et modningsfag. De fleste pasienter har diagnoser vi møter gjentatte ganger og derfor lett har oversikt over. Men indremedisinen favner et nesten uoverkommelig spektrum av diagnoser og kliniske tilstander. Det stilles store krav til å kunne...

05.01.2006: Innføring av en ny studieplan for et medisinstudium er et krevende og omfattende arbeid som kan utløse store endringer i utdanningsvirksomheten. Vi har hatt flere slike nyskapninger og revisjoner i norsk medisinsk grunnutdanning. Det nye medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø i 1973 er ett eksempel, men der dreide det seg om en nyetablering av en praksisnær utdanning, ikke en revisjon. Etableringen av en helhetlig utdanning av leger ved Universitetet i Trondheim i 1993 er et liknende eksempel. Der dreide det seg om å etablere en full legeutdanning som omfattet basalfagene i tillegg til den...

05.01.2006: Nevrologi ble tidligere ansett som en diagnostisk spesialitet med få terapeutiske muligheter. Dette er heldigvis ikke lenger korrekt. Faget er i rivende utvikling. Forståelsen av nervesystemets oppbygning, funksjon og plastisitet har økt eksponentielt, vi har fått ny innsikt i patofysiologiske mekanismer, og det er nye muligheter for kurativ og/eller symptomlindrende behandling og nevrorehabilitering. Norges første nevrologiske avdeling ble opprettet ved Rikshospitalet i 1895, med Cristopher Blom Leegaard som avdelingsoverlege og professor. Professoratet var trolig det nest første i klinisk...

05.01.2006: Tidsskrifter og periodiske publikasjoner har vært den viktigste fagformidlingskanal til og mellom leger siden de første vitenskapelige tidsskrifter ble etablert i 1665; Journal de Scavans i Paris og Philosophical Transactions of the Royal Society i London. Tidsskriftenes historie Medisinske tidsskrifter i dagens forstand er et produkt av 1800-tallet. I tråd med medisinens natur den gang var disse tidsskriftene generelle med et bredt faglig siktemål. Den tids leger var stort sett alle generalister med interesse for alle sider av medisinen. Noen av de mest velrenommerte av dagens generelle...

05.01.2006: Flymedisin er et fag som kombinerer kunnskap om yrke, miljø og klinisk medisin. Andre elementer i flymedisinen er helseforebyggende tiltak og menneskets fysiologiske og psykologiske reaksjoner under flyging. Kunnskapen om disse forhold brukes til å sikre god helse hos flygere og personell i luftfarten slik at flyging blir trygt. Luftfarten har tiltrukket seg betydelig medisinsk interesse helt siden den franske legen Pilâtre de Rozier foretok den første flygingen med varmluftsballong i 1783. Problemer med oksygenmangel i høyden, inklusive flere dødsfall, førte til den første oppstigningen med...

05.01.2006: I Norge ble thoraxkirurgi egen spesialitet i 1950. Først i 1981 ble en felles forening for thorax- og karkirurgi dannet, og i 1986 ble Norsk Thoraxkirurgisk Forening etablert. Ikke-kardial thoraxkirurgi inkluderer sykdommer i lunge, pleura, mediastinum og brystvegg og omfatter ca. 1 500 operasjoner/år. I 2004 ble det utført 5 400 hjerteoperasjoner i Norge (1). Lungekirurgi Radikal kirurgi er den beste behandling ved lungekreft dersom sykdommen ikke er i et for avansert stadium. Mens behandlingen av andre kreftsykdommer har bedret seg betydelig de siste 50 år, er prognosen for lungekreft...

05.01.2006: Våre forestillinger om sykdom og våre forventninger til helse oppstår i krysningspunktet mellom molekyler, tanker, følelser og verdier. Når vi skuer inn i fremtidsrommet, ser vi at molekylærbiologisk teknologi vil få økt betydning i helsevesenet. Vi ser muligheter for ny behandling og presymptomatisk testing av genetiske tilstander. Vil morgendagens medisin preges av medikalisering, risikojakt og sykeliggjøring? Tidens sykdommer er tidens sjel Jens Bjørneboe ( 1) Det er stor variasjon i hvilke tilstander folk betegner som sykdom (2). I medisinen er sykdom ofte definert som et avvik fra en norm...

05.01.2006: En gang i 1960-årene ble det bestemt at epidemiske sykdommer ikke lenger skulle være en medisinsk spesialitet, og epidemiavdelingene ble nedlagt. På grunn av økende kompleksitet av infeksjonsmedisinsk diagnostikk og behandling etter endringer i infeksjonspanoramaet, importsykdommer, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens og resistensutvikling overfor antimikrobielle midler ble infeksjonssykdommer som grenspesialitet under indremedisin opprettet i 1979. I 1981 (ved Tidsskriftets 100-årsjubileum) viste undersøkelser at rundt en firedel av pasientene både i allmennpraksis og i...

05.01.2006: Utdanning har preget Legeforeningens faglige aktivitet helt fra stiftelsen i 1886. Foreningens medlemmer utfører et betydelig ubetalt arbeid for å vedlikeholde, kvalitetssikre og videreutvikle det medisinske utdanningssystemet. Legeforeningen har bidratt til at moderne forbedringskunnskap er i ferd med å nå ut i helsetjenesten. Kvalitetsforbedring av medisinsk utdanning og klinisk praksis henger nøye sammen. Denne artikkelen gir en historisk oversikt over Legeforeningens engasjement i legers utdanning og kompetanseutvikling. Utdanning og spesialisering Legenes engasjement i utdanningsspørsmål...

05.01.2006: Nevroradiologi omhandler bildediagnostikk av og bildeveiledet intervensjon i sentralnervesystemet. Pasientene er i alle aldersgrupper, og flere av sykdommene er kroniske. Kunnskap om barnenevroradiologi er vesentlig for forståelsen av mange lidelser hos voksne. De viktigste bildediagnostiske hjelpemidlene (modalitetene) er CT, MR og angiografi, i tillegg til vanlig røntgen, myelografi, ultralyd, scintigrafi og positronemisjonstomografi (PET). Faget er en naturlig subspesialisering fra generell radiologi, med bakgrunn i behovet for oppbygging av kompetanse om og utvikling av høyspesialiserte...

05.01.2006: «… om morgenen havde han bedet sin Hustru spille Mozarts Rekviem og taget Afsked med sin Familie. Obduktionen foretoges 6 Timer efter Døden …» (1) Sitatet er hentet fra åpningsartikkelen i det nye Tidsskrift for praktisk Medicin i 1881. Her finner vi en omfattende beskrivelse av fiolinisten Ole Bulls (1810 – 80) sykdom og død. Behandlingen, som dels hadde vært i tråd med humoralpatologiske teorier – dietetisk, uttømmende, dempende og opplivende – var nytteløs. 17. august 1880 døde pasienten av cancer ventriculi. Hva var hensikten med å åpne et nytt medisinsk tidsskrift med en legeberetning om...

05.01.2006: Er du halt, kan du ride, Handlaus gjæte, Er du dauv, kan du duga i strid. Blind er betre Enn brend å vera Daud mun ein lita duga Utdraget er fra Håvamål og står som et mantra for Ullevåls avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, materialisert i en mosaikk laget av Carl Nesjar og gitt av skipsreder Klaveness. Verset er et presist uttrykk for rehabiliteringens idé: mestring fremfor dysfunksjon og tap. Frem mot 1980 hadde to medisinske spesialiteter gjort krav på den samme ideen, men etter hvert forstått at de var best tjent med å slå sine pjalter sammen. Attføringsmedisin, eller klinisk...

05.01.2006: Trygdemedisinen i Norge gjenspeiler utviklingen av velferdsstaten. Bismarcks invalide- og pensjonslov av 1889 innførte et viktig prinsipp – innvilgelse av uførepensjon krever at nedsatt inntektsevne skal være forårsaket av «sykdom, skade eller lyte». Den norske uføreloven av 1960 var basert på dette prinsippet. Etter en langvarig sosialmedisinsk debatt ble det i den offentlige utredningen Folketrygdens uførebegrep imidlertid foreslått å sløyfe kravet. Disse radikale tankene ble støttet av Broch i Tidsskriftets 100-årsjubileumsnummer i 1981. Det er arbeidsevne og arbeidssituasjon som bør...

05.01.2006: Vi tror at det i de kommende år vil finne sted to vesentlige forandringer på legemiddelfeltet. For det første vil det bli en betydelig omlegging av legemiddelforvaltningen i Norge, med et styrket medisinsk fagmiljø hos Statens legemiddelverk. For det andre vil økt forståelse av farmakogenetikk og molekylærbiologi gjøre skreddersydd medikamentell behandling til virkelighet. Frem til insulinet kom i 1921 var diabetes en dødelig sykdom. Penicillinet kom i 1928 og var ikke allment tilgjengelig før mot slutten av 1940-årene. Det er svært annerledes å ha et høyfebrilt barn i dag enn det var for 60...

05.01.2006: Feltet har vært preget av rask teknologisk utvikling, bedre behandlingsmuligheter og faglig ekspansjon. I 1960-årene var det lite annet en pleie og omsorg man kunne tilby svært premature barn og alvorlig syke nyfødte. Omkring 1970 hadde man på Rikshospitalet så vidt begynt å respiratorbehandle alvorlig syke nyfødte, men fortsatt døde 65 – 75 % av dem med fødselsvekt ≤ 1 000 g. Hvor var vi for 25 år siden? I slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene var det imidlertid en rivende utvikling. Moderne kuvøser gav et bedre miljø for nyfødte i forhold til varme- og væsketap, bedre nåler og...