Turnus – en del av utdanningen
En spørreundersøkelse i 1999 om potensielle turnusårsverk viser at det er mulig å få 642 årsverk i sykehus og 352 årsverk i kommunehelsetjenesten. Forutsetningen for dette er full kompensasjon av alle utgifter og oppfylling av kravene i målbeskrivelsen.
– Kapasitetsproblemene knyttet til turnustjenesten kan løses på flere måter. Flerdelt turnustjeneste er en mulighet, men erfaringene med dette er så langt i hvert fall ikke bare gode, sa Bakke.
En annen løsning kan være å foreta en prioritering av turnusleger avhengig av studiested.
– Det er ikke uten videre klart at man kan opprettholde målsettingen om at norsk ungdom som studerer medisin i utlandet, enten i norske programmer eller støttet av staten gjennom gebyrstipendier, skal stilles likt med dem som studerer i Norge, understreket han.
Presidenten karakteriserte den nye turnusforskriften som ikke tilfredsstillende. Legeforeningen mener at alle studenter må ha rett til turnusplass og at turnustjenesten bør defineres som en del av utdanningen. Han trakk også frem at seks måneders ventetid må fylles med faglig innhold, og han reiste også spørsmål om hvordan den økonomiske siden vil bli ivaretatt.
– Det bør ikke utdannes flere leger enn det er kapasitet til å gi utdanning, turnustjeneste og spesialistutdanning, av høy kvalitet. Kostnadene ved å utdanne for mange leger er myndighetenes ansvar og problem, sa han.
Han etterlyste også evaluering av turnustjenesten fra myndighetenes side. Legeforeningen har tilbudt seg å gjennomføre et opplegg, lik det vi har for spesialistkandidatene. – Responsen fra myndighetenes side har vært dårlig, sa Bakke.