Annonseregler for leger følges ikke

Norge verst i Norden

I Norge utgjør annonsereglene kapittel III i Etiske regler for leger (se ramme). Annonsering av medisinsk virksomhet har både økt og endret karakter de siste årene. Det er innen kosmetisk kirurgi de mest kontroversielle annonsene finnes. De norske reklamereglene sier at annonser for legevirksomhet bare kan inneholde opplysninger om lokalisering, åpningstid og administrasjon, praksistype, spesialitet og tittel, diagnostiske og terapeutiske metoder og priser. Likevel heter det i en annonse at «Medfødte karaktertrekk kan … oppleves så plagsomme at man ikke trives med sitt eget speilbilde». «Synes du at brystene dine er for små, er det du som bestemmer om du vil gjøre noe med det,» som det står i en annen annonse, kan heller ikke sies å være en type informasjon som dekkes av reglene.

Omfanget av legeannonsering avspeiles blant annet i Telefonkatalogens Gule Sider. I 2000-utgaven for Oslo finnes 40 sider under oppslagsordet leger (fig 1). Av de langt over 100 små og store rammeannonsene som finnes på disse sidene, er det over en tredel som mangler navn på ansvarlig lege til tross for at slik navngiving er et eksplisitt krav i reklamereglene. Et viktig poeng i den forbindelse er at det nettopp er denne navngitte, eller altså ofte anonyme, legen som er ansvarlig for at de etiske regler for annonsering følges.

– Regelverket vårt er modent for revisjon, sier Reidun Førde, leder av Rådet for legeetikk, i en kommentar. – Leger som bryter reglene risikerer i liten grad sanksjoner. Det arbeides imidlertid med nye retningslinjer og plastikkirurgene ønsker endatil å lage sine egne regler, sier Førde.

Rapportene fra de andre nordiske landene tyder på at reklameaktiviteten for legetjenester er mindre der. Norge har den mest liberale reklamepraksis, mens Island sannsynligvis har Nordens strengeste reklameregler for leger. Islandske leger har kun anledning til å annonsere sin virksomhet når de etablerer praksis og når de flytter.