Arbeidsmiljøloven
Hun trakk særlig frem arbeidsmiljøloven
§ 55 A hvor regjeringen har foreslått å pålegge arbeidsgiver opplysningsplikt om hvordan en søker er vurdert i en ansettelsesprosess (se ramme).
– Uten en slik endring, vil ikke en arbeidsgiver ha plikt til å opplyse dette, sa Ramin-Osmundsen. En arbeidssøker vil da stå svært svakt ved en eventuell rettssak. – For det andre må det innføres en delt bevisbyrde i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver må sannsynliggjøre at en ikke-ansettelse ikke skyldes personlige forhold, sa hun. I dag er det nok for en arbeidsgiver å gjemme seg bak begrepet personlige egenskaper når vedkommende ikke vil ansette en person.
Hun mente at det er usunt for et samfunn å ha et system som gir muligheter for forskjellsbehandling. Hun understreket at det er helt avgjørende å styrke arbeidsmiljøloven § 55 A gjennom å innføre en reell sanksjonsmulighet, nemlig å sikre den som blir forbigått en mulighet for kompensasjon.
– Det er vesentlig at erstatningsansvaret er objektivt og ikke koblet til et krav om skyld, sa hun.
Ramin-Osmundsen viste til at det i dag er tilsvarende ordninger for å hindre diskriminering av kvinner i likestillingsloven og i arbeidsmiljøloven om funksjonshemmede.
– EU-direktiver hjemler også slike bestemmelser om likebehandling i arbeidslivet, sa hun, og fremholdt at Akademikerne kan være pådrivere i å få forslaget gjennom i Stortinget.
– Loven må på plass, samt økt innsats med holdningsskapende arbeid, oppmerksomhet fra mediene og aktivt lokalt arbeid er blant de tingene som skal til for at vi kan få slutt på diskriminering i arbeidslivet, sa Manuela Ramin-Osmundsen.