Vanskelig EU-direktiv
Et direktiv om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser utstedt av EU-parlamentet og rådet i 1998, skaper forvirring om EUs holdning til patent på menneskelige gener (1). I en del av dette patentdirektivet heter det at gener, en sekvens eller en delsekvens av et gen ikke skal kunne utgjøre en patentbar oppfinnelse, mens det i en annen del av direktivet åpnes nettopp for dette. Direktivet trådte i kraft da det ble utstedt i juni 1998 og skal innen utgangen av juli 2000 være implementert i EU-landenes lovgivning. Det er ennå ikke avgjort om Norge vil gå inn for at patentdirektivet også blir en del av EØS-avtalen. Den norske lægeforening har i likhet med sine søsterorganisasjoner i Europa engasjert seg sterkt mot muligheten for å ta patent på liv.
Livsviktig kunnskap i hendene på få
– Det er avgjørende at vitenskapelig forskning kan bli utført uten å bli hindret av kommersielle interesser, sier Harry Martin Svabø, generalsekretær i Legeforeningen. Dersom det åpnes for å ta patent på menneskelige gener, frykter Legeforeningen at forskningsresultater av betydning for hele menneskeheten blir behandlet som topp hemmelig. Åpenhet kan bety tap av fremtidige inntekter. Frykt for å bli pålagt store lisensavgifter kan hindre forskere i å gjennomføre og avslutte forskningsopplegg. Flere store firmaer driver allerede et intenst kappløp om å være i frontlinjen på området.
– Enkelte forskere kan bli sittende med monopol på livsviktig kunnskap, frykter Svabø. Monopolsituasjonen gjør at en forsker eller forskningsinstitusjon kan bestemme både pris og tilgjengelighet til helsetjenester.
Det vil være sterkt betenkelig at våre gener blir sett på som enkeltpersoners eiendom og ikke samfunnets fellesarv, mener Legeforeningen.