Om suspensjon av fastlegeordningen
Vilkår for suspensjon og virkning av suspensjon er i liten grad omtalt i proposisjonen. Suspensjon vil særlig være aktuelt der kommunen ikke har tilstrekkelig antall leger. Antall leger henger imidlertid nært sammen med kommunens planlegging og tiltak for rekruttering av leger (punkt 3).
Virkningen av suspensjon er at de særskilte rettigheter og plikter som ligger i fastlegeordningen settes til side. Det må være et mål å hindre at resultatet av suspensjonen innebærer en utgiftsreduksjon og dermed en økonomisk premiering av kommunen, noe som i så fall vil undergrave målet om en nasjonal reform som skal ivareta befolkningen uavhengig av bosted. Helt sentralt blir da hvilke forpliktelser, herunder betalingsordninger, som inntrer ved suspensjon.
Etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 vil pasienter uavhengig av suspensjon ha rett til nødvendig helsehjelp. Dette må også gjelde tilgang på allmennlegetjenester.
I proposisjonen er det ikke foreslått betalingsordninger over folketrygden ved suspensjon. Trygderefusjon er knyttet til fastlegeavtalen. Departementet forutsetter ved dette at fastlegeavtalen opprettholdes ved suspensjon, og at denne fortsetter å utløse trygderefusjon.
Legeforeningen mener dette er en utilstrekkelig regulering av to grunner. For det første er det usikkert om utbetaling fra folketrygdloven kan kreves på bakgrunn av fastlegeavtalen når fastlegeordningen med dens reguleringer er satt til side. Betalingsordninger over folketrygden må som kjent lovhjemles. At suspensjon innebærer at kommunens plikter og rettigheter i fastlegeordningen ikke kan gjøres gjeldende, vil også innebære at legens forpliktelser i fastlegeordningen (etter fastlegeavtalen) suspenderes. Hvis denne samtidig skal hjemle betalingsordningen ved suspensjon, vil det derfor skape uklarheter. Uavhengig av ovennevnte vurdering, vil en binding av trygderefusjon til fastlegeavtalen innebære manglende fleksibilitet i en unntakstilstand. Det er først og fremst kommunenes innbyggere som i så fall påføres ulempene ved suspensjon, ved dårligere tilgjengelighet til allmennleger og høyere kostnad til legehjelp, dersom ordningen suspenderes på grunn av mangel på fastleger. Legeforeningen foreslår derfor at det i folketrygdloven § 5-4 inntas en særskilt bestemmelse som løser spørsmålet om trygderefusjon i forbindelse med suspensjon. Legeforeningen kan bidra med forslag til lovtekst på dette punkt.