Sentralstyret har avviklet sitt årlige arbeidsmøte med etterfølgende samling av alle lederne for fylkesavdelingeneog yrkesforeningene. I disse møtene trekkes retningslinjene for det fremtidige arbeidet opp. Det er fire områder som isærlig grad krever vår oppmerksomhet:
- Spesialistutdanning, stillingsstruktur og legefordeling
- Det kommende lønnsoppgjøret
- Fastlegeordningen
Det nye nasjonale rådet for spesialistutdanning er ennå ikke oppnevnt. Vi har brakt i erfaring at regjeringen menerdet nye rådet skal være rådgivende overfor Sosial- og helsedepartementet i alle spørsmål om gjennomføring av ogkvaliteten i spesialistutdanningen. I forbindelse med dette arbeidet har både Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommunesagt opp både legefordelingsavtalen og stillingsstrukturavtalen. Den sistnevnte parten har gitt klart uttrykk for at deønsker et helt fritt legemarked, Kommunenes Sentralforbund ønsker derimot statlig styring uten medvirkning fraLegeforeningen. Legeforeningen står fast ved sitt standpunkt om at ordninger som begrenser den enkelte legesrettigheter ved ansettelser og mulighet for fritt å velge arbeidssted, forutsetter Legeforeningens innflytelse gjennomet avtaleverk. Det er imidlertid helt klart at både stillingsstrukturavtalen og legefordelingsavtalen inntil videreskal etterleves av alle parter.
Akademikernes formelle plass i det kommende lønnsoppgjøret er ennå ikke avklart. På statssiden avventes i skrivendestund arbeidsrettens avgjørelse. På kommunesektoren vil Akademikernes medlemsorganisasjoner komme til bordet uavhengigav hva Akademikernes Fellesorganisasjon måtte mene om dette. Legeforeningen utarbeider nå de krav som skal fremmesgjennom Akademikerne i begge sektorer. Det synes som om alle parter er forberedt på et vanskelig oppgjør med hard kampom rammens størrelse og oppgjørets innretning. Etter- og videreutdanningsreformen kan lett komme til å forkludreoppgjøret ytterligere, spesielt i offentlig sektor. At noen i denne situasjonen ser seg tjent med å skape ytterligereproblemer i et forsøk på å holde Akademikerne unna forhandlingsbordet, er mer enn underlig.
Særavtalene inngås direkte mellom Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonene og betinger vanligvis at det ogsåinngås en hovedtariffavtale. Alle yrkesforeningene er kommet med sine innspill, og lønnsutvalget vil noe senere gi sineråd til sentralstyret om hvilke krav som skal fremmes og hvordan særavtalene skal håndteres.
Konvertering av avtaleløs spesialistpraksis følger stort sett den oppsatte kjøreplanen. Alle fylker unntatt Oslo harnå sendt inn sine planer til Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur (ULS), som har uttalerett før departementettreffer sine avgjørelser. Som ventet varierer fylkenes innstilling fra det meget positive til det ikketilfredsstillende. Et nødvendig ledd i konverteringsprosessen har vært å få en ny rammeavtale for privatspesialistpraksis med avtale. Denne avtalen er nå på plass og skal danne grunnlaget for de individuelle avtalene somskal inngås. Mange som har sett avtalen mener at den er lite tilfredsstillende sett fra legenes synspunkt.Legeforeningen vil utarbeide en veiledning til avtalen, og fylkenes avdelingstillitsvalgte for PrivatpraktiserendeSpesialisters Landsforening vil bli innkalt til kurs. Vi vil på det sterkeste fraråde enkeltmedlemmer som eventuelt fåret tilbud å inngå driftsavtale uten først å kontakte sin tillitsvalgte.
Fastlegeprosjektet utvikles nå av en stor arbeidsgruppe i Sosial- og helsedepartementet i nært samarbeid medLegeforeningen og Kommunenes Sentralforbund. Som et ledd i arbeidet er det nedsatt seks partssammensatte arbeidsgruppersom skal belyse hvert sitt hovedtema: Offentlig legearbeid, listeføring, turnuslegeordningen, legevakt/øyeblikkelighjelp, utkant- og småkommuneproblematikk og fastlegeordning for den samiske befolkningen. Samtidig foregår det etarbeid for å klargjøre hvordan lover, forskrifter og avtaler skal brukes for å organisere en eventuell fastlegeordning.I alt er mer enn 20 av våre tillitsvalgte sterkt involvert i dette arbeidet som koordineres av sentralstyret. Først nårdisse deloppgavene er fullført kan arbeidet med å gi reformen innhold begynne for alvor.
Hans Petter Aarseth
president