Legeforeningen har vært utsatt for sterk negativ medieomtale og mye kritikk fra politisk hold "fordi vi med vårsteile holdning hindrer at kreftsyke får behandling". Alle som kjenner Legeforeningen og hva dens medlemmer står for,vil vite at denne kritikken, forsiktig sagt, er urimelig. Slik saken om utenlandske leger til Radiumhospitalet har værtpresentert for offentligheten, kan jeg likevel ha forståelse for de reaksjoner vi har vært vitne til.
De faktiske forhold vedrørende det å opprette stillinger ved Radiumhospitalet øremerket for utenlandske leger, erimidlertid vesentlig mer nyansert.
Så snart ideen dukket opp i revidert nasjonalbudsjett for 1997, skrev Legeforeningen til Sosial- oghelsedepartementet og pekte på at opprettelse av og ansettelser i stillinger på denne måten ville være i strid med enlang rekke avtaler og forutsetninger. Et enstemmig Utvalg for legefordeling og stillingsstruktur (ULS), inklusivestatens representanter, hadde dessuten avvist søknaden om disse stillingene med den begrunnelse at utvalget ikke haddekompetanse til å behandle saken. Utvalget meddelte søkeren, det vil si staten, at partene i avtalen måtte håndtere enslik sak. Staten tok ikke dette spørsmålet opp med partene, men skrev i brev til legefordelingsutvalget i mars 1997 atdepartementet hadde kommet til den konklusjon at stillingene kunne opprettes uten hensyn til legefordelingsavtalen.Partene i avtalen ble ikke orientert om statens syn. Tatt i betraktning av at legefordelingsavtalen også omfatterhvordan uenighet om forståelse av avtalen skal håndteres, er en slik ensidig opptreden fra den ene avtalepartens sideganske oppsiktsvekkende.
Fremdeles ukjent med statens syn skrev Legeforeningen i august 1997 til arbeidsgiversiden i staten ved Planleggings-og samordningsdepartementet og bad om et snarlig møte for å avklare situasjonen. Siden har vi flere ganger muntligoverfor forskjellige instanser i staten purret på et svar på dette brevet. Vi må altså konstatere at Legeforeningengjennom flere måneder har rettet flere skriftlige og muntlige henvendelser til staten for å finne en løsning på etvanskelig problem.
Situasjonen tilspisset seg 7. oktober ved at det ble fremsatt en påstand i Aftenposten om at Legeforeningen med sinsteile holdning hadde direkte ansvar for at kreftpasienter ikke fikk livreddende behandling. Grunnlaget for detteoppslaget var feil. Det er senere blitt dokumentert at den reduserte kapasiteten til strålebehandling skyldes mangel påstråleterapeuter, ikke mangel på leger. Ifølge Legeforeningens tillitsvalgte ved sykehuset er det også helt galt atnoen pasient ved Radiumhospitalet er blitt hindret livreddende behandling på grunn av legemangel.
De siste ukene har vi sett at Statens helsetilsyn er svært kritisk til regionsykehusenes kapasitet til å drivekreftbehandling. Det kommer mer og mer av at det i altfor liten grad er satset på utdanning av spesialister ogoppbygging av tilstrekkelig kapasitet for å ta hånd om et økende antall kreftpasienter. Dette har Legeforeningen påpekti lang tid. Legeforeningen er derfor glad for at politikerne nå ser at det må tas et krafttak, og vi utfordrerregionsykehusene til å komme med innspill om hvordan de kan utnytte sin utdanningskapasitet optimalt i tidenfremover.
Det tar tid å utdanne nye spesialister, kreftpasientene har ikke tid til å vente. Det er derfor en selvfølge fraLegeforeningens ståsted at man i en slik situasjon gjør alt man kan for å rekruttere spesialister fra utlandet.Legeforeningen er derfor meget glad for at helseminister Dagfinn Høybråten har funnet frem til løsninger som gjør atRadiumhospitalet kan få ansette de utenlandske spesialistene som Stortinget har bestemt, men at stillinger lyses ut påvanlig måte.
Legeforeningen vil på sin side i en løpende diskusjon med partene i legefordelingsavtalen ta opp spørsmål om hvordanavtalen skal forstås og brukes. Fortsatt er vårt syn at legefordelingsavtalen er det beste midlet samfunnet kan anvendefor å oppnå en bedre geografisk fordeling av leger. Fremdeles forutsetter dette at alle parter forholder seg korrekttil avtalen.
Hans Petter Aarseth
president