Artikkel
Sammendrag
Pasienter som lider av selvpåførte hudlidelser, søker allmennleger eller hudleger med sine somatiske symptomer tiltross for psykiske primærårsaker. De er i høy grad sårbare og hjelpetrengende. Det er vanskelig å oppnå meningsfylteterapeutiske allianser med denne pasientgruppen, og de er oftest avvisende til psykiatrisk hjelp. Det gis en oversiktover seks kliniske psykokutane syndromer illustrert med to kasuistikker. Kliniske trekk, behandling og prognosedrøftes. De underliggende psykologiske sårbarhetsfaktorer kan finnes innenfor et spektrum som spenner frasituasjonsbetinget frustrasjon (helst hos barn og yngre) med god prognose, til å være uttrykk forpersonlighetsforstyrrelser eller alvorlige sinnslidelser, med dårlig prognose og suicidfare. Den største utfordringen imøtet med pasienter med selvpåførte lidelser er å opprette en tillitsbasert pasient-lege-kontakt, som forhindrerytterligere somatisering og kronisitet. Nært samarbeid mellom allmennlege, hudlege og psykiatrisk ekspertise ernødvendig for å kunne tilby konstruktiv hjelp til denne pasientgruppen.