Når dette leses, er vi forhåpentlig på vei inn i sommerstillheten etter et usedvanlig travelt halvår. De erfaringenevi aller kjenner fra helsevesenet, har gjenspeilet seg i helsepolitikken. Sakene har stått i kø og det har værtnødvendig med streng prioritering. Selv om mye er gjort, har alle de ugjorte ting ligget der. Vi har hatt følelsen avat tempoet i prosessen har gått utover kvaliteten. Kjenner noen seg igjen?
Ikke bare Legeforeningen sentralt har vært engasjert, medlemmene har også vist sterkt engasjement. Vi har mottattmange brev fra enkeltmedlemmer og fra grupperinger. Brevene har på en god måte dokumentert hvilket mangfold avinteresser som finnes blant våre medlemmer. De synspunktene som har fremkommet gjennom brevene, er tatt med iprosessen. Mange vil nok likevel føle at deres argumenter ikke har fått gjennomslag. Slik må det være i en stororganisasjon hvor man både skal ivareta gruppens interesser og den enkeltes interesser. Det er likevel viktig atmedlemmenes synspunkter blir gjort til kjenne ved direkte kontakt, eller som vi også har sett mye av i vår, gjennomavisinnlegg. Brevene leses med interesse, men jeg må be om forståelse for at ikke alle brev kan besvares personlig.
De politiske saker som så langt har fått sin avklaring i Stortinget, har i hovedtrekk falt ut på entilfredsstillende måte, både for pasientene og legene. Det er imidlertid ingen grunn til å lene seg tilbake i stolen.Offensivt politisk arbeid må fortsette på alle nivåer hvis vi skal nå våre mål. Noe av arbeidet vil fortsatt skjesentralt, mens andre oppgaver nå må løses i fylkene, kommunene og på den enkelte arbeidsplass. Det kan ikkeunderstrekes sterkt nok hvor viktig et godt tillitsvalgtapparat er også for det politiske arbeid.
Årets lønnsoppgjør, som er et mellomoppgjør, har gitt et resultat som prinsipielt er i tråd med de ønsker vi hadde.Et stort overheng medfører at det som er til fordeling i år, blir begrenset. I kommunesektoren er det imidlertid enikke ubetydelig pott som skal fordeles i lokale forhandlinger i løpet av høsten. Et av ankepunktene mot fjoråretsoppgjør var at det ikke var tilstrekkelige midler til å løfte de unormerte stillingene våre. Også årets lokaleforhandlinger bør derfor fra vår side i hovedsak rettes inn mot avdelingsoverleger, seksjonsoverleger ogkommuneoverleger/kommunelege I. Legeforeningens utmelding av AF har ingen innflytelse på vår rett til å delta i lokaleforhandlinger i kommunesektoren.
I statssektoren er det satt av midler både til sentrale justeringer og lokale forhandlinger. I dette området erforhandlingsretten knyttet til hovedsammenslutningene. Vi kan derfor ikke sette frem krav. Arbeidsgiverne må likevelgjøres kjent med hvilke behov og prioriteringer Legeforeningens medlemmer har. Arbeidsgiveren må kjenne sitt ansvar foralle ansatte, også de som er utenfor en hovedsammenslutning. Vi må derfor forvente at det blir gitt tilbud til våremedlemmer i de lokale forhandlingene.
Også forhandlingene om normaltariffen er blitt avsluttet, på overtid. Resultatet ble slik at vi kunne akseptere det,selv om man selvfølgelig kunne ønsket mer. Det viktigste er imidlertid at vi har fått reelle forhandlinger basert på detradisjonelle prinsipper.
I Oslo kommune har Legeforeningen som kjent hatt en konflikt av prinsipiell viktighet. Det er uakseptabelt for enfagforening ikke å få ivareta medlemmenes interesser gjennom kollektive avtaler. Våre medlemmer i Oslo viste i praksisat samhold gir styrke. Vi har oppnådd å komme til forhandlingsbordet. Alle parter vil vinne på at vi kommer frem til enforståelse med kommunen.
Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle medlemmer, og spesielt de tillitsvalgte, for stort engasjement idet halvåret som ligger bak oss. Vi får nå bruke sommeren til å samle krefter til nye tak.
God sommer!
Hans Petter Aarseth
president