20.11.2002: Ved årsskiftet 2001 ble lov om personvern m.m. fra 1980 erstattet av lov om behandling av personopplysninger, i kortform kalt personopplysningsloven. Det ble samtidig gitt forskrifter til loven. Fra 1.1. 2002 har vi også fått en ny lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger, som tilsvarende skal kalles helseregisterloven. Definisjoner gitt i lovene Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltperson, og behandling omfatter enhver tenkelig bruk av personopplysninger. Alle opplysninger om helseforhold er blant dem som i personopplysningsloven er listet...

20.11.2002: Legens taushetsplikt er en grunnleggende del av yrkesutøvelsen. Dette gjenspeiles i den tydelige regelen om taushetsplikten i helsepersonelloven § 21. Bestemmelsen pålegger helsepersonell en aktiv plikt til å hindre at opplysninger om folks helse kommer andre for øre, øye eller i hende. Hensynene bak regelen er velkjente og fornuftige. Problemstillingen her er «når kan en forsker få innsyn i taushetsbelagte opplysninger uten at regelen om taushetsplikt blir krenket?» Spørsmålet oppstår når noen ønsker å forske i et pasientmateriale og det er mulig å identifisere pasientene. Som regel vil et...

20.11.2002: Helseøkonomi har hovedområdene systemanalyse og nytte-kostnads-analyse . I systemanalyse studerer man virkninger av helsevesenets institusjoner, lovbestemmelser, organisering og incentivstrukturer på ressursutnyttelse og verdiskaping og på fordeling av helsetjenester og helse. Privatisering, egenandeler, fastlegeordning, referansepriser og blåreseptordning er eksempler på temaer i systemanalysen. I nytte-kostnads-analyse studerer man konkrete helsetiltak og undersøker forholdet mellom gevinstene for pasienter og samfunn på den ene side og ressursbruken på den annen (= «nytte-kostnads-brøken»...

10.11.2002: Det er gått over 100 år siden det første kontrollerte kliniske forsøket. I 1898 undersøkte dansken J. Fibiger effekt av serumbehandling ved difteri. Pasienter som ble innlagt den ene dagen, fikk serumbehandling, mens de som ble innlagt neste dag, ikke fikk behandling. Forsøket varte i ett år og omfattet 484 pasienter. Åtte pasienter i behandlingsgruppen døde, mot 30 i den like store kontrollgruppen. Interessen for disse forsøkene skjøt først fart etter den annen verdenskrig, og i 1948 gjennomførte UK Medical Research Council en studie av streptomycinbehandling ved tuberkulose med et...

10.11.2002: Fra de første varsellampene ble tent om en mulig sammenheng mellom maternell rubellainfeksjon i svangerskapet og medfødt katarakt hos barnet og til en effektiv, pålitelig og trygg vaksine mot sykdommen forelå, gikk det rundt 30 år. I løpet av de årene måtte man for det første danne seg en hypotese om en slik mulig sammenheng, noe som var mulig takket være gode deskriptive data. Den mistenkte sammenhengen ble deretter sterkt sannsynliggjort gjennom retrospektive analyser (1). Den endelige bekreftelsen kom i form av prospektive studier som viste at ikke bare hadde mødre som ble rammet av røde...

10.11.2002: 40-åringsundersøkelsene startet i 1985 i Østfold. Alle menn og kvinner i alder 40 – 42 år ble invitert. Programmet omfattet etter hvert alle fylker unntatt Oslo, og i 1993 var alle besøkt en eller flere ganger. Programmet ble avsluttet i 1999 og mer enn 400 000 personer hadde møtt til undersøkelse. Årstall for igangsettelse av undersøkelsene i hvert enkelt fylke og antall personer som ble undersøkt, fremgår av tidligere artikler (1, 2). Formålet med denne er å gjøre 40-åringsundersøkelsene kjent og beskrive hvordan forskere kan få tilgang til data for forskningsformål. Grunnlag En undersøkelse...

30.10.2002: I løpet av 35 års drift har Medisinsk fødselsregister utviklet seg til å bli en sentral institusjon i norsk epidemiologi. Registerets formål, slik det fremgår av statutter fastsatt av Helsedirektoratet (nå Statens helsetilsyn) (1984) og forskrift for Medisinsk fødselsregister (2001), er å levere informasjon som er nødvendig for å: Overvåke helseforholdene blant gravide og nyfødte, herunder medfødte misdannelser Overvåke helsetjenestetilbudet for gravide og nyfødte ved hjelp av utvalgte indikatorer Utvikle normer, standarder og retningslinjer for helsetjenesten på området Fremskaffe kunnskap om...

30.10.2002: Det sentrale folkeregister er hjemlet i lov om folkeregistrering av 16. september fra 1970. Fagansvaret er lagt til Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folkeregistrering. 1. oktober 1964 ble det opprettet et sentralt folkeregister, som følge av vedtaket om innføring av et system med fødselsnummer som identifikasjonsbegrep. Ved etableringen tok man utgangspunkt i folketellingen fra 1960. Alle personer som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet, personer som ble født etter folketellingen og alle norske statsborgere som var innvandret etter folketellingen, ble tildelt fødselsnummer...

30.10.2002: Den offentlige registrering av dødsfall i Norge går tilbake til 1685, da sokneprestene ble pålagt å føre oversikt over fødsler, vigsler og dødsfall som de fikk kjennskap til (1, 2). På 1700-tallet ble kirkebøkene tatt i bruk som grunnlag for norsk befolkningsstatistikk, og den offisielle statistikk over dødsfall i Norge ble påbegynt i 1801 (1, 3). Dødsårsaksstatistikken, som går tilbake til 1853, bygde på legenes innberetninger og ble publisert i Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge . Fra 1859 utkom serien i Norges offisielle statistikk (NOS), og i 1925 overtok Det...

20.10.2002: En forskningsidé kan oppstå på ulikt vis. Det kan starte med en eller flere kliniske observasjoner, ved erfaringsutveksling med kolleger eller ved assosiasjoner basert på lesning av vitenskapelig litteratur. En forskningsidé skal gjerne modnes over tid, kastes noe frem og tilbake og gjerne utveksles med kolleger eller andre kontaktpersoner. La oss si at man har kommet frem til et spennende spørsmål som man gjerne skulle finne svar på. For å komme frem til svaret må det tas en del beslutninger. Hvilke observasjoner av virkeligheten må til? Hvordan skal vi komme i posisjon til å foreta de...

20.10.2002: Det medisinske fagfeltet ønsker å forankre sin praksis i vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsutviklingen krever relevans, troverdighet og overførbarhet. Vi trenger et bredt repertoar av erkjennelsesperspektiver og forskningsmetoder for å utforske og dokumentere ulike sider av den medisinske virkeligheten. Det handler om liv og død, mening og lidelse, interaksjoner og prosesser – fenomener som stiller vårt tradisjonelle faglige erkjennelsesgrunnlag overfor store utfordringer (1). Vil vi betrakte sykdom og helse som dynamiske prosesser i den levende menneskekroppen, trenger vi ikke bare...

20.10.2002: Kvalitative metoder har i de senere år fått økende oppmerksomhet innen medisinsk forskning (1, 2) og later til å være i vekst (3 – 8). I samfunnsvitenskapelig sammenheng har «metode» minst tre betydninger: For det første viser «metode» til undersøkelsens epistemologi, dvs. til et sett av antakelser om hvordan kunnskap produseres. For det andre indikerer «metode» en strategisk tilnærming til det å akkumulere data, dvs. en systematisk begrunnelse for at forskningsprosessens innretning kan besvare de spørsmål den undersøker. For det tredje viser «metode» til teknikker for innsamling og generering...