14.12.2020: De engelske begrepene mortality displacement og harvesting effect kan enkelt oversettes med dødelighetsforskyvning og høstingseffekt på norsk. Vi mener at dødelighetsforskyvning er det beste alternativet. Våren 2020 ble det rapportert om flere dødsfall enn vanlig i mange land, blant annet USA, Belgia og Brasil (1). Begrepet overdødelighet brukes gjerne om observasjonen at flere mennesker enn forventet dør i en gitt tidsperiode (2). Under koronavirusepidemien er særlig eldre personer blitt rammet (3). Noen epidemiologier mener overdødeligheten skyldes et fenomen kalt mortality displacement...

14.12.2020: Første beredskapsmøte med helse, politi, brann, utdanning og kommuneledelsen. LIS1 må delta. Det er kun ett punkt på agendaen: korona. Ingen i rommet har håndtert noe liknende tidligere. I hvert fall ikke den ferske turnuslegen. 26. februar Vi sitter på et hotellrom i Trondheim og venter på hurtigruten. Den skal ta oss til Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark. 71 grader nord. To timer unna all annen sivilisasjon. Seks måneder som LIS1 er i vente. På nyhetene kommer beskjeden om at det er påvist korona i Norge. Er vi forberedt? 2. mars Første arbeidsdag noensinne på fastlegekontor...

14.12.2020: Alle mennesker, overalt, i all overskuelig framtid, rammes av global oppvarming. Helsepersonell har mange muligheter til å handle for å hindre helseskader. Gjennomsnittstemperaturen i verden har økt med 1 °C siden førindustriell tid (1). Klimaendringene påvirker allerede helse. Ekstrem hete, flom, storm og skogbranner har alle økt kraftig på 2000-tallet (2). Globalt ble 200 millioner flere eldre utsatt for hetebølger i 2018 sammenliknet med 1986–2005. Eksponering for skogbrann har økt i 77 % av verdens land. Nedbørsrelaterte naturkatastrofer har økt i Asia, Afrika og på de amerikanske...

14.12.2020: Dødeligheten av covid-19 er ikke konstant. Den vil variere over tid og påvirkes av flere ytre faktorer. Vi opplever bølge nummer to av covid-19 (1). Mye tyder på at den vil opptre annerledes enn den første, med en annen intensitet, lengde og dødelighet. Norge sto seg godt gjennom de krevende vårmånedene i 2020. Sammenliknet med andre nasjoner har vi hatt et lavt smittetrykk med få påviste tilfeller og få dødsfall. Gulseth og medarbeidere presenterer nå i Tidsskriftet en oversikt over dødsfall etter påvist covid-19 i Norge (2). Forfatterne har brukt helseregisterdata og redegjør for antall...

14.12.2020: I Danmark ble flere millioner mink avlivet for å hindre spredning av et mutert koronavirus. Saken understreker koblingen mellom menneskers og dyrs helse. Viruset SARS-CoV-2 gjorde et vertshopp fra dyr til menneske, ble tilpasset mennesker og i stand til å smitte mellom mennesker. I vår urbaniserte og globaliserte verden førte det til covid-19-pandemien. I november besluttet danske myndigheter å avlive 17 millioner mink av hensyn til folkehelsen. I vår hersket det usikkerhet om SARS-CoV-2 kunne smitte husdyr og kjæledyr. Etter hvert ble det vist at kattedyr og ilder kan infiseres, mens andre...

14.12.2020: I en pandemi må vi sikre tilgang til tester, vaksiner og legemidler for alle land og befolkningsgrupper. Dette krever solidaritet og internasjonalt samarbeid. 2020 går snart inn i historiebøkene. Omtrent hundre år etter spanskesyken har året vært preget av covid-19-pandemien, med over 50 millioner rapporterte smittede og nærmere 1,5 millioner døde. Fortsatt har majoriteten av jordas befolkning ved inngangen til 2021 ikke gjennomgått covid-19-infeksjon. En ny virussykdom krever teknologiske mottiltak som tester, legemidler og vaksiner. Etter ebolaepidemien i Vest-Afrika 2014–16 etablerte...

14.12.2020: Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt. Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 har i Norge så langt tatt livet av nesten 400 mennesker og sendt nesten 2 000 på sykehus. Tiltakene mot epidemien har svekket samfunnsøkonomien, ødelagt bedrifter og gjort folk arbeidsløse og ensomme, men de har også reddet oss fra en eksplosiv smittespredning. Selv om faren for en større, nasjonal bølge er liten gjennom vinteren, vil det fortsatt oppstå mange lokale utbrudd, og en høyere forekomst i Oslo-området vil trolig vedvare (1...

11.12.2020: En økning i antall personer med alvorlig lungebetennelse av ukjent årsak ble rapportert fra Wuhan i Kina 31. desember 2019. Et nytt koronavirus, senere kalt SARS-CoV-2, ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020 som årsaken til sykdommen nå kjent som covid-19 (1). Viruset spredte seg raskt, og Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise 30. januar og deretter en pandemi 11. mars 2020 (2). I Norge ble testing for SARS-CoV-2 i begynnelsen forbeholdt nærkontakter av bekreftede tilfeller og personer som kom tilbake fra land med utbredt...

03.12.2020: Det første dødsfallet i Norge som skyldtes covid-19, sykdommen forårsaket av viruset SARS-CoV-2, ble rapportert 12.3.2020. Per 10.6.2020 opplyste Folkehelseinstituttet at det var registrert 239 dødsfall i Norge knyttet til covid-19 i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (1, 2), og samme dag rapporterte Verdens helseorganisasjon over 370 000 dødsfall globalt som kunne tilskrives covid-19-pandemien (1). Flere europeiske land har rapportert høyere dødelighet enn forventet (overdødelighet) under pandemien (2), mens generell dødelighet i befolkningen i Norge frem til juni var normal, også...

30.11.2020: Sosiale forhold påvirker etterlevelse av legemiddelbehandling for hivinfeksjon hos kvinner som bruker heroin i Tanzanias hovedstad. Blant Dar es Salaams 6,7 millioner innbyggere bruker 300 000 personer rusmidler, og hovedstaden er et viktig knutepunkt for omsetting av rusmidler. Over 60 % av kvinner som injiserer rusmidler i Tanzania, lever med hiv. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Social Science & Medicine, ble det foretatt kvalitative intervjuer med 30 kvinner i Dar es Salam som brukte heroin og levde med hiv. Intervjuene ble analysert med databasert teoriutvikling (eng...

12.11.2020: Det finnes ingen enkelt datakilde som viser hvor mange som har diabetes i Norge. Dette er en stor pasientgruppe, der mange også har økt risiko for alvorlig forløp ved covid-19. Gode tall på forekomst er derfor ekstra viktig akkurat nå. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet har fått mye oppmerksomhet (1). I land med få eller ingen data ekstrapoleres resultater fra andre land, men det er ofte vanskelig å forstå hvilke data og beregninger som ligger til grunn for prosjektets anslag. Deres estimerte totale forekomst av diabetes (diagnostisert og udiagnostisert) i alle aldersgrupper i Norge i 2016 var...

09.11.2020: Vinayak K. Prasad Malignant How Bad Policy and Bad Evidence Harm People with Cancer. 304 s, ill. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-1-4214-3763-7 Denne boken handler ikke om kreftbiologi, den handler om kreftpolitikk. Mens det fortsatt gjenstår mye arbeid før vi fullt ut forstår den komplekse biologien og genetikken som ligger bak kreftsykdommer, er politikken rundt forskning, utvikling og godkjenning av kreftlegemidler derimot helt og holdent under menneskelig kontroll. Likevel, argumenterer forfatteren, lider kreftpasienter unødvendig av et ondartet og...

09.11.2020: Vektreduserende kirurgi har blitt et vanlig inngrep ved norske sykehus. Årlig utføres nå i underkant av 3 000 operasjoner, litt under 2 000 i offentlig helsetjeneste og 1 000 i privat helsetjeneste (1). De fleste pasienter oppnår god vektreduksjon og bedring av fedmerelaterte følgesykdommer etter inngrepet (2, 3), og forekomsten av perioperative komplikasjoner er lav (4). Risikoen for plagsomme langtidsbivirkninger og komplikasjoner er imidlertid fortsatt relativt høy (3). Pasienter som mener de har blitt påført en skade etter behandling i helsetjenesten, kan søke om erstatning gjennom Norsk...

09.11.2020: Et ensidig fokus på livsstil kan forsterke sosiale ulikheter i helse. Begrepet livsstil ble først tatt i bruk av den tyske sosiologen Max Weber (1864–1920), som forsket på ulike forbrukergrupper (1). Begrepet besto av to deler. Den første delen var livssjanser (Lebenschancen). Livssjanser betegnet hvor stor mulighet individet hadde til å oppnå sine mål gitt visse faktorer som den enkelte i liten grad kunne påvirke. Disse faktorene var tilgang til ressurser, både materielle (mat, klær og ly) og immaterielle (utdanning og helsevesen). Livssjanser var altså ganske overlappende med det vi i dag...

09.11.2020: Behandlingen må rettes mot samfunnet, ikke det enkelte barnet. Overvekt har de siste 30 årene bredt seg som en epidemi over store deler av verden (1). Prevalensen hos norske barn ligger på 13–18 %, med noe aldersvariasjon (2). Med økende alvorlig overvekt hos barn har man sett en økning i assosierte kardiometabolske tilstander, hormonforstyrrelser og skjelettplager (3). Alvorlig overvekt kan følge med inn i voksen alder og øke risikoen for tidlige komplikasjoner, redusert helse og livskvalitet (4). Psykososiale utfordringer som redusert selvtillit, begrenset sosial omgang, reduserte...

30.10.2020: Sinktilskudd anbefales til barn med akutt diaré i fattige land, men effekten er like god med en lavere dose enn tidligere anbefalt. På verdensbasis er diaré fortsatt en av de vanligste dødsårsakene blant barn, selv om det har vært en markant nedgang av denne typen dødsfall de seneste tiårene. Det er anslått at en halv million barn døde av diaré i 2018. De fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått med adekvat behandling; i første rekke peroral rehydrering. Som behandling av diaré hos barn i lav- og mellominntektsland anbefales det i tillegg å gi sinktilskudd, fordi dette reduserer diaréen...

26.10.2020: Forekomsten av skabb øker, og behandlingen er komplisert og dyr. Mange fastleger og hudleger vil være enig i dette utsagnet: Skabb er blitt et folkehelseproblem. Skabb gir en intens og utbredt kløe som forstyrrer søvn og som over tid påvirker skoleprestasjoner, jobbevne og familieliv. Det er flaut og skambelagt, med sosial isolering som resultat. Tilstanden har potensielt stor negativ påvirkning på livskvalitet, og i tillegg kommer den økonomiske belastningen ved behandlingen. Mitt inntrykk er at helsemyndighetene bagatelliserer fremmarsjen av denne lille midden i befolkningen og konsekvensene...

22.10.2020: Frem til nylig har alle foreldre fått råd om å gi tran til sine spedbarn. Nå anbefales ikke lenger tran i første leveår, men ammede barn trenger fortsatt D-vitamintilskudd. I Norge har vi lang tradisjon for å anbefale tran, som kilde til D-vitamin for barn som blir ammet, og som kilde til omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) for barn som får morsmelkerstatning. I september 2020 ble rådene om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn endret (1). Tidligere i år fikk morsmelkerstatninger et høyere innhold av både D-vitamin og dokosaheksaensyre som følge av endringer i EU-regelverket. Barn som...

22.10.2020: Barns lengdevekst er dårligere jo høyere over havet de bor, helt fra fødselen av. Andelen barn med sviktende lengdevekst (engelsk: stunting) brukes bl.a. for å evaluere befolkningers ernæringsstatus. En fersk studie viser at veksten også påvirkes av hvor høyt over havet barnet bor (1). Studien baserer seg på data fra 133 regionale undersøkelser i 59 lav- og mellominntektsland med nesten en million lengdemålinger av barn og med bosted som varierte fra under havoverflaten og opp til nesten 6 000 meters høyde. Omkring 12 % av jordens befolkning bor mer enn 1 500 moh., og to tredjedeler av disse...

20.10.2020: Matematisk modellering av pandemiforløp har kunnskapsmessige utfordringer og uavklart nytteverdi. Det som gjentar seg – for eksempel utbrudd av sesonginfluensa – lar seg forutsi. Et slikt fenomen kan derfor betegnes som det kjente. Det som ikke er en gjentagelse, og som dermed ikke kan avledes fra det allerede kjente, er det ukjente. Før det ukjente inntrer, har vi ikke noen kriterier for hvordan det vil komme til å uttrykke seg og heller ikke noe språk å formidle det gjennom. Å forutsi det ukjente, er derfor ikke mulig (1). Lungesykdommen som spredte seg i Wuhan i desember 2019 falt inn under...

19.10.2020: Opioider har vært brukt i århundrer som smertestillende legemiddel. De brukes i behandling av sterke akutte smerter, men også ved langvarige smerter. Når det gjelder langvarige smerter, hadde opioidene tidligere først og fremst en plass i behandling av sterke smerter i forbindelse med aktiv kreftsykdom. I tillegg har opioidene en sentral plass i lindrende behandling ved livets slutt (1). For ikke-kreftrelaterte smerter var det frem til 2008 bare pasienter med artrose eller revmatoid artritt som fikk ikke-opioide smertestillende legemidler innenfor blåreseptordningen. I 2008 ble dette endret...

12.10.2020: Adam Kucharski The Rules of Contagion Why Things Spread – And Why They Stop. 352 s, tab, ill. London: Profile Books, 2020. Pris GBP 17 ISBN 978-1-78816-019-3 Adam Kucharski, epidemiologen kjent fra BBC-serien Pandemic, kunne knapt ha truffet bedre på lanseringstidspunktet for sin siste bok. Som de fleste andre i helsefagene har jeg denne våren og sommeren møtt flere spørsmål av typen «ja, hva tror du om det nye viruset da?». Slike spørsmål er det lettere å svare på etter å ha lest denne boka. I The Rules of Contagion gir Kucharski en god oversikt over smittemodellenes historie, oppbygning og...

12.10.2020: Ved traumatiske amputasjonsskader kan gjenværende metallfragmenter være et problem, viser ny studie. Innkapslede metallfragmenter etter krigsskader fjernes ofte ikke, ettersom de anses som harmløse. Nye studier tyder imidlertid på at rester etter eksplosiver kan føre til fremmedlegemereaksjon, toksiske skader og kreftutvikling (1). En ny, palestinsk-norsk studie har beskrevet forløpet etter traumatiske amputasjoner (2). Studien omfattet 254 pasienter fra Gaza som hadde gjennomgått traumatiske ekstremitetsamputasjoner i perioden 2006–16, hvorav 94 var blitt henvist til spesialisthelsetjeneste...

12.10.2020: Legemiddelet hydroksyurea er trygt og effektivt for barn med sigdcellesykdom, men mange bør få høyere dose enn det praksis har vært hittil. Ved sigdcellesykdom får erytrocyttene en kantete, halvmånelignende form. De sprekker lett, hvilket gir hemolytisk anemi, og de klumper seg lett sammen, hvilket gir vasookklusjon og dermed organskade. Mutasjonen som gir sykdommen, sitter i genet for adult hemoglobin (HbA), mens det føtale hemoglobinet (HbF) er normalt. Behandling med hydroksyurea (også kjent som hydroksykarbamid) stimulerer til dannelse av mer føtalt hemoglobin, og reduserer derfor...

02.10.2020: Togulykker, store branner eller terrorangrep kan føre til at det er mange skadde pasienter samtidig. Hvilke pasienter skal behandles først når ressursknapphet gjør at vi må velge? Helsedirektoratet ga i august 2020 ut revidert Nasjonal veileder for masseskadetriage, med faglig grunnlag utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (1, 2). Kjernen i systemet er et flytskjema for undersøkelse av pasientens vitale funksjoner (luftveier, respirasjon, sirkulasjon og bevissthet) og skader. Funnene leder til en kategorisering av hastegrad, som gir grunnlag for prioritering av...

25.09.2020: I 78 forskningsartikler ble det engelskspråklige navnet for St. Olavs hospital skrevet på 13 ulike måter. Det offisielle navnet ble ikke brukt i det hele tatt. Navnet på St. Olavs hospital ble diskutert i Tidsskriftets språkspalte i 2017 (1, 2). Kort tid etter fattet sykehusledelsen vedtak om at ordet hospital fra da av skulle skrives med liten – og ikke stor – h, i tråd med vanlig normert skrivemåte. Det fulle navnet er St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim (3). På engelsk er den offisielle skrivemåten St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital (3). Første ledd er...

22.09.2020: De nye vedtakene innenfor bioteknologiloven krever implementering av nytt lovverk i helsesystemet. Leger bør gripe anledningen til å reflektere over egne holdninger og kommunikasjon med pasientene og hverandre. Bioteknologiloven ble liberalisert i mai (1). Det har vært en langdryg og komplisert prosess, der teknologiske og medisinske muligheter, juss og etikk skulle veves sammen i politiske beslutninger. Resultatet er kjent: Det er nå vedtatt at assistert befruktning til enslige, eggdonasjon, tilbud om non-invasiv prenatal test (NIPT) og tidlig ultralyd er lov i Norge. Dette ble diskutert i...

17.09.2020: Halvparten av verdens flyktninger er barn. «Norge trenger flere barn», sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale i 2018 (1). På Lesvos sover nyfødte på gata, og det er flere mennesker på flukt i verden i dag enn det var under annen verdenskrig. Nærmere 80 millioner mennesker er på flukt, det vil si 1 % av verdens befolkning. Nesten 34 millioner har krysset minst én landegrense, mens nesten 46 millioner er fordrevet i sitt eget land som følge av konflikt eller katastrofe. 26 millioner har status som flyktning etter internasjonal rett. Halvparten av disse er barn (2). Til Sør-Europa kom...

15.09.2020: Enhver lege vil uunngåelig få forespørsler fra familie, venner og bekjente om medisinske råd og behandling av større eller mindre art. I denne artikkelen diskuteres etiske, juridiske og medisinskfaglige aspekter ved slik medisinsk involvering. Her foreslås videre noen vurderinger man bør gjøre før man går inn i en slik behandlerrolle. Som lege innehar man etterspurt kompetanse om noe av det som opptar oss aller mest: vår egen helse. For mange er det en ekstra trygghet å ha en lege i familien eller som nær venn, og de fleste leger har opplevd forespørsler om diagnostikk eller behandling i en...

03.09.2020: Studier viser at det er grunn til å være skeptisk til betydningen av gluten ved glutenintoleranse uten cøliaki. Tiden er moden for å vurdere retten til grunnstønad for disse pasientene. Grunnstønadsordningen er ment for personer som har «nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte» (1). Fordyret kosthold ved diett har de senere årene vært hovedårsak til at personer får innvilget grunnstønad, ifølge en NAV-rapport (2). De siste tre årene har hele 74 % av de nye stønadsmottakerne vært registrert med cøliaki eller annen glutenintoleranse (2). I denne rapporten er det ikke...