10.01.2022: Bedriftsleger og andre i bedriftshelsetjenesten bør engasjere seg mer i hvordan norsk arbeidsliv organiseres. Globalisering og teknologisk utvikling skaper utfordringer for den norske arbeidslivsmodellen. Dette kan i neste omgang få konsekvenser for den norske folkehelsen. I tillegg til å arbeide med det bedriftsinterne arbeidsmiljøet bør bedriftshelsetjenesten engasjere seg i hvordan arbeidslivet organiseres. Fougner-utvalget la i sommer fram sin rapport om framtidens arbeidsliv i Norge (1). Overordnet handler utviklingen om økende globalisering, automatisering og nye måter å organisere...

04.01.2022: Lege og professor Axel Holst (1860–1931) tok i Tidsskriftet nr. 16/1918 til orde for at man måtte utdanne og ansette flere faste epidemispesialister, i tillegg til den ene legen i Norge som allerede jobbet med det. På denne tiden var det vanlig med lokale utbrudd av forskjellige sykdommer, deriblant tyfus, og hvis det skulle bekjempes, måtte det tas på alvor (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 712–3). Om ønskeligheten av at ansætte flere faste specialutdannede epidemilæger. Av Axel Holst, professor i hygiene. Paa en studiereise til Finmarken i 1916 var jeg en dags tid indom Mehavn. Ti jeg hadde...

20.12.2021: Vi trenger mer kunnskap om migrasjonshelse og høyt faglig refleksjonsnivå for å unngå stigmatisering av særlig utsatte grupper. Innvandrerbakgrunn er en selvstendig helsedeterminant, heter det gjerne blant oss som jobber med migrasjonshelse (1). Sammenhengen mellom innvandrerbakgrunn og helse er ulik i de forskjellige innvandrergruppene. Derfor må også effekter av spesifikke tiltak for å forbedre helsetjenestene for disse gruppene evalueres før de settes i verk. Forskere har i flere år bedt om å gjøre systematisk informasjon om innvandrerbakgrunn tilgjengelig i helseregistre. Svaret fra norske...

17.12.2021: Da den nye omikronvarianten eksploderte i Oslo, trykket assisterende bydelsoverlege Tine Ravlo på den røde knappen. Så fikk hun verdens øyne på seg. Pling! Svisj! Ring! Tine Ravlo (36) er overlegen som «alle» vil ha tak i for tiden. Telefonen hennes durer i ett sett, der hun sitter på hjemmekontoret på St. Hanshaugen i hovedstaden. Som assisterende bydelsoverlege i bydel Frogner i Oslo spiller hun en sentral rolle i smittesporingsarbeidet som foregår rundt det mye omtalte omikronutbruddet fra et julebord på Aker Brygge i slutten av november. – Vi hørte om omikron i Sør-Afrika bare noen dager i...

16.12.2021: Legenes rolle i prioriteringssystemet Nye metoder er uklar og dårlig definert, og det mangler åpenhet om deres medisinskfaglige vurderinger. Dette er konklusjoner i en nylig offentliggjort evaluering av ordningen. Nye metoder er et prioriteringssystem som ble innført for spesialisthelsetjenesten i 2013. Ordningen innebærer at alle nye legemidler og enkelte utstyrstyper skal evalueres av Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet. Beslutningsforum, som består av de fire direktørene i de regionale helseforetakene, bestemmer på bakgrunn av evalueringene hvorvidt legemidler og utstyr skal...

13.12.2021: Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg er fornøyd med hvordan landet har klart seg gjennom halvannet år med koronavirus. Nå vil hun begynne å øve på den neste store pandemien. – Å nei, nei, nei. Sånt sier jeg ikke. Det har nettopp klirret i en dørbjelle og kommet en regnjakkekledd kvinne med kattevått hår inn i bakeriet. I kalenderen står det oktober 2021, og Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har i velkomsten fått spørsmål om hun sier «Vel blåst» når hun treffer folk nå som landet er gjenåpnet etter 562 dager med koronaviruspandemi. Hun flirer beskjedent. – Du kan si det. Og...

13.12.2021: Legers utmattelse handler om noe mer enn mangel på tid og ressurser. Det handler om måten vi jobber på. Hva har skjedd med legeyrket? På sykehusene har antallet leger per pasient økt de siste tiårene (1). Likevel virker mange leger utmattede. Fastleger forteller om stor arbeidsbelastning og mange slutter (2). Så mange som en av tre nyutdannede leger i Sverige angir at de sannsynligvis vil slutte å arbeide som leger i løpet av de neste fem årene på grunn av høy arbeidsbelastning, stress og dårlig arbeidsmiljø (3). Det ropes etter mer penger og mer tid (2, 4), men hva om problemet stikker dypere...

10.12.2021: Å ta hensyn til sosioøkonomiske faktorer i helsetjenesten vil gi pasienter likere muligheter til å nyttiggjøre seg helsehjelp. Dette mener de fleste leger i Norge. De viktigste årsakene til sosial ulikhet i helse ligger utenfor helsetjenesten. Inntekt, familiebakgrunn og utdanningsnivå er eksempler på sosiale forhold som har stor betydning for forventet levealder og andre helseindikatorer. Men pasientens sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn kan også påvirke tilgang til helsetjenestene og hvilken behandling man får (1, 2). Tar norske leger hensyn til slike forhold, og er det riktig å...

01.12.2021: Relasjonene våre er viktigere for lange, friske liv enn både røykeslutt, influensavaksine og behandlet hypertensjon. På Sardinia er det spesielt mange hundreåringer. Susan Pinker har sett på de relative bidragene av ulike livsstilsfaktorer på levealderen i befolkningen der (1). Både det å ha gode, nære bånd og det å være sosialt integrert (ha mange løse bånd) viste seg å være viktigere for levealderen enn alle andre livsstilsfaktorer. Vi har lenge visst at stress gjør oss syke. Nå har psykonevroimmunologisk forskning vist hvordan gode relasjoner og gode opplevelser (som frigjør oksytocin...

22.11.2021: Etter at Yaser Sharaf (42) reiste ut på sitt første oppdrag for Leger Uten Grenser, har han ikke sett seg tilbake. Vi står ved bredden av Oslofjorden, en helt vanlig ettermiddag. Stille vann, så vidt brutt opp av små krusninger på overflaten. Grønne bartrær og en åpen himmel. Her kan Yaser Sharaf trekke pusten. Et hjem i Norge, stedet han har 19 kvadratmeter leilighet og personlige eiendeler. Stillhet, avstand og rekreasjon – et par ganger i året. Slik bruker han dagene mellom prosjekter i regi av Leger Uten Grenser på best mulig måte. Det er langt herfra til familien i Kuwait. Det er ikke...

22.11.2021: I en stor, kinesisk studie ga bytte til et saltsubstitutt færre hjerneslag, hjerteinfarkt og dødsfall. Høyt natriuminntak er forbundet med høyt blodtrykk, økt risiko for kardiovaskulær sykdom og prematur død. Randomiserte undersøkelser av saltsubstitutt, der noe av natriuminnholdet er byttet ut med kalium, har vist blodtrykkssenkende effekt. Kinesiske forskere har nå testet saltsubstitutt på harde kliniske endepunkter som hjerneslag, akutt koronarsyndrom og død. Studien er nylig publisert i New England Journal of Medicine (1). I en klyngerandomisert, ikke-blind studie fikk innbyggerne i 300...

08.11.2021: Spanskesyken traff Norge i 1918, og våren 1919 publiserte Tidsskriftet et «Influenza-nummer». Da var vi i tillegg allerede et par år inn i forbudstiden, og «alkoholspørsmålet» ble hyppig diskutert både i Tidsskriftet og andre steder. Nå begynte det også å dukke opp historier om at alkohol kunne beskytte mot influensaviruset. En lege ved Ullevål sykehus innledet temanummeret, utgave 6, med en artikkel om blant annet dette. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 217–21). Influenza – særlig alkoholbehandlingen. Av K. J. Figenschau, Ullevaal sykehus, Kristiania. Som et uveir kom...

08.11.2021: Et opplæringsprogram for sykepleiere ved danske sykehjem førte til en halvering av antibiotikabruk mot urinveisinfeksjoner. I en klyngerandomisert studie ble 22 danske sykehjem randomisert til enten å gjennomføre et strukturert opplæringsprogram for sykepleierne om korrekt bruk av antibiotika eller å fortsette sin vanlige praksis (1). Sykepleiere ble blant annet opplært i hvordan man vurderer uspesifikke symptomer og hvordan man skiller mellom urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri. Rutiner for hvordan denne informasjonen skulle legges frem for ansvarlig lege, ble også gjennomgått. I...

30.09.2021: Erlend Hem, Magne Nylenna, red. Helsespråk 223 s, ill. Oslo: Tidsskriftet Michael, 2021. Pris: åpent tilgjengelig på www.michaeljournal.no ISBN 978-82-92871-77-5 Professoren i hematologi raljerte over vestlendingen som under patologieksamen kikka i mikroskopet og såg «berre prikkar». Han strauk med glans. Det var ikkje synet eller mikroskopet det var noko gale med, det var språket. Han forstod ikkje at det var lymfocyttar han såg. Det er sjølvinnlysande at skal du lære deg hematologi, må du lære deg kodesettet for hematologi. Det er også sjølvinnlysande, men nettopp derfor også skjult for dei...

27.09.2021: Hvilke erfaringer har ungdom gjort seg under koronapandemien? Covid-19-pandemien har synliggjort at smittevern kan ha andre konsekvenser enn bare smitteverneffekten. Mange har løftet fram de sosiale og psykiske belastningene som barn og unge utsettes for. Vi trenger kunnskap om ungdommers liv og hvordan disse påvirkes i kriser for å kunne iverksette og evaluere tiltak på tvers av sektorer lokalt og nasjonalt. Å etablere en infrastruktur for overvåking og evaluering tar tid og kan ikke utsettes til krisen rammer. Data for krisehåndtering må basere seg på etablerte system for datainnhenting...

21.09.2021: Pasientrapporterte erfaringer: Hva vil vi vite, hva får vi vite – og hva bruker vi svarene til? Pasienters og pårørendes erfaringer er viktige supplement til andre kvalitetsindikatorer i helsevesenet (1). Et søk i PubMed på «Patient-reported experience outcomes» viser en eksponentiell økning i antallet artikler med dette temaet de siste ti årene. I Norge var man tidlig ute (2), og på Folkehelseinstituttets hjemmesider finnes en rekke skjemaer som kan benyttes til å undersøke pasienters og pårørendes erfaringer (3). Resultatene viser at norske pasienter og pårørende i store trekk er fornøyd (4...

10.09.2021: Bedre støtteordninger må til for å gi sårbare pasientgrupper nødvendig tannbehandling. Tannhelse er en viktig del av den fysiske helsa. Selv om befolkningens tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2), har enkelte grupper fortsatt større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette gjelder blant annet barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med psykisk lidelse eller rusavhengighet. Sistnevnte gruppe har dårligere tannhelse enn befolkningen for...