23.10.2023: Klodens gjennomsnittstemperatur ligger mer enn én grad høyere enn den gjorde før den industrielle revolusjonen. Hva gjør det med helsen vår? Helseeffekter av klimaendringene handler i stor grad om at nye regioner rammes av utfordringer som er kjent fra andre deler av verden, eller at kjente utfordringer blir langt større enn de har vært. For mange kan dette virke diffust, og det kan være vanskelig å forstå de globale klimaendringenes konsekvenser for enkeltindividet. Denne kronikken gir en oversikt over noen av de viktigste effektene av klimagassutslipp og forurensning på helsen, noe jeg også...

23.10.2023: I Tidsskriftet nr. 17/2011 skrev Gunnar Kvåle og medarbeidere en artikkel om vår tids største helsetrussel, nemlig klimaendringene. Du finner hele artikkelen og litteraturlista her, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1670–2). Klimaendringer – vår tids største helsetrussel Gunnar Kvåle, Lars Thore Fadnes, Morten Tryland, Lasse Pihlstrøm Klimaendringene utgjør en alvorlig helsetrussel. Det er fortsatt mulig å redusere skadene på liv og helse dersom verdenssamfunnet samler seg om effektive tiltak slik at CO 2-utslippene reduseres raskt og betydelig. Mange av tiltakene vil...

23.10.2023: God helseovervåkning er en forutsetning for å vurdere om Norge beveger seg i riktig retning for å nå målene i den globale og nasjonale strategien for ikke-smittsomme sykdommer. Ikke-smittsomme sykdommer ( non-communicable diseases, NCD) er en betegnelse Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2011 ga til en gruppe sykdommer som har felles årsaker. Begrepet omfatter hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og kreft. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere sykelighet og for tidlig død (før fylte 70 års alder) av disse sykdommene med 25 % innen 2025 og 33 % i perioden 2015–2030 i tråd...

19.10.2023: Klimaendringer, naturmangfoldskrisen og forurensningskrisen erkjennes som globale kriser. Det er håp om at helsekonsekvensene blir mindre om vi ikke ser krisene hver for seg. Utnyttelsen av jordas ressurser har ført til en nesten ubegripelig fremgang for menneskeheten de siste århundrene. Vurdert etter praktisk talt alle globale helseindikatorer, herunder forventet levealder, spedbarnsdødelighet, andelen som lever i ekstrem fattigdom og andelen som kan lese og skrive, befinner menneskeheten seg på en historisk topp. Samtidig er situasjonen motsatt for alt annet liv på jorda (1). Dyrs...

17.10.2023: Som enkeltindivid kan man lett bli oppgitt over hvor liten innflytelse man har på håndteringen av globale katastrofale klimaendringer. Å spise plantebasert er imidlertid et helt konkret og enkelt tiltak alle kan gjøre, og samtidig fremmer det folkehelsen. De mye omtalte kostholdsrådene Nordic Nutrition Recommendations 2023 ble publisert denne sommeren (1), og Miljødirektoratet har også oppdatert rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030 (2). I begge disse trekker man fram matproduksjon som en vesentlig kilde til klimagassutslipp, og førstnevnte siterer FNs klimapanels estimat som angir at disse...

09.10.2023: Flertallet av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer er ikke utarbeidet etter internasjonalt anerkjente standarder for troverdighet. Faglige retningslinjer er essensielle verktøy for implementering av kunnskapsbasert praksis. I Norge er Helsedirektoratet den eneste aktøren som har et lovfestet mandat til å utvikle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten. Internasjonalt er det laget standarder for metodologisk utvikling av troverdige retningslinjer, som Helsedirektoratet har innarbeidet i sitt rammeverk for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. I...

26.09.2023: Etter lov om svangerskapsavbrudd av 1978 har man erfart et skifte i indikasjon, aldersfordeling og innvilgelse av nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. De siste årene har aborttallene vært historisk lave, og antallet nemndaborter går ned i takt med totalraten (1). I dag har de fleste begjæringer om svangerskapsavbrudd etter tolvte uke bakgrunn i påvist fosteravvik hos gravide i aldersgruppen 30–34 år (2). Av disse begjæringene er det svært få som avslås i nemnd. Innvilgelsesprosenten var 97,3 % i 2022 (2). I 45 år har lov om selvbestemt abort vært viktig for kvinnehelse generelt og...

04.09.2023: Som lege i spesialisering møter jeg jevnlig pasienter fra marginaliserte grupper. Likevel har jeg hatt svært få, om noen, forelesninger om diskriminering, rasisme og annen systematisk forskjellsbehandling i studiet som kunne ha forberedt meg på dette. Ubevisste fordommer og ulik behandling av pasienter ut fra blant annet hudfarge, kjønn, seksuell legning og språk er en viktig kilde til uhelse i disse gruppene (1). Likevel har det i svært liten grad vært tema på medisinstudiet, i hvert fall ikke i Oslo, der jeg studerte. Studenter burde i større grad lære hvordan implisitte og ofte ubevisste...

29.08.2023: Det finnes knapt et forskningstema i medisin som kan klare seg uten god kvalitativ forskning og teoretisk velfundert kvalitativ analyse. Tradisjonelt har kvantitative forskningstilnærminger stått sterkt i medisinen. Disse metodene har sin styrke i evnen til å måle og kvantifisere fenomener, teste hypoteser, generalisere i statistisk forstand og etablere statistiske assosiasjoner og årsakssammenhenger. Kvalitativ forskning kan selvsagt ikke gjøre noe av dette. Men den kan brukes til en hel del annet som medisinen ikke kan klare seg uten. Selv i sin enkleste form kan kvalitative analyser føre...

21.08.2023: Alle kommuner er lovpålagt å ha en kommuneoverlege (1). Denne skal være en medisinskfaglig rådgiver opp mot alle sektorer og virksomheter i kommunen og har en viktig koordinerende rolle i kommunens dialog med fastlegene. I tillegg har kommuneoverlegen særskilte oppgaver fastsatt i smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og lov om tvungent psykisk helsevern (2). Samtidig bestemmer kommunene selv organiseringen av kommuneoverlegefunksjonen. Stillingsstørrelse, plassering i organisasjonen og oppgaver varierer. Kommuneoverlegene ble en sentral ressurs for smittevern og...

19.07.2023: Hvordan vil helse og helsesektoren påvirkes av klimaendringer, og hvordan kan helsepersonell bidra i responsen? Legestudenter ved Universitetet i Oslo kan lære om dette i et nytt toukerskurs. Det er et stort behov for å integrere klima og bærekraft bedre i utdanningen av leger. De fire medisinske fakultetene har i liten grad systematisk undervisning om klima og bærekraft i dag (1). Helsedirektoratet konkluderte nylig med at tiltak for økt kompetanse blant ansatte og ledere er nødvendig for omstilling til en bærekraftig lavutslippshelsesektor i tråd med de norske klimaforpliktelsene på...

14.07.2023: Å spise mindre kjøtt er et enkelt tiltak som kan gi store gevinster for både folkehelse, klima og bærekraft. Her kan vi som helsepersonell bidra. Det er bred faglig enighet om at redusert kjøttforbruk er gunstig både for helse og miljø (1–8). Vi som jobber i helsevesenet bør derfor jobbe for et grønnere kosthold. Dette kan bli et viktig bidrag til de klimaforpliktelsene som norsk helsevesen har tatt på seg etter klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (9). Stadig flere fagmiljøer og myndigheter anerkjenner at kostholdet er viktig både for kloden og for hver enkelt av oss. På sikt må våre matsystemer...

29.06.2023: Debatten om ultraprosessert mat og de nye nordiske ernæringsanbefalingene gjør at mange spør seg om hvor mye kausalkunnskap (evidens) som kreves før myndighetene kan gi befolkningen spesifikke kostråd. Nasjonale kostråd skal bidra til å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer og til god helse- og ernæringsstatus i befolkningen. Siden flere prospektive kohortstudier har vist at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og fedme, type 2-diabetes samt hjerte- og karsykdom (1), er det mange som lurer på hvorfor de nye nordiske ernæringsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations (NNR)...

26.06.2023: Arne Orvik Organisatorisk kompetanse Innføring i faglig ledelse, samhandling og kvalitetsforbedring. 3. utg. 405 s., tab., ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2022. Pris NOK 699 ISBN 978-82-02-71353-9 Når ei bok av dette slaget kjem ut i si tredje utgåve, er det eit teikn på at ho har stått sin prøve for lesarkretsen. Dette er såleis ei robust bok, både i omfang og innhald. Forfattaren skriv at boka er laga for helsefagstudentar på bachelornivå. Det stussar eg litt over. Eg meiner ho er i største laget for desse studentane, særleg fordi dei må supplera med litteratur innanfor helsepolitikk...

26.06.2023: Når National Health Service fyller 75 år i sommer, har det siste året vært dominert av de frykteligste meldinger fra den engelske helsetjenesten. I nyheter fra England har vi lest at opp mot 500 pasienter dør unødig hver uke, at folk dør i ambulanser mens de venter på plass i overfylte akuttmottak, og at pasienter som er akuttinnlagt, ikke får tilstrekkelig tilbud om mat. Streiker blant leger, sykepleiere og ambulansepersonell har heller ikke gjort situasjonen lettere. Vi kan starte med begynnelsen og den radikale reformen som bidro til at britene fikk sin heldekkende nasjonale helsetjeneste,...

01.06.2023: Det er et økende gap mellom antall tilgjengelige organer og antall pasienter som har et presserende behov for transplantasjon, og de siste fem årene har mange dødd i organkø. Norge trenger en nasjonal organisering av donasjonsvirksomheten. Norge har historisk vært et foregangsland innen organtransplantasjon, både i skandinavisk og i europeisk sammenheng (1). Bare to år etter den første nyretransplantasjonen i Boston utførte Efskind og Mathisen den første nyretransplantasjonen i Norge i 1956, og i 1969 var et norsk transplantasjonsprogram etablert. Den første norske hjertetransplantasjonen...

30.05.2023: Den kraftige økningen av gonoré blant unge heteroseksuelle er bekymringsfull. For å få snudd denne trenden bør leger oppdatere sin kunnskap om infeksjonen, behandlingen av den og nødvendige smitteverntiltak. Ikke siden tidlig på 1980-tallet er det meldt så mange tilfeller av gonoré som i 2022. Folkehelseinstituttets årsrapport viser en tidobling av tilfeller blant kvinner de siste ti årene, og det rapporteres nå om flere tilfeller blant kvinner enn blant heteroseksuelle menn (1). Viktigheten av kondombruk i møte med ny partner har lenge blitt underkommunisert, ettersom mange unge kvinner i dag...

29.05.2023: Niels Lynøe, Anders Eriksson Skakvåld 261 s., tab., ill. Stockholm: Fri tanke, 2023. Pris SEK 240 ISBN 978-91-89526-48-8 «En ny vetenskaplig sanning vinner inte anhängare genom att övertyga motstånderna med sanningens ljuskraft, det sker snarare därför att motstånderna så småningom avlider och att en ny generation som vant seg vid den nya sanningen växer fram.» Dette sitatet av den tyske kvantefysikeren Max Planck avslutter boka – bare etterfulgt av: «Vi får hoppas att vi inte ska behöva vänta så länge». Dette er forfatternes perspektiv. Niels Lynøe og Anders Eriksson er nestorer i den svenske...

29.05.2023: Kunstig intelligens har mange anvendelsesområder, men kan det også hjelpe oss med etiske spørsmål? En pasient skal innlegges for et kirurgisk inngrep og får spørsmål om hen ønsker resuscitering (hjerte-lunge-redning, HLR). Hen konsulterer kunstig intelligens for å klargjøre spørsmålet for seg selv. Verktøyet sammenligner personlige data som alder, helsestatus og verdier med en stor gruppe pasienter som har tatt stilling til spørsmålet. Maskinen melder: «Pasienter som ligner deg med henblikk på disse kjennetegnene, ville velge resuscitering i 30 % av tilfellene, forutsatt at overlevelse til...

08.05.2023: Medisinsk overaktivitet er en forutsigbar følge av måten helsetjenesten er organisert på. Innser man ikke det, vil sløsingen aldri ta slutt. Stefán Hjörleifsson og Linn Okkenhaug Getz publiserte nylig en viktig lederkommentar om sløsing i helsetjenesten (1). De har utvilsomt rett i at det foregår mye medisinsk overaktivitet som kan være til skade for pasientene, som koster penger og som bidrar til å undergrave vår solidariske, skattefinansierte helsetjeneste. Men de gir ingen analyse av politiske årsaker til overaktiviteten. Jeg vil peke på noen drivkrefter på systemnivå. Innsatsstyrt...

08.05.2023: I dagens mediebilde blir alternativ behandling koblet til ulike helserelaterte aktiviteter som sjamanisme, estetisk medisin og helsebloggeres virksomhet, der ansvar, plikter og rettigheter varierer mye. Hva ligger i begrepet alternativ behandling? Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet har som samfunnsoppdrag å bidra med kunnskap om hvordan alternativ behandling eventuelt kan være til hjelp ved helseplager og sykdom i den norske befolkningen (1). I denne kronikken ønsker vi å bidra til...

26.04.2023: Tidsskriftet har også i år delt ut priser for beste artikler og årets fagfellevurderer. Prisene ble delt ut på Tidsskriftets årlige møte for faglige medarbeidere, som i år ble avholdt 29. mars på Legenes hus i Oslo. Beste originalartikkel Medisin- og forskerlinjestudent Hanna Søli Ottesen og medarbeidere vant pris for beste originalartikkel 2022 for artikkelen Keisersnitt blant utenlandsfødte kvinner med ulike utdanningsnivåer (1). Ved hjelp av koblede data fra Medisinsk fødselsregister og Statistisk sentralbyrå undersøkte de sammenhengen mellom mors fødested, utdanningsnivå og risikoen for...

20.04.2023: Hvordan kan vi best støtte våre kolleger i land der myndighetene setter seg over det etiske rammeverket for leger? Den annen verdenskrig viste oss at legeprofesjonen trenger et etisk rammeverk som står over landenes egne lover. Verdens legeforening (World Medical Association) ble opprettet i 1947 som en reaksjon på forbrytelser mot menneskeheten der også leger hadde vært delaktige. Grunnerklæringene i foreningen har forandret seg lite og er et etisk fundament for leger i hele verden. Tidsskriftet har tidligere publisert historier fra Tyrkia, Europas ytterkant (1). Vi blir påminnet om at i vårt...

20.04.2023: I den tyrkiske legeforeningen er sentralstyret med generalsekretær anklaget for terrorvirksomhet. Samtidig er presidenten i foreningen fratatt sentrale rettigheter mens hun venter på at egen ankesak kommer opp. Det er ikke utelukkende våre frihetsidealer, nasjonalflaggets farger og vår konstitusjon vi har fra opplysningstidens hjemland, Frankrike. Maktfordelingsprinsippet etter filosofen Montesquieu (1689–1755) er dypt forankret i de fleste demokratier, blant annet vårt eget. Han delte inn statsmakten i tre sektorer: den lovgivende (parlamentet), den utøvende (regjeringen) og den dømmende...